Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Deponering er omdiskutert i Norge.

Det sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre til Arbeidsmanden en junidag i 2023.

Anledningen var denne: Næringsministeren lanserte en ny mineralstrategi.

Regjeringen ønsker at Norge skal bli verdens mest bærekraftige mineralnasjon.

Deponi har ikke blitt mindre omdiskutert de siste årene. Tvert imot.

Fredag er siste dag i retten der naturvernorganisasjoner har stevnet gruveselskapet Nordic Mining ved datterselskapet Engebø Rutile and Garnet AS.

Lagmannsretten har sagt at utslippstillatelsen til sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig. Staten har anket til Høyesterett.

Miljøorganisasjonene vil at det ikke skal deponeres noe i fjorden før den endelige avgjørelsen er tatt av Høyesterett.

Rapporten som aldri kom

Når gruveselskapene tar ut mineraler fra fjellet, sitter de igjen med avgangsmasser. Det er det som blir til overs når de har tatt ut mineralene av steinen.

Dette legges i deponi. Bruken av sjødeponi er blant de mest kontroversielle temaene i norsk mineralutvinning.

Så hva er best: Deponi i sjøen eller på land? Det skulle Norge få svar på.

Da næringsministeren lanserte den nye mineralstrategien i 2023, var løftet dette: Et ekspertutvalg skal se nærmere på det med deponi.

Og det ble lovet en rapport fra utvalget.

Og det var satt en frist: Rapporten fra utvalget skulle komme senest innen utløpet av 2024.

I skrivende stund er ikke ekspertutvalget nedsatt. Og rapporten er i det blå.

Reagerer

Det reagerer forbundssekretær Frank Toks i Arbeidsmandsforbundet på:

– Regjeringen har sagt i mineralstrategien sin at de skulle sette det ned det ekspertutvalget. En god regel er å gjøre det de har vedtatt at de skal gjøre.

Han mener utvalget kunne bidratt med fakta og konsekvensanalyser som er nødvendige for å vurdere fordeler og ulemper ved ulike deponiformer – både på land og i sjø.

Forbundssekretær Frank Toks reagerer på at regjeringens lovede ekspertutvalg om deponi fortsatt ikke er nedsatt.

Leif Martin Kirknes

– Fakta kan dempe konflikter

Toks understreker at lokale forhold må avgjøre hvilken løsning som er best, men at et ekspertutvalg kunne gitt et faglig grunnlag for politiske beslutninger:

– Diskusjonene om sjødeponi blir i dag ofte følelsesbasert. En rapport fra ekspertutvalget kunne bidratt med å få belyst fakta, og dempet konflikter, tror Toks.

Førdefjorden og Repparfjorden

Tillatelser til deponering i Førdefjorden og Repparfjorden ble gitt lenge før regjeringens mineralstrategi kom. Toks tror ikke ekspertutvalget ville hatt betydning for disse sakene, men mener det er viktig for fremtidige prosjekter:

– Det viktigste når man skal velge seg en form for deponi, må være å finne det som er mest miljøvennlig.

Nei til intervju

Arbeidsmanden har ønsket å intervjue nåværende næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) om ekspertutvalget. Vi har sendt en rekke spørsmål til henne (se faktaboks). Næringsministeren og resten av politisk ledelse har takket nei til intervju.

Vi har fått dette skriftlige svaret:

– Vi jobber med å følge opp dette punktet, men det er for tidlig å si når det vil komme på plass, sier statssekretær Vegard Grøslie Wennesland.

Norsk Bergindustri: – Har god kunnskap

Anita Helene Hall, generalsekretær i Norsk Bergindustri, kommenterer saken slik:

– At ekspertutvalget ikke er nedsatt, kan grunne i at vi allerede har god kunnskap om ulike deponiformer, og det er en omstendelig prosess man skal gjennom før utslippstillatelser gis.

Med utslippstillatelsen følger det ifølge Hall også svært strenge krav til forvaltning og overvåking av deponi.

– Dette er krav som er langt strengere enn i de fleste andre land med gruvedrift. 

Aktuelt: – Miljøbevegelsen truer det grønne skiftet, mener forbundsleder

Kritiserer mediene

Generalsekretæren i Norsk Bergindustri peker på noe hun omtaler som en stor utfordring.

– I mediene og blant enkelte andre grupper fremstilles som om det knapt er krav til utslipp. Det er direkte feil.

Hall mener derfor det er behov for mer kunnskapsdeling, framfor nye og strengere krav.

– De vil gjøre det mindre lønnsomt å drive bærekraftig industriutvikling i Norge, mener hun.

Hall beskriver mineralstrategien fra 2023 som et «omfattende» og «godt» dokument.

Men dersom regjeringen ønsker fart på norsk mineralindustri, er rådet hennes dette:

– Vi må gjøre det mer attraktivt å investere i norske gruveprosjekter og arbeidsplasser. Da må vi ha større forutsigbarhet og mer effektive beslutningsprosesser. Det er her skoen trykker.