Stian Fyen, ANB

stian.fyen@anb.no

Åtte timers arbeidsdag. Fem uker ferie. Rause pensjonsordninger. Alt dette er velferdsordninger som er kjempet fram av fagforeningene gjennom årene.

Likevel stuper fagforeningsgraden, og en stadig mindre andel av arbeidsstyrken er med i en fagforening. I dag er andelen på litt over 50 prosent. Nå mener YS-forbundet Negotia at vi bør vurdere å være strengere med de uorganiserte, og ikke la de få de samme gevinstene av mange år med fagforeningskamp som de som har betalt medlemskontingenten.

• Renholder Inger Synnøve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon

Avtalefestet pensjon

– Likebehandling er et innarbeidet prinsipp i Norge som også gjør seg gjeldende innen lov og avtaleverk. Det ønsker vi nå å utfordre gjennom å si at de som er med på laget og finansierer fagforeningene gjennom kontingenten bør stå igjen med en tydeligere gevinst, sier forbundsleder i Negotia, Arnfinn Korsmo, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Et eksempel han trekker fram er avtalefestet pensjon (AFP), som snart skal evalueres.

– AFP er et eksempel der avtalefestede rettigheter følger de som er regulert av avtalen, enten det er en bedrift der alle er organiserte eller ikke. Spørsmålet er om vi bør gå enda lenger, sier Korsmo.

«Samme uansett»

Han tegner et bilde av et arbeidsliv i rask endring, med digitalisering, teknologiutvikling og globalisering som sterke pådrivere, og mener det ikke bør være noen selvfølge at arbeidstakere som velger å stå utenfor det organiserte arbeidslivet bør få de samme fordelene som organiserte arbeidstakere.

Korsmo mener det vil presse fram en ny debatt om alle skal få være med når fagforeningene framforhandler nye ordninger.

– I YS’ arbeidslivsbarometer spør vi årlig arbeidstakere om hvorfor de er organiserte eller ikke. Flertallet av de uorganiserte svarer at de oppnår samme vilkår uansett. Er det ikke da rett og rimelig at de som står i kampen føler at de får noe igjen for det? sier forbundslederen. (ANB)

• Følg oss på Facebook