Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Mandag starter rettssaken om sjødeponi i Førdefjorden.

På Engebø i Vestland fylke er Nordic Mining, med datterselskapet Engebø Rutile and Garnet AS, i full gang med å ta ut mineralene rutil og granat av fjellet. 

De må knuse mye fjell for å få tatt ut mineralene. Gruveavgang er det som er igjen etter at mineralene er tatt ut av malmen.

Staten har gitt Nordic Mining tillatelse til å deponere disse avgangsmassene i et deponi i Førdefjorden. 

Men miljøbevegelsen kjemper for å hindre at Nordic Mining deponerer gruvemasser i fjorden. 

Førdefjorden: Krever stopp

Borgarting lagmannsrett har slått fast at tillatelsen til å deponere gruvemasser i Førdefjorden er ugyldig. Nå anker staten den avgjørelsen til Høyesterett.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krever at deponeringen blir stoppet umiddelbart. De vil ha en stans fram til at Høyesterett har sagt sitt.

Rettssaken i Sogn og Fjordane tingrett i Førde, som starter mandag, handler om nettopp dette. Det er satt av en uke til saken.

Det er Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile and Garnet som er saksøkt, og staten meldte i forrige uke at de vil gi gruveselskapet partshjelp.

Gruvesaker havner i retten

Hver nye norske gruvetillatelse vil føre til rettssaker som går over flere år, spår regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Klassekampen (bak betalingsmur).

Det liker leder Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet dårlig.

– Jeg reagerer på at miljøvernorganisasjonene går rettens vei, i flere omganger, for å stoppe gruveprosjekter. De forsinker og truer det grønne skiftet.

Repparfjorden: Konflikt der også

Det tar gjerne 15 til 20 år fra første søknad til gruvedrift kan starte i Norge, påpeker forbundsleder Edvardsen.

– Det er altfor lenge og skremmer investorer.

Edvardsen bruker en mye omtalt gruve ved Repparfjorden i Kvalsund kommune i Finnmark som eksempel:

I over femten år har selskapet Nussir jobbet for å realisere drømmen om å åpne det som kan bli en av Europas største kobbergruver der. Nussir sier at de har tøffe ambisjoner om å bli en av de mest miljøvennlige gruvene i verden. Tidligere i år ble Nussir kjøpt opp av det kanadiske selskapet Blue Moon Metals, som nå leder prosjektet videre.

Fått lov, men miljøvernere imot

Selskapet Nussir har fått lov til å ta ut kobber, men både Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har lenge kjempet imot gruvedriften. Nussir fikk utslippstillatelse i 2016. Regjeringen sa ja til å ta ut kobber der i 2019. Miljøorganisasjonene er sterkt kritiske til planene om at overskuddsmassene skal deponeres i Repparfjorden.

I sommer har aksjonister lenket seg fast til anleggsmaskiner og hindret anleggsarbeidet som nettopp hadde kommet i gang. Nå i september tok noen av motstanderne turen til Oslo for å aksjonere.

Ifølge Natur og Ungdom vil aksjonistene fortsette å protestere til de vinner saken. Senest nå i helgen fjernet politiet aktivister som hadde tatt seg inn i anlegget til Nussir-gruva.

– Dobbeltkommunikasjon fra miljøbevegelsen

Kobber er et viktig mineral i det grønne skiftet fordi det leder strøm godt. For eksempel trenger en elektrisk bil tre ganger så mye kobber som en bensinbil – omtrent 80 kg.

Forbundsleder Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund mener deler av miljøbevegelsen, når de stikker kjepper i hjulene for gruvedrift, motarbeider klimamålene.

– Jeg heier på Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, men det blir dobbeltkommunikasjon når de stopper prosjekter som er nødvendige for elektrifisering. Mineraluttak er et miljøtiltak, sier han.

Ut mot omkamper

Brede Edvardsen reagerer også på at politiske partier vil ha omkamper. På Stortinget jobber SV for at de tillatelsene som regjeringen ha gitt, skal trekkes tilbake.

– Når SV vil ha omkamp på utslippstillatelser i Førdefjorden, grenser det til å være useriøst. Rødt sier nei til både gruvedrift og vindkraft uten å ha alternativer. MDG erkjenner behovet, men motstanden er stor også der, sier Edvardsen.

SV: – Rydd opp

SV-nestleder Lars Haltbrekken kommenterer Edvardsens uttalelser slik: 

– Det som er useriøst er å ville rasere norske fjorder basert på tillatelser som lagmannsretten har kjent ugyldige. Edvardsen burde i stedet bruke tiden på å rydde opp i en svært useriøs næring.  

Leder Sigrid Hoddevik Losnegård i Natur og Ungdom (NU) skriver dette i en e-post:

– «Miljøtiltakene» som Edvardsen nevner, er omstridte. Elektrifisering av sokkelen er en forlengelse av oljealderen. Gruveprosjektene NU protesterer mot, er rett og slett katastrofale for norsk natur. Det grønne skiftet må være grønt, da kan vi ikke fortsette med korttenkthet som elektrifisering av en næring vi er nødt til å slutte med eller gruvedrift som er mye mer ødeleggende enn den er nødt til. 

Arbeidsmanden har også bedt om en kommentar fra Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Han skriver:

– Det er litt rart at Edvardsen ser ut til å tro at Regjeringsadvokaten vet hvilke søksmål miljøbevegelsen vil reise i framtiden. Vi er ikke imot gruver, men mener gruver må drives på mest mulig miljøvennlig måte. 

Det er ikke tilfelle i verken Førdefjorden eller i Repparfjord, mener Gulowsen.

– Norsk miljøbevegelse bruker for øvrig retten langt sjeldnere enn øvrige nordiske kolleger, ettersom rettsprosessen i Norge er nesten uoverkommelig dyr.

Rødt: Ikke grønt, men «grått skifte»

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, skriver i en e-post til Arbeidsmanden at det ikke er et «grønt skifte» når det det er snakk om å «bygge vindkraft i fjellene og dumpe gruveavfall i fjordene.»

– Det vi snakker om da er et grått skifte, noe vi ser over hele landet, hvor stadig mer natur bygges ned, skriver Marhaug og legger til:

– Det stemmer ikke at Rødt er mot gruvedrift uten å ha et alternativ, og når det gjelder vindkraft, finnes det mange bedre alternativer som Rødt er for.

Rødt vil ha et statlig gruveselskap, som utvinner viktige mineraler samtidig som miljøet ivaretas, understreker hun.

– Det blir gode, faste jobber og avfallet dumpes ikke på fjorden.

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.

Helge Rønning Birkelund