ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

Kampen om gruvedrift i Kvalsund har eskalert etter at bedriften Nussir ASA har fått driftskonsesjon til gruvedrift i områdene Nussir og Ulveryggenfra. Frontene står steile. Bør gruvedriften starte eller ei? Og bør bedriften få lov til å deponere avgangsmasser i Repparfjorden?

Her er en gjennomgang. Dette er ikke en uttømmende fasit, men et forsøk på å samle noen av de viktigste for- og motargumentene.

1. Hva brukes kobber til i dag?

Ifølge Store norske leksikon er kobber trolig det første metallet menneskene tok i bruk til redskaper og våpen, og har trolig blitt utvunnet og bearbeidet i mer enn 6000 år.

Kobber er lett å smi, strekkbart og er derfor i dag mye brukt i produkter som:

• Kobberledninger for elektrisk strøm.

• Kobberrørledninger for gass eller væsker.

• Dørhåndtak og andre redskaper i huset.

• Statuer og minnesmerker.

• Mynter.

• Tak, takrenner og beslag.

• Elektronikk og elektriske apparater, spesielt i elektromagnetiske motorer og generatorer.

2. Er kobber viktig for det grønne skiftet?

Hovedargumentet til tilhengerne av gruvedriften er at kobberet trengs til det grønne skiftet – altså overgangen fra dagens forurensende samfunn til et miljøvennlig samfunn.

I november 2016 publiserte Norges Geologiske Undersøkelser rapporten «Mineraler for det grønne skiftet»

NGU er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD), og er ifølge egen hjemmeside landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge.

I rapporten står følgende det om kobber:

«Behovet for kobber er økende og har økt eksponentielt gjennom historien. Kobber har mange anvendelser, men 75 % av det kobber som utvinnes benyttes for transport av strøm i en eller annen sammenheng. Alt som skal elektrifiseres trenger kobber, og kobber er et helt uunnværlig metall i det grønne skiftet. Velstandsøkning, urbanisering og befolkningsvekst har bestandig drevet verdens økende kobberbehov. Behovet for kobber i det grønne skiftet er en ny og viktig driver som kommer i tillegg. Det grønne skiftet og økingen i den globale middelklassen fra 1,8 milliarder i 2009 til 4,9 milliarder allerede i 2030 vil doble behovet for kobber på mindre enn 20 år. Det er et stort behov for å finne og utvikle nye kobberforekomster for å sikre velstandsutviklingen og overgangen til et grønnere samfunn.»

Ifølge NGU vil altså behovet for kobber fordobles på 20 år, på grunn av tre utviklingstrekk: Befolkningsvekst, en stadig større middelklasse samt det grønne skiftet.

Kritikere erkjenner at mineraler som kobber er nødvendig i det grønne skiftet, men mener planen for gruvedrift og avfallsdeponering i Kvalsund ikke holder mål.

– Det kan ikke være slik at store grep mot urfolk og natur skal være nødvendig for å utvinne mineraler. Da trekker du det grønne skiftet ned i søla. Vi kan ikke akseptere gruvedrift for enhver pris, sier Natur og Ungdoms leder Gaute Eiterjord til NTB.

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, som i mange år ledet Naturvernforbundet, er også enig i at verden kommer til å trenge mer mineraler for å bekjempe klimaendringene.

– Men vi må sørge for at utvinningen skjer på en måte som ikke ødelegger naturen, sier han til abcnyheter.

3. Kan resirkulering dekke etterspørselen etter kobber?

Ifølge NGU resirkuleres rundt halvparten av alt kobberet per i dag. Men kobberbehovet øker eksponentielt som følge av befolkningsvekst og velstandsutvikling. Derfor er verden avhengig av stadig nye kobbergruver. Mellom 1900 og 2014 har verdens kobberforbruk økt med 3,4 prosent per år og i løpet av 2040-tallet forventes forbruket å passere 50 millioner tonn per år.

På en andre siden mener for eksempel Miljøpartiet de Grønne at det grønne skiftet handler om vesentig mindre forbruk.

– Noen forsøker å fremstille det som om vi må velge mellom denne gruven eller et grønt skifte. Det er feil og bunner i en misforstått oppfatning av hva det grønne skiftet er. Skiftet handler ikke om å utvinne mest mulig kobber eller produsere flest mulig elbiler. I stedet handler det om å legge om måten vi tenker på, stanse med rovdriften på naturen og slutte med den enorme sløsingen av ressurser. Potensialet i resirkulering av materialer som kobber er enormt. Kanskje kunne vi startet med det, før vi går løs på nasjonale laksefjorder og viktige beitedistrikter, skriver Barbara Vögele, leder i MDG Tromsø og Askild Gjerstad, leder i MDG Troms i et debattinnlegg i iTromsø.

4. Hvor produseres kobber i dag?

Sannsynligheten for at kobber-gruver kommer til å bestå er stor. Hvor ligger så kobber-gruvene? Hvert år utgir The International Copper Study Group (ICSG) «The world copper factbook».

Ifølge ICSG ble det produsert rundt 20 millioner tonn kobber i 2017, og disse landene produserte mest:

Chile: 5,5 millioner tonn

Peru: 2,5 millioner tonn

Kina: 1,7 millioner tonn

USA: 1,2 millioner tonn

Kongo: 1 million tonn

Fra 6. plass til 20. plass finner vi: Australia, Zambia, Mexico, Russland, Kazakhstan, Indonesia, Canada, Polen, Brasil, Mongolia, Iran, Spania, Laos, Myanmar og Armenia.

For Arbeidsmandsforbundet, som organiserer gruverarbeiderne i Norge, er det et viktig argument for mineralutvinning i Norge at vi har en av verdens strengeste miljølovgivning, ikke barnearbeid, fokus på HMS samt ordnede lønns-og arbeidsvilkår. Dermed mener forbundet at det er bedre å hente ut mineralene vi trenger her til lands enn fra land der det er forholdene for arbeiderne kan være under enhver kritikk.

5. Hvor mye kobber kan tas ut i Kvalsund?

Nussir ASA opplyser til Aftenposten at dagens funn av kobber tilsier drift i minst 25-30 år. Pr. 2018 var det kartlagt om lag 70 millioner tonn malm i området. Beregninger tilsier at driften kan gi nærmere 700 mill. kroner i årlig omsetning og 150 årsverk. Økonomien i prosjektet påvirkes i stor grad av de globale prisene på kobber-, sølv og gullkonsentrat og valutakurser.

6. Hva vil gruvedrift skape av ringvirkninger i Kvalsund?

At gruva vil skape arbeidsplasser i en liten kommune som er preget av fraflytting, er også et viktig argument for mange, deriblant kommunen selv. Da nyheten om driftstillatelsen kom, serverte ordfører Terje Wikstrøm kake på kommunestyret.

– 300 nye arbeidsplasser betyr mye for en liten kommune som Kvalsund, og vil uten tvil skape ny vekst i regionen, sa Wikstrøm til NRK.no.

7. Vil gruvedriften påvirke reindriften?

Det er to hovedargument mot gruvedriften: Det vil ødelegge samiske reindriftsområder, og deponi av avgangsmasser i Repparfjorden vil ødelegge livet i fjorden, som er en nasjonal laksefjord.

Sametinget mener gruvedriften kan bety slutten på reindrift i området.

– Næringsministeren overkjører de utsatte og veldig pressede sjøsamiske og reindriftssamiske interessene for å gi tillatelse til Nussir ASA for utvinning av kobber fra forekomstene Nussir, som er et kortsiktig gruveprosjekt, sier sametingspresident Aili Keskitalo på Sametinget sin hjemmeside.

Sametingsråd Silje Karine Muotka sier at gruven vil ta livet av fjorden og krenke grunnlaget for reindriften i området. Konsekvensutredninger viser at flytteveier og kalvingsområder blir ødelagt av gruvedrift i Nussir og Gumpenjunni i Kvalsund kommune. Flere familier blir berørt, og kan måtte slutte med reindrift, fordi det vil være umulig å drive en bærekraftig og økonomisk reindrift i området.

Det er to reinbeitedistrikter som vil bli berørt av gruveprosjektet.

Nærings- og fiskeridepartementet mener gruvedriften vil påvirke reindriften, men at den ikke vil være til hinder eller betydelig innsnevre reindriftsutøvelsen eller samisk kulturutøvelse, på grunn av såkalte avbøtende tiltak som er satt som krav til Nussir ASA.

Departementet mener derfor at prosjektet kan gjennomføres med disse tiltakene. Et av dem er at det ikke skal være drift på Ulveryggenforekomsten i kalvingsperioden fra 1. mai til 15.juni. Et annet tiltak er at det i perioden 15. april til 30. april og perioden 16. juni til 1. oktober skal være lavere aktivitet i samme område.

Se hele lista ovar avbøtende tiltak her.

«Reindriftsinteressene og hensynet til samisk kultur har vært viktig i departementets vurdering av søknaden. Det er derfor gjennomført konsultasjoner med berørte reinbeitedistrikt og Sametinget. Departementet har ikke kommet til enighet med Sametinget i konsultasjonene», skriver regjeringen på sin hjemmeside.

Sametinget vil klage inn vedtaket til Kongen i Statsråd.

8. Hva er best: Land- eller sjødeponi?

Motstanderne av deponi av avgangsmasser i Repparfjorden frykter at livet i fjorden vil bli ødelagt. Det som ikke kommer så godt fram i debatten, er at det finnes fagmiljøer som hevder at sjødeponi – der det ligger til rette for det – er bedre enn landdeponi. For eksempel er det en pågående doktorgradsavhandling som utføres av stipendiat Yulia Mun ved Universitetet i Tromsø som sammenligner sjødeponiet i Repparfjord fra forrige gang det var gruvedrift der på 1970-tallet, og landdeponi i Røros-distriktet. Hittil viser forskningen at lagring på land har gitt langt større miljøskader enn lagring til sjøs. Det skyldes blant annet at gruveavgang som utsettes for luft og regnvann kan lekke ut metaller, mens sjøvann gir et mer stabilt fysisk og kjemisk miljø.

I et notat fra 24. januar i år om forbud mot sjødeponering av avgangsmasser fra gruvevirksomhet konkluderer Miljødirektoratet at det beste er å gjøre en konkret vurdering ved hvert tilfelle.

«Norge har en lang kyst, og mange mineralske ressurser ligger slik til at deponering i sjø kan være et alternativ. I de to aktuelle eksemplene fra nyere tid (Nussir og Nordic Rutile) har sjødeponi vært det totalt sett beste alternativet når både miljø og samfunnsøkonomi har blitt vurdert. Landdeponialternativene i disse eksemplene ble vurdert til ikke å være miljømessig vesentlig bedre enn sjødeponi.

Et forbud mot sjødeponering vil medføre at alle deponier for avgangsmasser i framtiden blir på land, med vesentlig økte kostnader. Det er ikke mulig å fastslå generelt hvilken deponiløsning som vil innebære minst miljøulemper. Et forbud mot sjødeponi kan derfor medføre at man i enkeltsaker ikke kan tillate den løsningen som gir minst negativ miljøeffekt på kort og lang sikt.»

Og det er flere forskere som er uenige bruk av fjorddeponi. Mens Havforskningsinstituttet er sterkt kritisk til planene om lagring av avgangsmasser i Repparfjorden, har forskere fra et selskap eid av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) konkludert med at gruveavfallet bare får små konsekvenser for laksen i den vernede laksefjorden.

Også innen miljøbevegelsen er det splittelse. Mens Naturvernforbundet mener sjødeponi i Repparfjorden en elendig løsning, mener Bellona at de som vil ha gruveavfallet på land i stedet for i vann er på ville veier.

9. Hva er det som havner i sjøen?

Deponiområdet i Repparfjord er på 8,5 kvadratkilometer, og på det dypeste er bunnen 90 meter.

Faktisk.no har laget en lang artikkel med tittelen: Hva skal egentlig dumpes i Repparfjorden?

Her kommer det frem at avgangsmassene for det meste vil bestå av mineralene kvarts, feltspat, glimmer, kalkmineraler og små mengder kobber- og nikkelsulfid. De to sistnevnte fordi det finnes naturlig i fjellet.

– Det er vurdert at konsentrasjonene av kobber og nikkel i vannsøylen blir svært lave fordi metallene er sterkt bundet til mineralene i avgangsmassene. For kobber ventes det en liten økning i bakgrunnskonsentrasjonen i fjorden, men konsentrasjonene i vannmassene er vurdert til å være under det som kan gi skadelig effekt på fisk, sier Kari Kjønigsen, seniorrådgiver i Miljødirektoratets industriseksjon, til Faktisk.no

I kobberutvinningsprosessen er det søkt om bruk av flere kjemikalier, blant annet for å få kobbermineralene til å flyte opp (SIPX) og for at de ikke skal synke (MIBC). I sin vurdering av kjemikaliebruk, skriver Miljødirektoratet:

«De kjemikaliene som er tenkt brukt vil trolig ha liten miljømessig betydning med unntak av SIPX. (...) Både nedbrytning av SIPX og eventuell frigjøring fra avgangsmassene er usikre. Vi har derfor ikke gitt tillatelse til bruk av SIPX. Bedriften kan imidlertid søke om tillatelse til bruk av dette kjemikaliet dersom de innhenter mer kunnskap om effekten av SIPX på miljøet.»

Miljøverndirektoratet har gitt pålegg om at spredningen av partikler fra deponeringen skal overvåkes kontinuerlig. Dersom konsentrasjonskravene i vannmassene overskrides skal deponeringen stoppes inntil videre, og videre deponering skal ikke skje før årsak til overskridelsene er avklart og behandlet.

Ifølge Miljødirektoratet blir den viktigste negative miljøeffekten at 8 kvadratkilometert (10–15 prosent) av arealene i Repparfjorden blir beslaglagt. De miljømessige ulempene vil ifølge direktoratet i hovedsak være at bunnfaunaen i deponiområdet i Repparfjorden forsvinner som følge av at partikulært materiale plasseres på sjøbunnen i deponeringsområdet, og at det vil være negative effekter på bunnfaunaen også i en randsone rundt deponiet.