EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Nav mottok i fjor 54.000 klager fra brukere som hadde fått avvist søknader om ytelser. Hele 42 prosent av disse klagene førte til at vedtaket ble omgjort i første klageinstans, Nav Forvaltning. Andelen er så stor at en rapport fra Sintef antyder at det går for fort i svingene. Forskerne advarer overfor Aftenposten om at mange ikke orker å ta kampen det er å klage. Dermed kan det true rettssikkerheten til de svakeste.

Les Sintef-rapporten Omgjøring av vedtak i Nav og Trygderetten - omfang og årsaker (pdf)

– For rask saksbehandling kan føre til at mennesker blir avhengig at Navs tjenester lengre enn nødvendig, sier Kathrine Haugland Martinsen, som sitter i Fellesorganisasjonens ledelse og leder Profesjonsrådet for sosionomer.

– Du skal også ha forholdsvis mye ressurser for å orke å klage på manglende oppfølging eller avslag på søknader. Det kan føles helt uoverkommelig.

Nav ga selv Sintef i oppdrag å finne ut hvorfor så mange vedtak ble omgjort i første klageinstans. Nå må de svare på påstander om forsert saksbehandling og brudd på forvaltningsloven.

– Avslagsprosenten vår er lav, men jeg vil ikke si at det er for lett å avslå. Den vurderingen synes jeg er søkt. Vi har fire millioner vedtak i året, så er det 54.000 som klager. Det er ikke unormalt høyt, sier ytelsesdirektør i Nav, Kjersti Monland, til Aftenposten.

FO: – Måltallene kan bli i sentrum i stedet for brukerens faktiske behov

TENK SJØL: - Vi sosialarbeidere må ikke la oss presse til å la måltall styre hva som er fokuset vårt. Reflekter kritisk over egen praksis, sier Kathrine Haugland Martinsen

Ylva Seiff Berge

Kathrine Haugland Martinsen kjenner godt igjen hovedfunnene slik de oppsummeres i torsdagens Aftenposten.

– Den formen for målstyring, telling og rapportering som vi ser i Nav fremmer ikke godt sosialfaglig arbeid, sier Martinsen.

Sintef påpeker hvordan velbegrunnede klager stjeler verdifull tid, både for ansatte og brukere.

– Medlemmene våre forteller om hvordan tiden blir spist opp til å rapportere i stedet for å faktisk kunne jobbe tett sammen med den enkelte bruker i hans eller hennes endringsarbeid, sier Martinsen.

– Målstyringa bommer

Måleverktøyene Nav har brukt i sin tiårige historie klarer ikke å fange opp hva som er godt og vellykka oppfølgingsarbeid, advarer Martinsen.

– Som fagperson blir man hele tiden presset til å prioritere oppgaver som man nødvendigvis ikke vurderer vil hjelpe den en er satt til å hjelpe. De ansattes tid spises opp av at man føler seg tvunget til å gjøre mer av det en blir målt på, istedenfor det som fører til kvalitativt bedre tjenester. Vedtak i seg selv blir målet, ikke hva vedtaket kan gjøre for brukeren.

Tresifret antall brukere per saksbehandler

Ikke sjelden har Nav-ansatte, ifølge sosionomlederen, et tresifret antall brukere de skal følge opp. Altfor mange, mener Martinsen. FOs resept er, som for barnevernet, å innføre bemannings- og kompetansenorm i Nav.

Muligheten til å drive godt sosialfaglig arbeid på Nav, avhenger av kontorets størrelse, om det har en eller to ledere, og ledelsens kompetanse. Det antyder en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet som kom i april.

Les mer: Nav-kontorene: Trivsel og fagutøvelse varierer sterkt (fontene.no 28.4.2016)

Kathrine Haugland Martinsen slutter seg til konklusjonene fra Vågeng-utvalget og den nye Stortingsmeldingen om Nav. De framhever at hvert Nav-kontor bør få økt myndighet, med større frihet til å utøve faglig skjønn, fleksibilitet og færre tellekanter.

Les mer: Nav og arbeid har skilt lag, mener ekspertutvalg (fontene.no 9.4.2015)

Martinsen oppfordrer sosionomene og de andre ansatte i Nav om å gi innspill til FO med konkrete eksempler fra hverdagen, hva de politiske føringene og påleggende faktisk gir av konsekvenser.