Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Sytten etasjer over Oslo-gatene treffer vi konsernsjef Tone Wille i Posten. Hun og hele organisasjonen har utfordrende dager, ettersom man ikke kan sette i gang de nødvendige omstillingene før Stortinget har sagt sitt om forslaget til ny postlov og postomdeling annenhver dag.

Konsernsjefen står i en økonomisk spagat. Staten, som eier, krever ni prosent avkastning på egenkapitalen i Posten. Samtidig er ikke Posten sikret forutsigbar økonomi fordi statens betaling for kjøp av de leveringspliktige, ulønnsomme posttjenestene avgjøres gjennom bevilgninger i statsbudsjettet fra år til år.

Hvordan påvirker dette Postens økonomi, og hva blir det igjen til tidenes omstilling?

• Norske postkasser tomme for brev to dager i uka. Nå krever Posten fortgang i omstillinga

Dekket, på kort sikt

– I forslaget til statsbudsjett for 2019 ligger det inne dekning av ulønnsomme leveringspliktige posttjenester. Dermed er det akutte ivaretatt - dersom forslaget går igjennom, sier Wille.

Ifølge konsernsjefen er de langsiktige utfordringene større.

– I forbindelse med presentasjonen av vårt resultat for tredje kvartal i år viste vi til at fallet i brevvolum tiltar. Dermed er det enda viktigere å få den politiske avklaringen om endring av postloven, sier Wille.

Som kjent ønsker man å redusere til postomdeling annenhver dag i første omgang, for så å gå ned til én dag i uken ettersom brevvolumet minker.

– Regjeringen har varslet at det kommer et lovforslag, så vi får håpe og tro det kommer slik de nå har sagt rundt årsskiftet. Kort forklart kan man si det er opp til Stortinget om de vil endre rammebetingelsene slik at vi kan fortsette å tilpasse oss markedsutviklingen, eller om de vil fortsette å betale for ulønnsomme posttjenester i fremtiden.

I Posten er man bekymret for at beløpet staten må ut med på sikt blir så høyt at det ikke vil stå i samsvar med betalingsviljen – uansett hvem som sitter i regjering.

• Regjeringen gir en halv milliard til ulønnsomme posttjenester - og tar 200 millioner i utbytte fra Posten

Sliter med usikkerhet

– Det kan nok være mange som ikke forstår hvorfor det ikke er ok for Posten å få dekket de utgiftene vi har til ulønnsomme tjenester. Vi er pålagt å drive forretningsmessig og uforutsigbarheten knyttet til denne bevilgningen skaper stor usikkerhet, altså at vi må avvente resultatet av budsjettforhandlingene på Stortinget hvert år for å vite om vi får betalt for de tjenestene vi har levert, sier Wille.

Historisk har Posten stort sett fått dekket inn merkostnadene ved de leveringspliktige, ulønnsomme post- og banktjenestene. Det gjelder også for 2017 og 2018 hvor Stortinget har foretatt bevilgninger som i hovedsak har dekket behovet, selv om det ikke har kommet før i senere revideringer av budsjettet.

– I forslaget til statsbudsjett for 2019 ligger det inndekning i tråd med våre forhåndsberegninger, som vil si om lag en halv milliard kroner. Copenhagen Economics har beregnet at dette beløpet vil øke til én milliard kroner i 2025 om kravet til postomdeling fem dager i uken opprettholdes. Men det er basert på et fall i brevvolum på mellom åtte og ni prosent årlig. Nå ser det ut til at fallet blir mye større. Da vil beløpet øke og usikkerheten blir stor, understreker Wille.

På etterskudd

Usikkerheten knyttet til nødvendige endringer i rammebetingelsene kan føre til at Posten kommer på etterskudd. Jo mer tid som går, jo større blir dramatikken knyttet til den kommende omstillingen. Men Wille tror ikke vi vil få «danske tilstander», altså at man plutselig står ribbet tilbake og må gå direkte til omdeling én dag i uken.

– Vi har gjennomført betydelig større omstillinger over tid enn hva som var tilfellet i Danmark, så det skal mye til før vi risikerer å havne i en tilsvarende situasjon. Men med brevvolumfallet vi opplever blir det enda viktigere å få en avklaring, understreker konsernsjefen.

Posten har selv tatt til orde for å løse dette i en totrinns operasjon. Først vil man redusere til omdeling annenhver dag, og senere følge opp med å gå til omdeling én gang ukentlig.

– I høringsutspillet ønsket vi ikke noen definisjon av antall dager i lovforslaget, men heller at det skulle stå jevnlig henting og levering av post. Vi har også sagt at dersom man ønsker å lovfeste antall dager bør man velge én dag per uke. Det betyr ikke at vi har sagt noe om når det bør bli én dag, men vi vet av erfaring at lovendring er en krevende og tung prosess, sier Wille.

Posten ser ikke bort fra at man relativt raskt vil måtte gå over til omdeling én dag per uke. Håpet er at man kan unngå nok en lang politisk prosess som potensielt kan stå i veien for effektiv omorganisering.

• Regjeringen på kollisjonskurs med EU om antall dager med postlevering

Kort tid og dårligere økonomi

– Utsettes omstillingen, risikerer man at det blir kort tid å gjennomføre den på og at økonomien blir dårligere dersom det drøyer i mange år – i alle fall om man ikke får fullt statlig kjøp av ulønnsomme tjenester. Der ligger risikoen, slår Wille fast.

Samtidig understreker hun at Posten har tradisjon for å gjennomføre gode omstillingsprosesser.

– Men da må vi ha råd til å bruke god tid, poengterer Wille.

Hva med omstillingstiltak uavhengig av lovforslaget?

– Vi kan ikke gjøre noe med omstillingen som handler om å gå til omdeling annenhver dag. Her har vi kommet langt i å planlegge, men vi kan ikke trykke på knappen og starte prosessen før Stortinget har fattet sin beslutning. Det skyldes dels at vi ikke kan forskuttere beslutningen og dels at vi må vite hva beslutningen faktisk blir, forklarer Wille.

I mellomtiden ser man på hva som kan gjøres på andre områder, og det handler i stor grad om effektivisering og å styrke samarbeidet mellom logistikk og post.

• Bring frakter stadig flere pakker, men har ikke blitt den redningsplanken Posten håpet på

Ventetid

Hvordan opplever Wille å vente på at det politiske miljøet skal gi henne mulighet til å ta grep?

– Det er jo frustrerende at disse prosessene tar så lang tid, men det er ikke uvant og vi må forholde oss til det. Avvikling av lørdagsdistribusjon tok vel omtrent fem års tid fra vi sa det kunne være et fornuftig neste skritt å gå til det faktisk ble åpnet for det. Én adressert brevstrøm, som ble innført fra nyttår, tok også flere år å få på plass.

Dermed kommer Posten på etterskudd med omstillingen. Ifølge Wille hadde Posten innført omdeling annenhverdag allerede i år om konsernet hadde full frihet til å gjøre det.

– Men det har vi ikke. Ettersom vi kommer på etterskudd, blir det mer krevende å stå i balansegangen mellom en eier som ønsker avkastning og de regulatoriske forholdene vi har. Men det er vel en del av hverdagen og jobben, medgir hun.

Tid og penger

Tiden til omstilling blir stadig mindre, og det samme blir altså brevvolumet – og dermed Postens inntekter. Hvordan vurderer konsernsjefen dette opp mot at staten som eier krever ni prosent avkastning på egenkapitalen?

– Det er et dilemma akkurat nå. For inneværende og neste år bevilger jo staten det vi har sagt vi trenger for å dekke ulønnsomheten. Da burde vi jo i prinsippet ha forutsetninger for å klare avkastningskravet. Så er det ikke sikkert vi klarer det allikevel ettersom volumfallet ble større enn hva vi trodde, og fordi enkelte andre ting ikke har gått helt som forventet. På lang sikt er rammebetingelsene ikke forenlige med avkastningskravet. Det er nettopp derfor det er så viktig å få den avklaringen stortingsbehandlingen av lovforslaget vil gi, sier Wille.

– Vi må ha forståelse for at politiske prosesser tar tid. Når lovforslaget kommer til Stortinget håper jeg det blir presentert på en måte som fører til en beslutning om omdeling annenhver dag, legger hun til.

Hvordan er Posten rustet til den kommende omstillingen? Det er en kjensgjerning at mange ansatte må gå, og man sitter igjen med en arbeidsstokk bestående av folk i segmentet pluss 50 år.

– Det vil bli en tøff og stor omstilling – den største vi har gjennomført antakelig, og mange vil bli berørt. Vi har gode prosesser for å planlegge dette. Det blir tøft fordi det også vil være ledere som står oppe i dette som blir berørt. Det kan gjøre det vanskeligere enn tidligere omstillinger, men vi gjør hva vi kan for å sikre tilstrekkelig lederstøtte og oppfølging. Så har vi en omstillingsavtale som vi forholder oss til. Men det er et dilemma når man kommer til alderssammensetning. Vi har blitt enige med de ansatte om en verktøykasse som forhåpentlig skal bidra til å gjøre det enklere for noen av de som blir berørt å finne nye jobber. Så får vi håpe den virker etter intensjonen. Det er ikke noen hyggelig situasjon å være i å skulle nedbemanne så mange. Men det er som nevnt markedsutviklingen og digitaliseringen som fører til dette, og det er viktig at de arbeidsplassene som blir igjen også blir gode og til å leve av. Jeg har ikke noe godt svar på hvordan vi skal løse utfordringen med alderssammensetningen.

At dette har vært kjent over tid har bidratt til at mange allerede har lagt egne planer for veien videre i arbeidslivet, tror Wille.

– Vi er vant til omstilling, og det er imponerende hva man har fått til, både fra ledersiden og fra de ansatte. Dette er en endringsvant organisasjon, selv om det kan slite på noen, sier Tone Wille.