MERETE HOLTAN GARTÉ (tekst)

merete.holtan.garte@lomedia.no

I midten av februar ble det klart: Karina Veum, mangeårig tillitsvalgt i Securitas og nåværende leder av forbundets sentrale ungdomsutvalg, sto øverst på ønskelista som ny ungdomssekretær i de aller fleste av forbundets avdelinger. Valgkomiteen innstilte henne enstemmig som nummer én, og Arbeidsmandsforbundets landsmøte klappet henne fram uten nølen.

En uke senere var Karina travelt opptatt med å rydde opp etter seg i den gamle jobben.

– Det er mye som må ordnes og settes i system. Nå sitter jeg her med sju års tillitsvalgtspermer og lurer: Hva skal jeg ta vare på og hva skal jeg ta med meg videre? sa den nyvalgte ungdomssekretæren til Arbeidsmanden.

Les også: Vekterne og politiet styrker samarbeidet

Var «sinna ungdom»

I dag, 1. mars, tar hun av seg vekteruniformen og flytter fra Securitas’ kontor i Skjetten på Romerike til Norsk Arbeidsmandsforbunds lokaler i Grubbegata i Oslo sentrum. Det gjør hun med entusiasme, men også et strøk av vemod.

– Jeg har et hoppende, knust hjerte, sier Karina.

Hun har nemlig jobbet i Securitas i ti år.

– Jeg går ut av fellesskap jeg har vært en del av siden jeg var 16 år, den gangen jeg hadde blodrødt, kort hår og var sinna ungdom, sier hun med et smil.

– Som å flytte hjemmefra

I tillegg til rent vekterarbeid har 26-åringen vært tillitsvalgt lokalt og regionalt verneombud for storregion Oslo. Hun har også sittet i styret i Securitas, foruten å være ungdomsleder i avdeling 2 Oslo/Akershus i Arbeidsmandsforbundet og leder for ungdomsutvalget sentralt.

– I Securitas har jeg vært kollega, jeg har vært tillitsvalgt, jeg har vært alt. Og ja, det har vært uenigheter, men det har vært en del av jobben, og jeg kommer til å savne kollegene mine. Jeg har tross alt kjørt med de samma «kara» i ti år, de er som storebrødre for meg. Nå har jeg den sammen følelsen som når man flytter hjemmefra, bare at det er enda sårere.

Følg Arbeidsmanden på Facebook.

Hei til en ny flokk

Samtidig gleder hun seg over å tre inn i et nytt fellesskap. Som ungdomssekretær får Karina kontor vegg i vegg med forbundsleder Erna Hagensen, nestleder Anita Johansen og forbundssekretærene på hovedkontoret. Hun blir også en del av ledergruppa.

– Det blir jo ganske nytt, begynner hun. – Samtidig kjenner jeg allerede en del av de som sitter i ledelsen, og det er et fellesskap jeg er glad i: De bygger hverandre gode, de spiller på lag og jeg gleder meg til å bli en del av dem.

Hun er 26 år og frykter ikke ansvaret.

– Jeg gleder meg til å nå bredere ut, og nå ut til ungdom over hele landet.

Få vårt nyhetsbrev.

Har klare mål

Valget av ny ungdomssekretær var et såkalt suppleringsvalg, siden det ble behov for et skifte midt i en valgperiode. I praksis betyr det at Karina Veum er valgt for en periode fram til landsmøtet i mai neste år, men hun ser for seg lengre virketid.

I hvert fall har hun satt seg mål som krever det.

– Når jeg slutter, vil jeg at det skal stå igjen et selvgående ungdomsapparat etter meg, hvor de unge har lært hvordan de kan påvirke opp mot avdelingene. Ungdomsarbeid skal ikke være en organisasjon på utsiden av forbundet, men en pådriver i avdelingene.

Ut og lære om bransjene

Rollen hun trer inn i kan fylles på flere måter. Hva slags ungdomssekretær skal Karina bli?

– For meg er ungdomssekretær-posisjonen en bransjenøytral stilling. Det betyr at jeg bør kunne litt om alle bransjene, og ikke minst kjenne til utfordringene innenfor den enkelte. Derfor kommer jeg nok til å spørre pent om å få henge med både Brede (Edvardsen, red. anm.), Arne (Presterud), Terje (Mikkelsen) og de andre forbundssekretærene når de skal på besøk ute i bransjene, sier Karina, og forklarer:

– Min oppgave er å sørge for at ungdommene skal være i stand til å påvirke utviklinga ute i sine bransjer. Da må jeg vite hva som rører seg der.

Først: Slå på pc-en

Karina Veums nye hverdag starter på dagen to uker etter at hun ble valgt. Hva skal hun ta fatt i først?

26-åringen smiler.

– Aller først skal jeg bli kjent med hvordan jeg slår på pc-en, og sette meg inn i alt det praktiske. Ambisjoner, mål og tanker om hva jeg skal bruke posisjonen til, er på plass allerede. Nå må jeg bli kjent med strukturen der inne i Grubbegata - jeg må bli kjent med arenaer som ledermøter og finne ut hvordan ting funker.

Skummelt, men må hoppe

Hun har fått mengder av gratulasjoner, blomster og skryt etter valget. Det blir hun beklemt av. Men hun var ikke i tvil om at hun skulle stille til valg, og si ja.

– Når man får muligheten til å sitte i en sånn posisjon, og gjøre en forskjell på et område man brenner for, kan man jo ikke si nei. Selv om forandring er skummelt, må man hoppe av og til hoppe, sier Karina Veum.

Les portrettintervju av Karina Veum her.