Frykter for gods-togenes framtid
Norge står i fare for å bli et land uten godstrafikk på jernbane, advarer NHO Logistikk og Transport.
Krymper: Så langt har ikke CargoNet ønsket å opplyse hvor de kutter i sitt rutetilbud, men det er sikkert at det blir færre slike godstog fra midten av desember. På fire av de seks strekningene selskapet trafikkerer, blir tilbudet redusert.
CARGONET/pressefoto
«Godstransporten på bane, med dagens rammebetingelser (er) ikke økonomisk bærekraftig.»
«Samlet omsetning i næringen i 2017 var på omkring 1.200 millioner, mens driftsresultatet var på omkring minus 90 millioner. Gitt dagens rammevilkår regner vi dette som et normalår.»
«Den bedriftsøkonomisk rasjonelle løsningen er hel eller delvis avvikling av driften i disse foretakene for å unngå ytterligere tap.»
• Riksrevisjonen: Solvik-Olsen bruker milliarder på ulønnsomme veier på bekostning av sjø og bane
– Krise! Det er krise!
Dette er formuleringer i et brev fra NHO Logistikk og Transport til Samferdselsdepartementet.
– Krise! Det er krise! Hvis vi fortsatt ønsker gods på bane i Norge, må det handles nå. I første omgang er det behov for en statlig støtteordning på 200 millioner kroner i året, understreker Are Kjensli.
Han er administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport, som organiserer transport-, logistikk- og spedisjonsbedrifter og bedrifter innen havne- og terminaldrift i Norge.
31. august kunne Dagsavisen opplyse at den største transportøren av gods på jernbane, CargoNet, må kutte hardt i både antallet årsverk og rutetilbudet sitt på grunn av store økonomiske utfordringer. Kuttene, som trer i kraft i desember, kan føre til at store mengder av godset til både PostNord, Schenker og Posten Bring blir overført fra jernbane til lastebil. Det er stikk i strid med hva som har vært politikernes mål helt siden 1990-tallet, og som også er sittende regjerings politikk. I Jeløyaerklæringen sier regjeringen at den vil følge opp «ambisjonen om å overføre 30 prosent av gods over 300 kilometer fra vei til sjø og bane innen planperiodens utløp.»
– Tapt penger i mange år
Bane NOR opplyser at det er seks godstogselskaper i Norge i dag. Fire av dem driver med lokal og/eller veldig spesialisert transport, som frakt av malm. Dermed er det i realiteten bare to selskaper som avlaster lastebilene ved at de frakter containere med ulike typer varer og produkter. Dette er nevnte CargoNet og Green Cargo Norge, som kom inn på det norske markedet i 2016 da Cargo Link kastet inn håndkleet på grunn av manglende lønnsomhet.
– Næringen har tapt penger i mange år. Problemene begynte i 2008 da infrastrukturen begynte å svikte og forsinkelsene ble større. Det førte til at tilliten begynte å dale hos de største kundene, Posten Bring, PostNord og Schenker, forteller Kjensli.
Med det var veien kort til mer transport av gods på vei, også på grunn av den knallharde konkurransen på pris, som bare har tilspisset seg med stadig flere utenlandske aktører på veiene.
Regjeringen har svart med å pøse store summer inn i jernbanen, og også varslet at nye milliarder til infrastrukturtiltak vil komme i form av en godspakke på nær 18 milliarder kroner.
– Det er flott, sier Kjensli, men det vil ta mange år før vi ser resultatene av dette.
• CargoNet kutter i tog og ansatte – 20 prosent mister jobben
– Dermed dør kua
– Dermed dør kua mens gresset gror. CargoNet hadde ikke noe valg lenger. De måtte gjøre noe. Green Cargo er et svensk selskap. Hvor lenge vil de akseptere at de taper penger i Norge? Jeg tror ikke vinduet er åpent lenge før de kan komme til å trekke seg ut, fortsetter Kjensli.
Da Dagsavisen snakket med samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) om problemene i CargoNet og eventuelle avhjelpende strakstiltak 7. september, svarte statsråden at han ville avvente konklusjonen til en arbeidsgruppe som skal vurdere muligheten for et midlertidig miljøtilskudd. Dale sa også at dette eventuelle tilskuddet ikke vil bli en del av statsbudsjettet for 2019, ettersom arbeidsgruppen ikke får ferdigstilt sitt arbeid før statsbudsjettet legges fram.
I sitt innspill til denne arbeidsgruppen anbefaler NHO Logistikk og Transport en støtteordning til samlet sett cirka 200 millioner kroner i året, som nevnt av Kjensli.
Det vil kunne forhindre nye underskudd for næringen i årene framover. NHO Logistikk og Transport har beregnet at det årlige negative driftsresultatet kan øke til over 350 millioner kroner i 2025.
Det blir også påpekt at på grunn av næringens elendige økonomiske situasjon, finnes det ikke penger til å «opprettholde tjenestekvaliteten», altså investere i nye lokomotiv og vogner.
– Samferdselsdepartementet kjenner til dette. Jeg er derfor spent på statsbudsjettet, selv om det er for sent for et miljøtilskudd, sier Kjensli.
– Jeg forventer at det står noe der om hvordan krisen skal håndteres. Det må komme noe nå!
• – Politikerne må vise at de satser på godstog, mener jernbaneansatte
Samferdselsminister Dale ikke overrasket over dårlig bane
– Jeg er ikke overrasket. Dette kommer ikke som et sjokk.
Det sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) etter at Dagsavisen nylig skrev at deler av jernbanen er i så dårlig forfatning at verken Forsvaret eller NATO kan benyttes seg av den i så stor grad som de ønsker.
– Ikke sterke nok
– Det er noen strekninger som ikke holder mål fordi de ikke er sterke nok. Dette handler både om sviller og fundamentering. Det kan heller ikke utelukkes at noen bruer er for lave, uttalte Otto A. Breivik, leder for samfunnssikkerhet i konsernstaben i Bane NOR, i den nevnte artikkelen.
– Hvorfor er du ikke overrasket over dette, Jon Georg Dale?
– Det har opparbeidet seg et kjempestort vedlikeholdsetterslep på jernbanen i løpet av de siste 30 årene fram til denne regjeringen overtok og snudde trenden. Det er en av tingene vi har størst grunn til å være fornøyd med og se med stolthet på, svarer samferdselsministeren.
Han viser i den anledning også til Nasjonal transportplan for de kommende årene, hvor det legges opp til en storstilt vedlikeholdsinnsats.
– Bør det legges til rette for at Forsvaret kan ta i bruk hele jernbanenettet?
– Gitt at Forsvaret får tyngre og tyngre utstyr, er det kanskje ikke aktuelt for samtlige strekninger, men målsettingen vår er å utbedre infrastrukturen og forbedre oppetiden på jernbanen.
– Personlig ansvar
– I forbindelse med den kommende NATO-øvelsen påpeker Forsvaret at «mange militære kjøretøy er ikke veldig godt egnet for vanlig vei». Er det uheldig at Forsvaret nå tvinges til å bruke vei i større grad enn ønsket fordi jernbanen ikke holder mål over alt?
– Vi jobber alltid for å redusere risikoen i forbindelse med veitrafikken og er opptatt av at alle offentlige aktører opptrer med aktsomhet, men det er også viktig at folk tar et personlig ansvar og forholdsregler når de møter militære kjøretøy på veien, svarer Dale.
• Samferdselsministeren vil ikke betale hundrevis av millioner for «tomme postbiler»
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
