Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Han har spilt trommer siden han var 7 år. I time etter time etter time. På ett tidspunkt er gutterommet fylt opp til randen. En seng og 13 trommer. Midt i sitter unge Hansa og øver. Og øver og øver og øver. Hver dag, med stiften «skrudd ned» i LP-platen og volumet på full guffe. Stiften må ikke hoppe. Musikken må høres gjennom trommeslagene. Det er ennå et stykke fram til Frank Zappas tribute-band.

– Jeg er mine foreldre evig takknemlig. Aldri en klage på tromminga mi. At de holdt ut. Det beundrer jeg dem for. Det gikk ikke akkurat stille for seg. Hans-Christian Gabrielsen rister litt vantro på hodet.

Industriens mann

Hans-Christian Gabrielsen har gått fra å være forbundssekretær i Fellesforbundet til 2. nestledervervet i LO. Treforedlingsindustriens mann har jobbet lenger i fagbevegelsen enn i industrien. 17 år i Fellesforbundet mot 11 år som prosessoperatør hos Tofte på Hurum. Hans gamle arbeidsplass er i hardt vær om dagen. Overskriftene forteller at nå stenges dørene, der det har vært fabrikk i 113 år. Svenskeide Södra Cell har bestemt at de ikke får nok penger, og vil ikke selge. Det er tunge dager for de gamle arbeidskameratene. De går inn i ferien uten å vite hva som skjer når løvet faller fra trærne. For Hans-Christian Gabrielsen har denne nedleggelsen en ekstra dimensjon. Han kjenner dem det angår personlig. Han leter etter flere steiner å snu.

I bestefars hus

Bestefar Thorleif gikk på ski med Håkon Lie på Sørmarka. Han lagde takstein på Eternit-fabrikken, var Ap-mann og satt i herredsstyret i to perioder. Hans-Christian slekter visst mest på ham, selv om det er oldefedrene han er oppkalt etter. Som ung tillitsvalgt fra Tofte fikk han selv høre Einar Gerhardsen fortelle om arbeiderbevegelsens historie på Sørmarka. Ap-mann ble han også, og satt to perioder i Røyken kommunestyre.

Men det er bestefar Kristofers hus i «Kinabyen» på Slemmestad som er blitt hans. Det kaltes slik, fordi det var så trangbodd. Tomta er på tre mål.

– Nå orker jeg ikke se på den overgrodde skråninga lenger. Den har ligget der i et par år, siden jeg satte opp garasjen. Han har nok å fylle sommeren med. Han skal jo rekke å fiske makrell i Oslofjorden også.

Trommesolo

Skarptromme i skolekorps er begynnelsen. Sju år gammel og aspirant. Det skal bli flere trommer. Han har fremdeles kvitteringen på sitt første trommesett, fra 1979, et avrevet A4-ark. Prislapp 3.000 kroner. Inntekten kommer fra avisbudjobb, men far bidrar også. 12 år gammel blir han spurt av de store gutta – de på 13 – om han ville være trommis og starte band. Gjett om! De starter punkeband med et navn som ikke egner seg på trykk. Han er ingen smågutt lenger, men høy og mørk. Allerede nå nærmer han seg to meter over havet.

Gutta øver i et uthus utenfor folkeskikken.

– Vi gjorde vårt beste for å få nedsatt hørsel.

Krutt under overflata

Ordtaket «Stilleste vann har dypest grunn» kan være et bilde på Hans-Christian Gabrielsens natur. Han beskrives som like grundig og seriøs som en offentlig utredning.

Med sine 1,96 cm over bakken synes han det kan bli litt mye om han slår i bordet og hever stemmen. Han er vant til å bli hørt likevel. Dessuten syns han ikke noe om å snakke i overskrifter.

Men de som kjenner Hansa – kallenavnet henger igjen fra barnsben – skjønner ikke helt karakteristikken. Hansa er morsom og kjapp i replikken, med energi og temperament. En populær toastmaster som alltid er godt forberedt.

I juli fylte han 46 år. Løve og ildtegn med temperament. Antydningen til utålmodighet i stemmen, når han skal forklare hvorfor konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen ikke automatisk fører til oljeutvinning. Det der med torskens fødestue er overdreven argumentasjon. Begge parter har skarpe kanter i denne saken. Øynene en anelse mørkere enn de allerede er. Er det noe han ikke får til, kan det gå utover en vegg.

– Jeg kan være eksplosiv, men det er sjelden, innrømmer han.

Savner industribyggerne

På det nyinnflytta kontoret i Folkets Hus henger et maleri av hans gamle arbeidsplass på Tofte. Han fikk det med på flyttelasset fra forbundet. Maleren er svensk og heter Henry Bjur.

– Han var skiftmekaniker sammen med oss på Tofte.

Hjemme i stua ringer telefonen jevnt og trutt, fra journalister, politikere og Tofte. Er det noe mer som kan gjøres? Hva skal til for å få Södra Cell til å selge? Fins det høyere bud? Gabrielsen gnir fingrene over øynene. Tja, han kan jo ta noen telefoner. Men kan ikke love noe. I mars mente svenskene at det var overproduksjon i Europa, nå vil de legge ned Tofte for å bygge opp i Sverige. Han blir matt og skuffet over at det er så få industribyggere i landet.

– Jeg er skuffa over kapitalistenes profittmaksimering. De som startet industrien i Odda og Årdal tenkte langsiktig og var samfunnsbyggere. Vi kan ikke bare ha folk som Stein-Erik Hagen, alt han tar i blir til potetgull. Vi har vannkraft, gruvedrift, havbruk, mineraler, skog – en fornybar ressurs. Å bruke skogen som råstoff er framtidsretta. Cellulose er etterspurt. Det er grønt karbon. Flydrivstoff er bare én av mulighetene.

Dette kan han snakke lenge om. Og om alle omstillingene og nedleggelsene LO og forbundene jobber med nesten hver dag – uten at det står i avisene eller på nett. Det jobbes intenst og lenge.

Zappatime

På loftet i den gamle fabrikkbygningen ved Åroselva møtes en gjeng på åtte. Noen profesjonelle, noen mer hobbymusikere. Det har vært danseband, nerdete jazz og musicals for trommeslager Hansa. Ideen til et rent «Frank Zappa-band» kom etter at noen av musikerne hadde øvd inn musikaloppsetninger i flere år. Mye øving, få visninger. Zappas musikk kan spilles til evig tid. «Zappatime» ble dannet i 2010.

– Du vet det at det er trommeslageren som kommer først og går sist i et band? Ikke som vokalisten: «Er dere ikke klare?» og «Jeg hører ikke stemmen min»…

Politikk og musikk

Lokalpolitikeren ergrer seg fremdeles over at Høyre, sammen med Frp, KrF og bygdelista, fikk flertall for å selge E-verket. De dannet et kommunalt eiendomsselskap som eier skoler, barnehager og idrettshaller.

– På siden av kommunens økonomi. Det gjør meg fremdeles sint.

Nå står høstens valgkamp for døren. Det er ikke tvil om hvor Gabrielsen står. Livet som LOs 2. nestleder er spennende. Han lærer noe nytt hver dag. Hansa håper bare at tiden strekker til for å være litt trommis samtidig. Han skal i hvert fall være med når «Zappatime» blir oppvarmingsband for Frank Zappas gamle musikere, «The GrandMothers of Invention», under Zappaunion i november. De spiller på Cosmopolite i Oslo.

– Du kommer ikke nærmere originalen enn det.

For øvrig er Hans-Christian Gabrielsen lei av spørsmålet om han er LOs leder om fire år.