Axel Fjeldavli

Hva gjør du om du får store smerter i munnen? Hvis du har dårlig råd, gjør du kanskje som Siri.

Hun lot være å gå til tannlegen, tross sterke smerter, fordi hun måtte prioritere klær og mat til ungene sine. Da smertene til slutt ble for mye, måtte hun hasteinnlegges på sykehus etter tanntrekking.

Siri er ikke alene om å holdes borte fra tannlegen av høye priser. I en rapport skrevet for Tankesmien Agenda går Christian Saxevik gjennom hvordan tannhelse henger tett sammen med sosiale forskjeller.

Andelen som ikke har råd til tannbehandling har doblet seg siden 2011. Det er nå åtte prosent av voksne nordmenn, flere enn det bor i hele Bergen, som ikke har råd.

Over 60 prosent av de som har et udekket behov for tannhelsehjelp oppgir økonomi som grunnen til at de ikke går til tannlegen. Dårlig tannhelse henger tett sammen med inntekt.

At det er tydelige sosiale forskjeller i bruk av tannlege er ikke så rart. Regninga kan bli solid. Hva skal du prioritere ned? Skal du ta det på forbrukslån? Valget kan bli å gå med skader på tennene «bare litt til».

For annen helsehjelp er det behovet som styrer: Så lenge du er syk eller skadet og har behov for hjelp, skal du få likeverdig behandling.

Aller først i helseforetaksloven, loven for sykehusene, står det for eksempel at formålet er å yte gode og likeverdige helsetjenester til alle.

Andre offentlige helsetjenester er i hovedsak gratis. Nettopp fordi det skal være likeverdig: Det skal ikke ha noe å si om du har god eller dårlig råd.

Er du syk skal du få like god hjelp, uansett om du er finanstopp med jobb i Barcode i Oslo eller renholder i de samme lokalene.

Med tannhelse er det annerledes, her er det betaling som gjelder, med noen unntak for noen sykdommer og spesielle ordninger for de fattigste.

I politikken er tannhelse en sak som tydelig skiller høyre- og venstresiden. Det rødgrønne flertallet på Stortinget har gradvis satt ned prisen på tannlegen.

For unge voksne kan det nå være flere tusen kroner billigere å ta en rotfylling, enn det var før 2021. Høyre har foreslått å fjerne ordningen med billigere tannlege for unge. Frpt har foreslått et milliardkutt til fylkeskommunen som vil ramme den offentlige tannhelsetjenesten midt i trynet.

Akkurat nå er det mye som står på spill i politikken for tannhelse.

De rødgrønne partiene har blitt enige om å utrede en helhetlig tannhelsereform, med konkrete forslag som sendes på høring nå i høst. Alle vet at utredninger kan munne ut i uforpliktende ordsuppe og bokstavsalat. Det bør ikke skje denne gangen.

Ikke bare fordi det er urimelig at retten til likeverdig helsehjelp ikke gjelder munnen – men også fordi det for de rødgrønne partiene er en god politisk sak.

9 av 10 velgere ønsker at det offentlige skal ta mer av tannlegeregningen – med støtte av et flertall i alle partier. Undersøkelser i fagbevegelsen viser at tannhelsereform har sterk støtte blant arbeidsfolk.

For eksempel: Blant medlemmene i Arbeidsmandsforbundet, som blant annet organiserer anleggsarbeidere, renholdere og vektere, var det nesten 1 av 3 som hadde gratis tannpleie som sin viktigste sak. Tannhelse er viktig for folk.

Det trengs en reform, med en forpliktende opptrappingsplan, som sørger for at det er behovet du har for hjelp som styrer hvem som får behandling, ikke hvor mye penger du har på konto.

Tannhelse skiller seg ut blant helsetjenestene i å kreve inngangsbillett for å få hjelp når du er skadet eller syk.

Konsekvensen – at folk går med smerter i tennene fordi de har dårlig råd – er direkte uverdig i for rike Norge.

Fredrik Britanius Johansen

Hvor tynn er egentlig grensen fra å gjøre jobben sin til å bli et offer?

• I 2018 ble jeg og min kollega knivstukket da jeg stoppet en butikktyv. 

• I 2023 ble en kollega kvalt til synet sviktet da han ba en overstadig beruset mann forlate et utested. 

• I 2024 ble en annen kollega slått i hodet med en stein under en billettkontroll.

Listen over voldshendelser mot vektere er lang – og den vokser.

Likevel mangler vekterne den rettssikkerheten og beskyttelsen de fortjener. Vekterne troner sammen med politi, kriminalomsorg og psykiatri som yrker som er aller mest utsatt for vold. 

Likevel er ikke landets rundt 10.000 vektere inkludert i ordningen med «særskilte utsatte yrkesgrupper». 

Å bli betegnet som «særskilt utsatt yrkesgruppe bet betyr å få et særskilt vern i loven, og at angrep eller press mot disse yrkesgruppene når de er på jobb straffes strengere enn ellers.

Lærere, helsepersonell, personer i offentlig transport og brann- og redningspersonell har dette vernet i dag. Vekterne har ikke det.

Vekterne er samfunnets førstelinje. Når noe skjer, er det ofte vekteren som er først på stedet. 

Det viste seg tydelig 22. juli. Rundt 300 vektere bidro i Regjeringskvartalet og etterarbeidet. De ga livreddende førstehjelp, evakuerte, sikret område, håndterte omkomne ved rettsmedisinsk institutt og sperret av gater. 

Mange unge vektere ble kastet inn i ekstreme oppgaver de aldri var trent for – uten å nøle. Forsker Heidi Gautun ved OsloMet har dokumentert innsatsen i Fafo-rapporten «Først på stedet». 

Likevel har vekterne aldri fått den offentlige anerkjennelsen de fortjente.

Vi lever i et samfunn under endring.

Kriminaliteten øker, tyverier blir vanligere, og respekten for myndighetsroller – også vekterens – svekkes. Mer kriminalitet fører til mer vold. Politikerne snakker høyt om å «knuse gjengene» og straffe vold mot politiet strengere. Det er bra. 

Men vekterne glemmes igjen og igjen. De går i de samme gatene som politiet og møter de samme aggressive aktørene. Likevel mangler de samfunnets beskyttelse.

I 2018 kom en ny vaktvirksomhetslov og forskrift. Den innførte krav om bedre utdanning og regodkjenning av vekterlisensen hvert fjerde år. Det var et viktig skritt mot profesjonalisering. 

Nå må vi ta det neste steget, snart ti år etterpå: Bedre rettssikkerhet og reell anerkjennelse for dem som holder samfunnet trygt hver eneste dag og natt.

Vekterne er der når det trengs. Nå er det på tide at samfunnet stiller opp for dem.