Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

– Det er riktig at kinesiske investorer har vist interesse, men vi kommer aldri til å slippe dem inn. Jeg har aldri truet med å selge til kineserne, sier administrerende direktør Christer Lindqvist i det svenske gruveselskapet Grangex.

For to siden kjøpte selskapet Sydvaranger Mining, som skal gjenåpne jernmalm-gruva i Sør-Varanger.

Grangex har varslet at de allerede fra neste år vil skipe første last med malm ut fra kaia i Kirkenes, men trenger sårt penger for å komme i gang.

Eierne har derfor skrevet både til statsministeren, finansministeren og næringsministeren og bedt om at staten går inn som deleier med en sum på 400 millioner kroner.

Les også: Vil ha staten inn som investor i ny gruve: – Toget går nå

Det skal få fart på øvrige investorer, og sikre norsk kontroll over gruvas framtid.

– Dette er ikke bare en økonomisk mulighet for den norske stat, men en plikt. Gruva betyr mye for samfunnet i Øst-Finnmark, men også for norsk sikkerhet. Går staten inn, vil den tydelig vise at regjeringen vurderer Sydvaranger som et strategisk viktig prosjekt for Øst-Finnmark og Norge i den geopolitiske situasjonen som råder. Da kan de også sikre at vi ikke får «olämpliga» eiere framover, sier Lindqvist.

Christer Lindqvist, administrerende direktør i gruveselskapet Grangex.

Grangex

USA er interessert

Det svenske ordet kan oversettes med «uheldige». Grangex-sjefen har tidligere bekreftet at både kinesiske og amerikanske investorer har vist interesse for å gå inn som deleiere i Sydvaranger-gruva.

NRK skrev at Grangex truer med å gå i forhandlinger med Kina hvis den norske staten sier nei til å investere.

– Det var en misforståelse. Det har jeg aldri sagt, sier Christer Lindqvist, og utdyper:

– Sydvaranger-gruva kommer til å ha en strategisk betydning. Vi kommer aldri til å selge til utenlandske investorer som går inn med penger av geopolitiske årsaker.

– Hva med investorer fra USA?

– Det er den amerikanske stat som har vist interesse. La meg si det på denne måten: Vi ønsker i første hånd norske investorer, i andre hånd skandinaviske og til slutt utenlandske. Blant disse kan det være kommersielle aktører som er velrenommerte og vil være bra eiere – de vil vi aldri si nei til.

– Motor i samfunnet

Sjefen i det svenske eierselskapet kommer med flere argumenter for at den norske staten bør investere i gruva i Kirkenes:

* Den vil bety mye for samfunnet i Øst-Finnmark, med helårige jobber for 450 arbeidere og indirekte jobber for ytterligere 450.

* Sysselsetting betyr bosetting og også beredskap mot grensa til Russland i nord.

* Jernmalm er en kritisk råvare for Norge og Europa, da det brukes til å lage stål. Det trengs i alt fra broer til kraftnett og forsvarsmateriell.

I tillegg mener Christer Lindqvist at en investering i Sydvaranger-gruva rett og slett vil gi mye penger i den norske statskassa:

– Gruva vil kunne gi store salgsinntekter hvert år i minst 25 år framover og mange milliarder kroner i skatteinntekter i samme periode, sier Grangex-sjefen.

Han understreker igjen betydningen for Øst-Finnmark:

– Gruva er en økonomisk, stabil og langsiktig motor i samfunnet. Den ligger der den ligger, og kan aldri flytte.

Førdefjord-dommen kan spille inn

Men investeringskostnadene er altså store.

Det svenske eierselskapet vil ta opp et lån på rundt to milliarder kroner for å komme i gang, og trenger ytterligere en milliard fra investorer.

40 prosent av investorpakka, altså 400 millioner, kroner mener de bør komme fra staten.

– Staten må vise veien. Sier de ja til å investere, utløser det annen kapital – da kommer de siste 600 millionene med én gang. Staten blir en slags garantist for at gruva er verdt å investere i, sier Christer Lindqvist.

Han legger til at et slikt signal fra myndighetene er ekstra viktig etter Høyesteretts dom i saken om utslippstillatelse for Nordic Mining. Staten har sagt ja til at gruveselskapet kan deponere avgangsmasse i Førdefjorden, men Høyesterett sier at tillatelsen ikke er gyldig.

– Kan det påvirke investeringsvilje i framtidige gruveprosjekter, mener du?

– Ja, dersom staten ikke er tydelig på hvordan den vurderer Sydvaranger, kan det øke usikkerheten blant investorer og svekke investeringsinteressen.

– Nei, vi har ikke fått svar

Til NRK har næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sagt at regjeringen vil ha gruvedrift i Sør-Varanger, men at staten ikke har virkemiddelapparatet til å gå inn og finansiere driften direkte.

Til Arbeidsmanden sier Christer Lindqvist at dette ikke er et svar.

– Nei, vi har ikke fått noe svar i det hele tatt. Det er jo ikke sånn det fungerer: At ministeren sier i mediene at de ikke har virkemiddelapparatet for dette her, er ikke det samme som å si at regjeringen har svart på vår begjæring. Vi trenger et klart ja eller nei, og vi trenger det nå.

– Hva skjer hvis det blir nei?

– Da blir oppstarten kraftig forsinket. Kanskje blir det sånn at det ikke blir noe av i det hele tatt.

– Hvordan jobber dere for å få svar?

– Jeg kan ikke gå eksakt inn på hvordan, men vi gjør det vi kan. Samtidig snakker vi med andre investorer.

– Først ut for statlig mineralselskap

Planen var opprinnelig å starte produksjonen til høsten, og skipe den første lasten med jernmalm ut i begynnelsen av 2027.

Arbeidsmanden har tidligere skrevet at «alt annet» er klart for oppstart: Sydvaranger har hyret inn finske Hartikainen Oy for å drifte dagbruddene, mens de selv har ansvaret for produksjonen av malmen.

Begge selskap har lyst ut stillinger.

I begynnelsen av juni kom nyheten om at regjeringen nå skal se på hvordan et nytt, norsk statlig mineralselskap eller fond skal kunne se ut.

– Ville et slikt mineralselskap eller fond gjort det lettere for Sydvaranger å få et statlig ja til en investering?

– Ja, det ville jeg tro. Men Sydvaranger kan jo bli det første prosjektet til staten: De kan gjøre investeringen nå og så putte den inn i mineralselskapet når det er på plass. Sydvaranger er jo også et prosjekt med liten risiko, sier Christer Lindqvist.

– Haster med svar

Grangex-sjefen viser til at Sydvaranger kan komme raskt i gang med produksjonen etter at pengene er spyttet inn.

Gruveselskapets justerte plan er å spikre finansieringen etter sommeren, så første last med jernmalm er klart høsten 2027.

– Alle snakker om Fensfeltet som noe staten bør investere i, men der vil det kunne ta minst ti år å komme i gang. Vi har alt på plass, sier Christer Lindqvist.

Han understreker at det haster med å få svar fra myndighetene:

– I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, synes jeg det er rart at ikke den norske stat er mer interessert.

LO: – Viktig for sikkerheten

Bjørn Johansen er regionleder for LO i Troms og Finnmark. Han er hjertens enig i at Sydvaranger må starte opp gruva så fort som overhodet mulig.

– Øst-Finnmark har betalt en ekstremt høy pris i forbindelse med sanksjonene mot Russland. Flere hundre arbeidsplasser har forsvunnet i det stille, og folk flytter. Hadde det ikke vært for de ukrainske flyktningene, hadde det sett ravnsvart ut for befolkningstallet her.

Det er arbeidsplasser som trekker folk, mener Johansen.

– Du må ikke komme til meg og snakke om gratis barnehage og andre insentiver: Hvis folk ikke har arbeid hele året, så flytter de. Det er derfor utrolig viktig at vi får i gang den muskelen gruva er, med flere hundre arbeidsplasser. Det er ufattelig viktig for nasjonen Norge at det bor og lever folk på grensa mot Russland.

LOs regionleder sier det er avgjørende for norsk sikkerhet.

– Staten investerer milliarder i Forsvaret i nord, og det er bra, men vi er nødt til å ha et oppegående sivilsamfunn også. Jeg er veldig, veldig lei av å høre at vi trenger at det bor folk i Øst- Finnmark av sikkerhetsmessige grunner samtidig som det sitter så langt inne å komme med en statlig garanti på 400 millioner kroner.

Bjørn Johansen, regionleder for LO i Troms og Finnmark.

Sissel M. Rasmussen

– Forventer at Ap finner en løsning

– Næringsministeren sier at regjeringa mangler virkemiddelapparatet til å gå inn med pengene?

– Ja, og jeg synes det er en utrolig svakhet i systemet. Jeg registrerer at vi har et virkemiddelapparat som kan være med og få i gang et datasenter i Narvik med langt over to milliarder, og så har vi ikke et virkemiddelapparat som klarer å få i gang Sydvaranger-gruva.

Bjørn Johansen sitter som representant for Arbeiderpartiet på fylkestinget til Finnmark, og gir en klar beskjed til egne partifeller:

– Jeg forventer at Arbeiderpartiet på sin vakt setter seg ned og finner en løsning som får i gang Sydvaranger. Det hjelper ikke å komme til meg og si at de ønsker dette her – de må vise det med praktisk politikk.

Han understreker at gruveselskapet – og LO – ikke ber om almisser.

– Vi ber ikke om gratispenger, men om aktivitet. Det er det som er viktig for nasjonen vår, at vi har aktivitet også i Øst-Finnmark, tett opp mot den russiske grensa. For det begynner å bli alvor når det kommer til fraflytting.

Dette svarer departementet

Arbeidsmanden har henvendt seg til Nærings- og fiskeridepartementet og spurt om næringsministeren vil gi et klart svar til Grangex, og hva svaret blir.

Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland svarer dette i en e-post:

 – Vi håper selvsagt at Grangex lykkes med gruvedrift i Syd-Varanger. At folk satser og ønsker å skape verdier i en så viktig region som Øst-Finnmark er veldig bra. Vi har hatt flere samtaler med selskapet og sagt at det er virkemiddelapparatet som er rette stedet for dem å henvende seg.

–  Vil staten gjennom et statlig mineralselskap få virkemidler til å være med å finansiere et prosjekt som Sydvaranger? Og er det en mulighet, som Grangex-sjefen foreslår, at regjeringa går inn med penger til Sydvaranger nå og putter investeringa inn i et statlig mineralselskap når det kommer?

– Vi jobber med å vurdere om og hvordan et statlig mineralselskap eller fond kan se ut, men det er for tidlig å konkludere med dette nå.

Arbeidsmanden har også vist departementet passasjen med LOs regionleder Bjørn Johansen, og spurt:

– Vil næringsministeren kommentere det Johansen sier om virkemiddelapparatet – hvorfor tillater apparatet støtte til datasenter i nord og ikke gruve?

– Hva sier ministeren om Johansens oppfordring til egne partifeller?

– For Arbeiderpartiet har mineralpolitikken vært høyt prioritet. Ny minerallov trer i kraft nå 1. juli, der et hovedgrep er å bedre samordne søknadsprosesser slik at vi får flere prosjekter opp og gå i Norge, svarer Vegard Grøslie Wennesland.