ANB

En ny undersøkelse avdekker tydelige bransjeforskjeller når det kommer til ansattes innflytelse på jobben (SE LISTA NEDERST I SAKEN).

– Når det gjelder medbestemmelse og samarbeid, eksisterer til dels enorme forskjeller i norsk arbeidsliv. Vi har alt fra flate strukturer og åpne dører til stramme hierarkier der all makt samles på toppen. Dersom du er opptatt av å bli hørt på jobb, er det ikke alle arbeidsplasser som passer like godt for deg, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.

I den årlige målingen Norsk Ledelsesbarometer har nesten 3.300 mellomledere blitt bedt om å gi karakter på den innflytelsen de har på jobben sin, fra 1 til 5. Samlet sett svarer litt under halvparten av ledere med personalansvar – 45 prosent – at de har stor grad av innflytelse (4-5) på styring og organisering.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Høyt under taket

Hele 80 prosent av de spurte i barnehagesektoren, 60 prosent av dem som jobber i organisasjonslivet og 56 prosent i IKT- og mediebransjen oppgir at de har stor innflytelse og påvirkningskraft.

– I disse bransjene er det jevnt over ganske høyt under taket. Selv om det selvsagt er forskjeller på arbeidsgivere også her, kan vi si at dette er bransjer der selvstendige og engasjerte medarbeidere og mellomledere har ganske gode arbeidskår, uttaler Ingvartsen.

Medbestemmelsesgraden er under gjennomsnittet i handel-, service- og reisebedrifter (37 prosent), bygg- og anleggssektor (35 prosent) og vekst- og attføringsbransjen (27 prosent). Helt i bunn av innflytelsesskalaen finner vi prosessindustrien (16 prosent) og olje-, gass- og rederisektor (15 prosent).

– At industriarbeidsplasser kommer så dårlig ut er skuffende og overraskende. Det var nettopp i industrien at den norske samarbeidsmodellen i sin tid ble utviklet og etablert. Nå er det bare å konstatere at mange bedrifter her har forlatt disse prinsippene til fordel for mer autoritære styringsformer. Jeg tror det vil vise seg å være uklokt, sier Audun Ingvartsen.

• Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Mer makt til toppledelsen

Det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som har utarbeidet Norsk Ledelsesbarometer for Lederne. Forsker Eivind Falkum i AFI peker på en Fafo-undersøkelse fra 2009 der 57 prosent av ledere med personalansvar oppga at de hadde stor innflytelse på sin arbeidsplass.

– Når andelen med stor innflytelse synker med 12 prosentpoeng, er dette et tegn på at det har skjedd en omfordeling av makten i norsk arbeidsliv. Makten konsentreres i toppledelsen og administrasjonen på bekostning av de som sitter nærmere kjernefunksjonene i virksomheten, uttaler forskeren.

Falkum forteller videre at utenlandskeide virksomheter har en sterkere konsentrasjon av makt i toppledelsen enn norskeide selskaper. Også størrelsen på arbeidsplassen har mye å si for fordeling av makt og innflytelse. Jo større virksomheten er, desto mindre har du å si med mindre du sitter i toppledelsen. (ANB)

• Følg oss på Facebook

INNFLYTELSE I NORSK ARBEIDSLIV

1. Barnehage 80 prosent

2. Organisasjoner 61 prosent

3. IKT og media 58 prosent

4. Offentlig virksomhet 56 prosent

5. Luftfart 46 prosent

6. Energi og elektro 41 prosent

7. Fiske og havbruk 38 prosent

8. Handel, service og reise 37 prosent

9. Bygg og anlegg 35 prosent

10. Bryggeri og næringsmiddel 29 prosent

11. Vekst og attføring 27 prosent

12. Annen industri 27 prosent

13. Mekanisk industri 24 prosent

14. Prosessindustri 16 prosent

15. Olje, gass og rederi 15 prosent

Norsk Ledelsesbarometer er en rapport som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av organisasjonen Lederne. Barometeret er gjennomført for niende år på rad, og har til hensikt å kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere.