Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

En endring i postomdelingsfrekvensen tvinger seg frem. Det ble også tydelig da konsernsjef Tone Wille i Posten presenterte resultatene for 2018.

Brevvolumfallet beskrives som dramatisk, og utgjør 12,9 prosent på årsbasis. Ser man på tallet for andre halvår 2018 er fallet på nesten 15 prosent, og konsernsjefen forteller at volumfallet er tiltagende.

Posten ønsker å omstille til omdeling annenhver dag fra 1. jaunar 2020, noe som vil kunne ramme 1 500 årsverk.

Postkom har krevd en periode på atten måneder til omstilling. Nå kan det gå mot at de som mister jobben får beskjed innen 1. juni, noe som gir dem bare et halvt år på å finne nytt arbeid utenfor Posten.

Knapt med tid

– Jeg er redd det kan bli mye vanskeligere å gjennomføre de nødvendige omstillingene, dersom det tar lang tid før vi får mulighet til å begynne, sier Wille med klar henvisning til regjeringens arbeid med postloven.

Lovendringen var først varslet til Stortinget før sommeren 2018, men Posten venter fremdeles. Det betyr at man ikke ennå ikke kan gjennomføre de planlagte nedbemanningene.

Det betyr at Wille får kort tid til å gjøre de nødvendige grepene.

– Vi er allerede sent ute for å få effekt fra 1. januar 2020, men det er fortsatt det vi planlegger for. Men da må loven komme til Stortinget i mars, slik regjeringen nå har varslet, og den må inneholde mulighet for omdeling annenhver dag, påpeker Wille.

Hun mener det ikke er aktuelt å gå direkte til omdeling én dag i uken.

– Det vil føre til uheldige markedsmessige konsekvenser. Tallene vi har presentert viser at hver husstand i snitt vil få to brev i uken i 2022. På sikt vil heller ikke nedgang til omdeling annenhver dag være tilstrekkelig, understreker Wille.

• Fortsatt ingen ny postlov: – Elendig politisk håndverk, mener Postkom-lederen (20.12.2018)

Lite å hente internt

I tidligere omstillingsprosesser har man i stor grad klart å omstille folk internt i Posten. Slik blir det ikke denne gangen.

– Vi må regne med at det kun unntaksvis vil være andre jobber å gå til internt, sier Wille.

Konsernsjefen forsikrer at man gjør hva man kan i påvente av lovendringen som vil åpne for den store omstillingen.

– Sentralisering av ruteklargjøring er et slikt grep. Vi gjør også lokale tilpasninger til volumutviklingen, men det monner dessverre ikke tilstrekkelig, medgir hun.

• 300 årsverk i Posten sentraliseres fra september. Ansatte ved fem terminaler blir berørt

At omstillingsprosessene nå blir presset på tid, kan påvirke tempoet, ifølge Wille.

– Vi kan bli nødt til å gjøre ting raskere, og i ytterste konsekvens, hvis det tar veldig lang tid, får vi en dårligere finansiell styringsfart. Det kan påvirke måten vi gjennomfører omstillingen på, sier hun.

Med tidsrommet mars til juni å områ seg på, dersom regjeringen holder ord, må nødvendigvis omstillingsfarten bli høy. De som skal ut av Posten må ha fått sin oppsigelse før sommeren.

– Det er kort tid. Samtidig har dette vært kjent lenge og snakket om ute i strukturen. Kommer det en ren reduksjon i omdeling til annenhver dag, er vi langt på vei i planleggingen av det. Men det forutsetter at loven går igjennom Stortinget innen rimelig tid. Vi kan ikke holde på med dette i sommerferien. Folk må få et varsel i god tid før de går i ferie, understreker Wille.

Regjeringen må ta regningen

Forbundsleder Odd Christian Øverland i Postkom beskriver tallene Posten presenterer som dramatiske.

– Regjeringens treghet fører til at vi ikke får den nødvendige omstillingen i tide, sier han.

Ettersom regjeringen har latt lovendringen trekke ut i tid, mener Øverland den også må stå ansvarlig for kostnadene til en anstendig omstillingsperiode for de postansatte.

– Postkom har krevd å få 18 måneder fra beslutningen fattes til omstillingen kan gjennomføres. Da sier det seg selv at det ikke holder med en avklaring i Stortinget i løpet av våren, dersom man ønsker endring fra 2020. Så får regjeringen ta regningen for sin egen sendrektighet, sier Øverland.

Odd Christian Øverland, forbundsleder i Postkom

Morten Hansen

Vil kreve mye av staten

Copenhagen Economics har tidligere sett inn i krystallkulen for å gi et anslag på hva staten vil måtte betale for ulønnsomme posttjenester i fremtiden. Deres fremskrivning, som legger et årlig brevvolumfall på åtte prosent til grunn, viser at staten i 2025 vil måtte betale om lag én milliard kroner for ulønnsomme tjenester - dersom krav til postomdeling fem dager i uken opprettholdes.

Basert på volumutviklingen Posten presenterer for 2018, ville det statlige kjøpet måtte bli langt høyere.

– Det viser at det er viktigere enn noen gang å få til en omlegging av antall omdelingsdager. Jeg mener det er en risiko for at Stortinget ikke vil bevilge én milliard kroner i året til ulønnsomme posttjenester, sier Wille.

For Posten handler det om å ha tid til å fortsette gode omstillingsprosesser.

– Vi må finne gode løsninger for de berørte og drive omstilling slik vi har gjort tidligere. Skal vi kunne gjøre det på en god måte må vi ha litt styringsfart, slår konsernsjefen fast.

• Posten i økonomisk spagat: Må vente med nødvendige omstillinger til Stortinget har behandlet forslaget til ny postlov