Fredrik Britanius Johansen

Hvor tynn er egentlig grensen fra å gjøre jobben sin til å bli et offer?

• I 2018 ble jeg og min kollega knivstukket da jeg stoppet en butikktyv. 

• I 2023 ble en kollega kvalt til synet sviktet da han ba en overstadig beruset mann forlate et utested. 

• I 2024 ble en annen kollega slått i hodet med en stein under en billettkontroll.

Listen over voldshendelser mot vektere er lang – og den vokser.

Likevel mangler vekterne den rettssikkerheten og beskyttelsen de fortjener. Vekterne troner sammen med politi, kriminalomsorg og psykiatri som yrker som er aller mest utsatt for vold. 

Likevel er ikke landets rundt 10.000 vektere inkludert i ordningen med «særskilte utsatte yrkesgrupper». 

Å bli betegnet som «særskilt utsatt yrkesgruppe bet betyr å få et særskilt vern i loven, og at angrep eller press mot disse yrkesgruppene når de er på jobb straffes strengere enn ellers.

Lærere, helsepersonell, personer i offentlig transport og brann- og redningspersonell har dette vernet i dag. Vekterne har ikke det.

Vekterne er samfunnets førstelinje. Når noe skjer, er det ofte vekteren som er først på stedet. 

Det viste seg tydelig 22. juli. Rundt 300 vektere bidro i Regjeringskvartalet og etterarbeidet. De ga livreddende førstehjelp, evakuerte, sikret område, håndterte omkomne ved rettsmedisinsk institutt og sperret av gater. 

Mange unge vektere ble kastet inn i ekstreme oppgaver de aldri var trent for – uten å nøle. Forsker Heidi Gautun ved OsloMet har dokumentert innsatsen i Fafo-rapporten «Først på stedet». 

Likevel har vekterne aldri fått den offentlige anerkjennelsen de fortjente.

Vi lever i et samfunn under endring.

Kriminaliteten øker, tyverier blir vanligere, og respekten for myndighetsroller – også vekterens – svekkes. Mer kriminalitet fører til mer vold. Politikerne snakker høyt om å «knuse gjengene» og straffe vold mot politiet strengere. Det er bra. 

Men vekterne glemmes igjen og igjen. De går i de samme gatene som politiet og møter de samme aggressive aktørene. Likevel mangler de samfunnets beskyttelse.

I 2018 kom en ny vaktvirksomhetslov og forskrift. Den innførte krav om bedre utdanning og regodkjenning av vekterlisensen hvert fjerde år. Det var et viktig skritt mot profesjonalisering. 

Nå må vi ta det neste steget, snart ti år etterpå: Bedre rettssikkerhet og reell anerkjennelse for dem som holder samfunnet trygt hver eneste dag og natt.

Vekterne er der når det trengs. Nå er det på tide at samfunnet stiller opp for dem. 

Andrè Waage

Asfaltsesongen er i gang. Kjegler, skilt og blinkende lys varsler arbeid på veien.

For mange bare en forsinkelse i hverdagen. Men bak maskinene står rundt 400 asfaltarbeidere fra NCC, som hver dag jobber tett på trafikken for å gjøre veiene tryggere for oss alle.

Å jobbe med asfaltering og annet veiarbeid er arbeid med en viss risiko. Din adferd i trafikken bidrar til høy eller lav risiko.

Med trafikken bare få meter unna kan små avvik få store konsekvenser. Ett øyeblikks uoppmerksomhet er nok når marginene er små.

De er der for oss alle

Alle som involveres i et asfaltprosjekt er der for å utføre nødvendig arbeid, slik at veien blir tryggere, mer fremkommelig og bedre for oss alle.

Noen ganger skjer det dessverre uønskede hendelser i forbindelse med våre asfaltprosjekter. Ikke fordi sikkerheten tas lett på, men fordi risikoen er høy og ofte påvirkes av forhold utenfor veiarbeiderens kontroll. 

Vi jobber hver dag med å redusere risikoen. Vi gjør risikoanalyser, opplæring av alle involverte i arbeidet og ikke minst ved å benytte vår lange erfaring og kompetanse.

Heldigvis har vi i Norge veieiere som forstår at risikoen må reduseres så godt som mye som mulig. Men vi opplever også at vi noen ganger skulle ønske vi kunne sikre enda bedre.

Et tøffere arbeidsmiljø

Det er heller ikke bare den fysiske risikoen som preger arbeidshverdagen på veien.

Mange veiarbeidere opplever også en stadig tøffere tone fra forbipasserende trafikk.

Utskjelling, roping, gestikulering, tuting og kommentarer setter spor.

Stress og press påvirker konsentrasjonen og gjør allerede risikofylte situasjoner enda farligere.

Sikkerhet på veien er et samspill

Sikkerhet ved våre asfaltprosjekter avhenger av mer enn kjegler, sperringer og skilt:

• Fart og avstand er ofte det som avgjør utfallet

• Mobilbruk og uoppmerksomhet er en reell fare

• Forbikjøringer og «sniking» skaper nestenulykker

• Én feil kan være nok – fordi marginene er små

Vi planlegger grundig for å redusere risikoen: Riktig varsling og sperring, tydelig dirigering, klare rutiner og sikre arbeidsoperasjoner.

Likevel finnes det én faktor vi aldri fullt ut kan kontrollere: Trafikantenes valg i det de passerer arbeidsområdet. Der kan DU gjøre en forskjell!

Neste gang du kjører forbi arbeid langs veien:

• Senk farten før du er inne i sonen

• Fullt fokus på situasjonen

• Følg skilting og dirigering

• Gi arbeidsområdet litt ekstra plass

• Husk at menneskene du passerer er på jobb for bedre og sikrere veier

Dette handler ikke bare om å «vise hensyn». Det handler om liv og helse. Om at alle skal komme trygt hjem etter endt arbeidsdag.

Innlegget var først publisert på tungt.no