Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

På Engebø i Vestland fylke er Nordic Mining, med datterselskapet Engebø Rutile and Garnet AS, i full gang med å ta ut rutil og granat av fjellet. 

115 personer er ansatt, 85 av dem lokalt på anlegget i Sunnfjord kommune.

De må knuses mye fjell for å få tatt ut mineralene. Gruveavgang er det som er igjen etter at mineralene er tatt ut av malmen.

Staten har gitt Nordic Mining tillatelse til å deponere disse avgangsmassene i et deponi i Førdefjorden. 

Bunnfaunaen under deponiet vil gå tapt så lenge deponeringen pågår. Men Klima- og miljødepartementet har vurder sannsynligheten for alvorlig og varig skade på marine arter i Førdefjorden som liten. 

Det er Naturvernforbundet og Natur og Ungdom uenige i.

De mener at gruvedeponi vil ramme livet i fjorden hardt. De mener også at tillatelsen Nordic Mining har fått av staten til å lagre avgangsmassene på sjøbunnen er i strid med EUs vanndirektiv. Derfor har de gått til sak mot staten. 

I januar i fjor tapte de søksmålet mot staten, der Oslo tingrett slo fast at tillatelsen til sjødeponi i Førdefjorden i forbindelse med gruvedrift på Engebø er gyldig. 

Miljøorganisasjonene anket til lagmannsretten, og i går kom dommen.  

Borgarting lagmannsrett slår fast at staten ikke har fulgt vanndirektivets bestemmelser, som sier at de må kunne dokumentere at fordelen som mineralene gir for forsyningssikkerhet i Europa er viktigere enn ulempene sjødeponiet gir.

Og siden staten ikke har gjort dette som vanndirektivet pålegger dem, er utslippstillatelsen ugyldig. 

Dommen er ikke rettskraftig enda. 

Hva sier vanndirektivet?

I 2007 ble vanndirektivet en del av Norges regelverk via EØS-avtalen, og det trådte i kraft i 2009.

Direktivets hovedmål er å gjøre vannkvaliteten i Europa bedre. 

Men regelverket har åpning for at statene kan gjøre inngrep i naturen som gjør vannkvaliteten dårligere. Det er da et krav at inngrepet er nødvendig av «tvingende allmenne hensyn», eller «overriding public interest», som det heter i vanndirektivet.

Borgarting lagmannsrett ba EFTA-domstolen om en tolkning av vanndirektivet, og den kom 5. mars i år.

Retten har lagt EFTA-domstolens rådgivende uttalelse til grunn for sin tolkning av EUs vanndirektiv. 

Hva sa EFTA-domstolen?

I sin uttalelse sier EFTA-domstolen at hvilke faktorer som vil være relevante for å avgjøre om det foreligger et tvingende allment hensyn, må vurderes i hver enkelt sak. 

Den slår fast at hensynet til fortjeneste i seg selv ikke er tvingende allmenne hensyn, og dermed ikke er grunn god nok til gruvedrift.

Den sier også at den sosiale eller økonomiske situasjonen i et bestemt område kan, på visse vilkår, utgjøre tvingende allmenne hensyn. For eksempel at sysselsetting sikrer bosetting, og hindrer fraflytting og sosial nød.

EFTA-domstolen påpeker også at utvinning av rutil kan være et tvingende allment hensyn, så lenge rutinen blir solgt til land i EØS-området, altså Europa. 

Hva sier Borgarting lagmannsrett? 

Staten mener at det er flere hensyn gjør at utslippstillatelsen er gyldig:

• Prosjektet vil gi betydelige inntekter i lang tid for ansatte, investorer, kommune, fylkeskommune og stat. 

• Prosjektet vil ha stor positiv effekt for sysselsetting og bosetting lokalt. Befolkningen i Naustdal er aldrende med behov for tilflytting av folk i arbeidsfør alder.

• Titanmineralet rutil er viktig for forsyningssikkerheten i Europa.

Staten mener også at disse hensynene kan sees på i sammenheng – det som kalles å kumulere dem. Det er ikke lagmannsretten enig i. 

Først bemerker lagmannsretten at det er på det rene at etableringen av gruvevirksomhet på Engebøfjellet har stor samfunnsmessig betydning, og at virksomheten genererer sysselsetting og verdiskaping.

Det dreier seg om varige og betydelige positive ringvirkninger. Prosjektet har også hatt relativt bred politisk oppslutning både lokalt og nasjonalt.

Men, i lys av EUs vanndirektiv, avviser Borgarting lagmannsrett de to første punktene.

Retten slår fast at økonomiske interesser for eiere, ansatte og skatte- og avgiftsinntekter kvalifiserer ikke kan ansees som en tvingende allmenn interesse. 

Det gjør heller ikke ønsket om å skape eller øke sysselsettingen i området.

Verken Førdefjord-regionen eller Sunnfjord kommune er områder med sosial nød, med lavere levestandard eller høyre arbeidsledighet enn Norge for øvrig.

Men på det tredje punktet, der kan lagmannsretten være enig med staten. 

For selv om Titanråstoffet rutil ikke anses som et kritisk mineral i EU, er titanmetall på EUs liste over strategiske råvarer for å sikre trygg og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer.

«Det er opplyst, og ikke bestridt, at rutilkonsentrat fra Engebø er særlig fot egnet til produksjon av titansvamp, som brukes som råmateriale i produksjon av titanmetall», skriver lagmannsretten. 

Og fortsetter:

«Sammenfatningsvis mener lagmannsretten på denne bakgrunn at hensynet til forsyningssikkerheten for titanråstoff og titanmetall kan utgjøre et hensyn av «overriding public interest».

Ikke vurdert grundig nok

I sin rådgivende uttalelse legger EFTA-domstolen vekt på at staten må kunne dokumentere at fordelen som mineralene gir for forsyningssikkerhet i Europa er viktigere enn ulempene sjødeponiet gir.

Her mener lagmannsretten av det faktiske kunnskapsgrunnlaget staten har innhentet er utilstrekkelig.

Ifølge retten er det ikke foretatt noen spesifikk, grundig vurdering av hvilken rolle rutil fra Engebø konkret kan spille for forsyningssikkerheten i Norge og EØS-området.

Siden begrunnelsene ikke finnes, har ikke domstolen grunnlag for å vurdere om hensynet til forsyningssikkerheten utgjør en «overriding public interest». 

Og siden staten ikke har foretatt denne interesseavveining etter vanndirektivets bestemmelser, noe de skal før en utslippstillatelse gis, så er ikke tillatelsen gyldig. 

Hva skjer nå?

Regjeringsadvokaten sier til NRK.no at de nå vil vurdere nøye om saken skal ankes til høyesterett, og understreker at dommen ikke er rettskraftig enda. 

– Dette betyr ikke at Nordic Mining må stanse driften umiddelbart. Det første som vil skje er at det gjennomføres en grundig vurdering av en eventuell anke til Høyesterett, skriver Asgeir Nygård og Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten til NRK.

Nygård understreker at dommen ikke konkluderer med at et sjødeponi er ulovlig. 

– Men retten mener det ikke er gjort en tilstrekkelig grundig og oppdatert analyse av fordeler og ulemper og at vedtaket derfor er ugyldig.

Dersom Høyesterett tar saken, og miljøorganisasjonene taper, fortsetter gruvedriften. 

Dersom miljøorganisasjonene vinner, og Høyesterett finner at staten har begrunnet utslippstillatelsen på en måte som ikke er holdbar etter EU-retten, så er vedtaket ugyldig. 

I juni, før rettssaken startet i Borgarting, sa professor og forsker på miljørett ved Universitetet i Bergen, Sigrid Eskeland Schütz, til Arbeidsmanden at staten da på ny må vurdere grunnlaget for konsesjon, og om det skal gis konsesjon. 

– I den vurderingen vil blant annet dagens endrede geopolitiske situasjon trolig kunne trekkes inn, sa Eskeland Schütz. 

– Nå må staten rydde opp

Brede Edvardsen er leder i Arbeidsmandsforbundet, LO-forbundet som organiserer gruvearbeidere og ansatte i bergindustrien. 

Jan-Erik Østlie

Han er opprørt:

– Denne dommen skaper en helt uholdbar situasjon, ikke bare for Nordic Mining, men for hele bransjen. Nå må staten rydde opp, forlanger han. 

Det er nesten 10 år siden tillatelsen til sjødeponi ble gitt, og den første kommersielle lasten med granat fra kaia ved Engebøfjellet gikk i mai i år. 

– Å komme nå med at utslippstillatelsen er ugyldig, det er ille. Det skulle ikke være mulig å gi en næring så liten forutsigbarhet, påpeker forbundslederen.  

– Det setter arbeidsplasser og næringsinteresser på spill. Det er tross alt jobbene til folk man snakker om!