Finsk selskap skal drifte gruva i Sør-Varanger

Det er 116 år siden den første båten med jernmalm fra Sydvaranger gikk fra kaia i Kirkenes.

Sist gang gruva var i drift, var fra 2009 til 2015. Det endte i konkurs.

Nå skal gruva gjenåpnes.

Målet er at det allerede tidlig neste år skal gå båter med jernmalm fra kaia i Kirkenes.

Finnene skal drifte

I januar i år kom nyheten om at det finske selskapet E. Hartikainen Oy skal drifte dagbruddene i Sydvaranger.

At det er dagbrudd betyr at malmen tas ut under åpen himmel, ikke i en gruve under jorda.

Hartikainen er et finsk familieeid gruveselskap som ble etablert i 1965, som driver seks gruver i Finland.

Alle er dagbrudd, og den største er Terrafame, et av de største dagbruddene i Norden.

Nå, to måneder etter at nyheten kom, er tillitsvalgt Thomas Rundtom positiv.

– De virker veldig seriøse, og er veldig opptatt av at de ansatte skal bo her i regionen, sier han.

Hartikainen skal ha ansvaret for boring, sprengning, lasting og transport i dagbruddene.

– Og de skal opprette et norsk selskap som gruvearbeiderne blir ansatt i. Så nå er det opp til oss å organisere de ansatte så vi får på plass en tariffavtale, slår Rundtom fast.

Kommer raskere i gang

Driftssjef ved Sydvaranger, Thomas Bækø, forklarer hvorfor de valgte å sette ut driften av dagbruddene.

– Vi har et prosjekt som er gryteklart med alle tillatelser og infrastruktur på plass, så vi kan starte opp raskt. Men skulle vi ha drifta bruddene selv, ville det tatt 17 – 18 måneder for oss å få alt på plass.

Én ting er at det er lang leveringstid på maskiner og utstyr. En annen er at det er drøye ti år siden Sydvaranger Gruve stengte sist, i november 2015.

– Vi måtte ha bygd opp en hel organisasjon med ny kompetanse, fra pitt til port, som vi sier.

Eller sagt på norsk: Fra gruva til havna.

Etter en stor anbudsprosess landet valget på Hartikainen.

Hartikainen kunne skilte med at de har mye relevant utstyr, og kompetanse på lignende oppdrag.

– I tillegg scoret de høyt på kompetanse, HMS og pris – og så kunne de levere på veldig korte tidsplaner.

Vil ha lokale arbeidere

Når gruva er i full drift, vil det være rundt 250 ansatte i Hartikainen, og 200 i Sydvaranger.

Hartikainen har ansvaret for alt fram til grovknuseren. Det er en maskin som knuser steinen i dagbruddet i Bjørnevatn.

Når malmen kommer ut av grovknuseren, er det Sydvaranger som har ansvaret for produksjonen helt til båtene legger fra kaia fullastet med jernmalmskonsentrat.

Begge selskapene er i full gang med å utlyse stillinger.

Sydvaranger har fått rundt 800 som har meldt sin interesse, og Hartikainen rundt 300, forteller Bækø.

På Hartikainens hjemmeside står det:

«Vi oppfordrer og støtter også søkere i å flytte til Finnmarksregionen, som er et levende og unikt bomiljø.»

En viktig ting til som var viktig for Sydvaranger da de valgte det finske selskapet, var nemlig at de ikke ville ha inn et selskap som baserte seg på pendling.

– Vi ville ikke akseptere at det kom inn noen som hadde regna på å fly inn folk, og ikke hadde planer for en lokal organisasjon, sier Bækø.

Driftssjefen forteller at Hartikainen er tydelige på at de vil ha en så stor lokal arbeidsstokk som mulig fra start av, men at det er umulig med 100 prosent.

– Da vi åpna gruva forrige gang, i 2009, var det 20 prosent lokalt ansatte og 80 prosent pendlere. Da gruva stengte seks år senere, var det 80 prosent lokalt ansatte og 20 prosent pendlere.

Forventningen nå er at andelen av lokalt ansatte vil være høyere enn ved forrige oppstart.

– Om det blir 40 prosent lokalt ansatte eller 50 gjenstår å se Men det skal ansattes 450 mennesker totalt, og det er helt urealistisk å finne alle lokalt i dag. Det må vi bare anerkjenne.

Når kommer de i gang?

Tidsplanen framover er stram. Sommeren og høsten skal gå til det de kaller byggefasen.

Ifølge Bækø er det ikke så mye nytt som skal bygges, men det er mye vedlikeholdsarbeid som skal utføres.

Til høsten skal Hartikainen starte opp sitt arbeid.

Målet er at de første båtene med malm går fra kaia tidlig i 2027.

– Hvorfor må alt gå så fort?

Bækø peker på to årsaker.

– Den største utfordringen er vinteren. Vi kan ikke starte opp produksjonsanlegget i hjertet av vinteren. Får vi det ikke i gang til høsten, må vi vente til våren.

En annen grunn er økonomi.

– Vi har mange utgifter. Jo fortere vi kommer i gang, jo mer robust blir gruva finansielt.

Men: Den siste finansieringsbiten er enda ikke på plass.

28. april sendte Grangex, det svenske gruveselskapet som eier Sydvaranger Mining AS, ut en pressemelding om at tidsplanen for å få på plass den siste finansieringen forskyves fra 1. kvartal til at det skal skje innen det første halvåret i år.

– Hvor langt unna er dere å få den siste finansieringsbiten på plass?

– Det kan jeg ikke si noe om, det er markedssensitive opplysninger. Vi har en forventning om at det kommer på plass, men ingenting er klart før alt er klart.

– Er du nervøs?

– Nei, jeg kan ikke si det. Jeg stoler på at vi har et solid og godt prosjekt. Det som derimot gjør meg nervøs, er det store bildet. Hvordan verden utvikler seg, og prisene på energi og logistikk øker.

Ser fram til å kjøre toget igjen

Thomas Rundtom, tillitsvalgt i Sydvaranger, har vært med på mange oppturer og nedturer på arbeidsplassen sin.

Han starta å jobbe der i 2009, da gruva gjenåpna. Jobben hans var å kjøre malmtoget, det vil si toget som frakter den grovknuste malmen de åtte kilometerne fra dagbruddet i Bjørnevatn til produksjonsanlegget i utkanten av Kirkenes sentrum.

Da gruva gikk konkurs i november 2015, jobbet han et snaut år i Kirkenes Byggservice, før han igjen starta i gruva i september 2016.

Sammen med rundt 10 kollegaer har han holdt maskinpark og utstyr ved like. Eller «holdt gruva varm», som det heter på gruvespråket.

Nå har han trua på at gruva vil starte opp igjen.

– Hartikainen kjøper nye gruvemaskiner til dagbruddet, de leaser ikke. Jeg tror Sydvaranger har mer kontroll på finansieringa enn de kan si.

Derfor føler Rundtom seg rimelig trygg på at det blir en ny gruve-æra i Kirkenes. Og at han igjen skal kunne kjøre malmtoget.