Gruvedrift
– Mange sitter med en klump i magen
Natur og Ungdom jubler. Men usikkerhet og frustrasjon preger ansatte etter Høyesteretts nei til sjødeponi i Førdefjorden.
Gruveprosjektet ved Engebøfjellet har vært omstridt i flere år.
Nordic Mining
Saken oppsummert
oystein@lomedia.no
– Sykt bra dom. Jeg tror ikke vi har vært med på en sånn seier noensinne.
Det sier en overlykkelig nestleder Ada Amilia Skjensvold i Natur og Ungdom til Arbeidsmanden.
Natur og Ungdoms jubel står i sterk kontrast til stemningen blant de ansatte i gruveselskapet Nordic Mining i Sunnfjord kommune i Vestland fylke.
– Som representant for de ansatte må jeg være ærlig og si at dette kjennes tungt. Det er mange som nå sitter med en klump i magen og lurer på hva dette betyr for jobben sin, familien sin og framtida.
Frode Tefre er tillitsvalgt i Nordic Mining.
Sindre Osland Yndestad/Firda
Det sier tillitsvalgt og laboratorieoperatør Frode Tefre i gruveselskapet Nordic Mining etter at Høyesterett onsdag 17. juni slo fast at tillatelsen til å deponere gruveavgang i Førdefjorden, er ugyldig.
Lang strid
Gruveprosjektet ved Engebøfjellet har vært omstridt i flere år.
Allerede i 2016 fikk selskapet utslippstillatelse til å deponere finkornet gruveavfall i Førdefjorden. I 2022 kom driftskonsesjonen, og produksjonen startet opp i 2024.
Deponeringen skjer ved at avfallet føres gjennom rør ned på fjordbunnen, der det legger seg som et lag. Ifølge gjennomgangen i retten vil dette føre til at bunnfaunaen i området blir borte i driftsperioden, som kan vare i opptil 50 år, og også i lang tid etterpå.
Striden om Førdefjorden
Borgarting lagmannsrett slo i august i fjor fast at staten ikke har fulgt EUs vanndirektivs bestemmelser, som sier at de må kunne dokumentere at fordelen som mineralene gir er viktigere enn ulempene sjødeponiet gir.
Og siden staten ikke har gjort dette som vanndirektivet pålegger dem, er utslippstillatelsen ugyldig.
Staten mener at det er flere hensyn gjør at utslippstillatelsen er gyldig:
• Prosjektet vil gi betydelige inntekter i lang tid for ansatte, investorer, kommune, fylkeskommune og stat.
• Prosjektet vil ha stor positiv effekt for sysselsetting og bosetting lokalt. Befolkningen i Naustdal er aldrende med behov for tilflytting av folk i arbeidsfør alder.
• Titanmineralet rutil er viktig for forsyningssikkerheten i Europa.
Staten mener også at disse hensynene kan sees på i sammenheng – det som kalles å kumulere dem. Det er ikke lagmannsretten enig i.
Først bemerker lagmannsretten at det er på det rene at etableringen av gruvevirksomhet på Engebøfjellet har stor samfunnsmessig betydning, og at virksomheten genererer sysselsetting og verdiskaping.
Det dreier seg om varige og betydelige positive ringvirkninger. Prosjektet har også hatt relativt bred politisk oppslutning både lokalt og nasjonalt.
Men, i lys av EUs vanndirektiv, avviser Borgarting lagmannsrett de to første punktene.
Retten slår fast at økonomiske interesser for eiere, ansatte og skatte- og avgiftsinntekter ikke kan ansees som en tvingende allmenn interesse.
Det gjør heller ikke ønsket om å skape eller øke sysselsettingen i området.
Verken Førdefjord-regionen eller Sunnfjord kommune er områder med sosial nød, med lavere levestandard eller høyere arbeidsledighet enn Norge for øvrig.
Men på det tredje punktet, der kan lagmannsretten være enig med staten.
For selv om titanråstoffet rutil ikke anses som et kritisk mineral i EU, er titanmetall på EUs liste over strategiske råvarer for å sikre trygg og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer.
«Det er opplyst, og ikke bestridt, at rutilkonsentrat fra Engebø er særlig egnet til produksjon av titansvamp, som brukes som råmateriale i produksjon av titanmetall», skriver lagmannsretten.
Og fortsetter:
«Sammenfatningsvis mener lagmannsretten på denne bakgrunn at hensynet til forsyningssikkerheten for titanråstoff og titanmetall kan utgjøre et hensyn av «overriding public interest».
Staten anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Dommen fra Høyesterett kom 17. juni. Høyesterett har forkastet statens anke. Dommen fra lagmannsretten blir stående: Tillatelse til sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig.
Høyesterett har ikke vurdert om det kan gis ny utslippstillatelse på et annet grunnlag, og utelukker dermed ikke at det kan være mulig.
Kilde: FriFagbevegelse
Frykt og uro blant ansatte
Til Arbeidsmanden forteller Tefre om en arbeidshverdag som nå er preget av usikkerhet.
– Dette er folk som har stilt opp hver dag, gjort jobben sin og hatt tillit til at rammene rundt virksomheten var avklart. Derfor er det naturlig at dommen skaper både uro og sterke følelser.
Samtidig er det én ting han vil understreke:
– Slik vi forstår dommen, handler dette om saksbehandling og prosess hos staten, og om hvordan tillatelsen er utformet. Dette handler ikke om at de ansatte har gjort noe feil, eller at vi ikke driver forsvarlig.
Lang rettsprosess
Saken har gått gjennom hele rettssystemet. Det er Natur og Ungdom og Naturvernforbundet som gikk til sak for å få stanset sjødeponiet.
Oslo tingrett ga staten medhold i 2024 og mente miljøkonsekvensene var tilstrekkelig utredet og veid opp mot samfunnsnytten, blant annet arbeidsplasser og verdiskaping.
Men lagmannsretten kom til motsatt resultat i 2025, etter å ha hentet inn en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om tolkningen av EUs vanndirektiv. Der ble tillatelsen kjent ugyldig.
Nå har Høyesterett landet på samme konklusjon.
Dette er grunnen
Høyesterett slår fast at staten ikke oppfylte kravene i vannforskriften og EUs vanndirektiv da tillatelsen ble gitt.
Hva sier vanndirektivet?
I 2007 ble vanndirektivet en del av Norges regelverk via EØS-avtalen, og det trådte i kraft i 2009.
Direktivets hovedmål er å gjøre vannkvaliteten i Europa bedre.
Men regelverket har åpning for at statene kan gjøre inngrep i naturen som gjør vannkvaliteten dårligere. Det er da et krav at inngrepet er nødvendig av «tvingende allmenne hensyn», eller «overriding public interest», som det heter i vanndirektivet.
Kilde: FriFagbevegelse og snl.no
Utgangspunktet er at tiltak som forringer miljøtilstanden i en fjord ikke er tillatt. Unntak kan bare gis hvis det er begrunnet i «tvingende allmenne hensyn».
Staten viste blant annet til økonomi, arbeidsplasser og regionale ringvirkninger. Men det er ikke nok, mener Høyesterett.
Retten peker også på at myndighetene i ettertid har vist til behovet for strategiske mineraler som rutil. Det er brukt blant annet i forsvars- og luftfartsindustrien. Men dette var ikke en del av begrunnelsen i de opprinnelige vedtakene.
Forventer at staten rydder opp
Nå peker de ansatte i gruveselskapet på myndighetene.
– Vi har respekt for avgjørelsen som er tatt. Nå forventer vi at staten rydder opp.
Frode Tefre understreker at det viktigste nå er forutsigbarhet.
– For de ansatte handler dette først og fremst om trygghet. Uvisshet over tid er tungt å stå i. Dette er ikke bare en sak på papir, det er hverdagen til veldig mange.
Ifølge Tefre er beskjeden fra ledelsen så langt at driften fortsetter som normalt.
– Staten må ta ansvar
Også leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, peker på staten.
– Det er en uting når man triller terning med arbeidsplasser. Dette er arbeidsplassene til medlemmene våre.
Han mener Høyesteretts dom tydelig plasserer ansvaret.
– Dommen sier at staten har gjort en for dårlig jobb. Det er de som har gitt konsesjonen, og det er de som må rydde opp.
Høyesterett peker blant annet på at staten la for stor vekt på økonomi og arbeidsplasser, og at dette ikke er nok til å oppfylle kravene i regelverket.
Nye runder
Edvardsen mener staten må handle raskt for å få på plass et nytt, lovlig vedtak om gruvedrift og deponering i Førdefjorden.
– De må gå en ny runde og gjøre jobben på nytt. Se på hva Høyesterett faktisk sier, og så vurdere saken på riktig grunnlag.
Regjeringsadvokaten har sendt ut en kommentar der de sier at dommen ikke betyr umiddelbar stans av deponeringen. Selskapet kan fortsette driften til det kommer et nytt vedtak, ifølge Regjeringsadvokaten.
Det er Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet glad for.
– Ja, det er jeg. Vi kan ikke sette arbeidsplasser i spill på den måten. Selskapet har gjort det de har fått lov til av staten.
Samtidig frykter han at nye rettsrunder kan komme.
– Hvis staten gir en ny tillatelse, kan det hende noen går til ny sak igjen. Men da er det på et annet grunnlag.
Peker på politikerne
For Arbeidsmandsforbundet handler dette også om mer enn én enkelt sak.
– Det er viktig med en robust mineralnæring i Norge, særlig med den sikkerhetssituasjonen vi har nå. Men for våre medlemmer handler det først og fremst om forutsigbarhet.
Høyesterett understreker selv at den ikke har tatt stilling til om det kan gis en ny tillatelse på et annet grunnlag.
Dermed er det opp til staten, og i siste instans politikerne, å avgjøre veien videre, påpeker Edvardsen.
– Det er viktig å huske på at det ikke er verken EU eller Høyesterett som bestemmer hvilken type næringsvirksomhet vi skal ha i Norge. Det er det faktisk politikerne som må gjøre.
– Unngå skandale
Natur og Ungdom forventer at deponeringen i fjorden stanser så fort som overhodet mulig, understreker Ada Amilia Skjensvold.
– Men Regjeringsadvokaten sier at selskapet kan fortsette driften?
– Det er utrolig rart å melde at man kan forurense uten gyldig tillatelse. Selskapet må stanse med en gang, for at dette ikke skal bli skandale, svarer Skjensvold.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Nå: 0 stillingsannonser