Ane Børrud  (tekst)

ane.borrud@lomedia.no 

Jonas Sandboe (foto)

I Oslo er Ring 1-prosjektet i full gang.

Både Hammersborgtunnelen og Vaterlandstunnelen er stengt for bilistene. Tunnelene skal repareres og oppgraderes så de er i tråd med nye sikkerhetskrav.  

Samtidig skal Hammersborgtunnelen senkes åtte meter ned i bakken. Det er for å sikre det nye regjeringskvartalet mot terror. 

Det er Veidekke som har fått oppdraget av Statens vegvesen. 

Utenfor Hammersborgtunnelen møter vi betongarbeideren Anders Knutrud, som har vært på Ring 1- prosjektet noen måneder.

Har jobbet for flere

Før han kom hit, var Knutrud med på å lage en tunnel under Bolleland på Espa. 

På de sju årene 27-åringen har vært ansatt i Veidekke, har han blant annet vært på jobb på Smisto kraftanlegg i Nordland, han har vært med å bygge vindmølleparker i Flatanger i Trøndelag og har vært med å bygge CO2-fangstanlegg på Kolsnes utenfor Bergen. 

Det er ingen overraskelse at en anleggsarbeider drar på anlegg rundt omkring i landet. 

Det som derimot kan være overraskende for utenforstående, er at i løpet av disse sju årene har han også jobba på anlegg for AF, Hæhre, Skanska og Peab. 

Men som sagt: Han har vært ansatt i Veidekke hele tiden. Det er takket være det bransjen kaller «anleggspoolen». Eller «bemanningsnettverket». Eller «Ringen». Kjært barn har mange navn. 

Skifter ikke: Uansatt hvilket anlegg han er på, og hvilket selskap han jobber for, bruker Anders Knutrud arbeidstøyet fra Veidekke.

Jonas Sandboe

En solskinnshistorie

Inge Ramsdal, hovedtillitsvalgt i Veidekke Infrastruktur, er ikke i tvil. Anleggspoolen er en solskinnshistorie. Og han er en av dem som fikk ordningen på plass i 2010. 

– Anleggsarbeiderne er ansatt i samme firma hele tiden, og beholder blant annet lønn, ansiennitet, pensjonsavtaler og forsikringer, forteller han. 

Det var da Norge åpnet grensene for billig arbeidskraft fra Øst-Europa i 2004, at ideen ble unnfanget.

– Vi møtte innleide arbeidstagere fra bemanningsbyrå som ikke hadde den fagkunnskapen vi forventa. Gutta på gulvet ble drittlei av å ha med folk som ikke kunne arbeidet sitt, forteller han. 

Da satt Ramsdal seg ned sammen med HR-avdelingen og juristen i Veidekke og drodla: Hva kan vi gjøre med dette? 

– Før 2004 var det ganske vanlig at de store entreprenørene lånte arbeidsfolk av hverandre. Vi tenkte: Kan vi gjøre noe sånt?

Veidekke inviterte de store entreprenørene til en lunsj, og sånn ble anleggspoolen født. Som en juridisk bindende avtale mellom bedriftene på hvordan de skal leie arbeidsfolk av hverandre ved behov. 

De som er med i dag er AF, Peab, NCC, Implenia, Veidekke, Skanska, Hæhre og Contur. 

– Vi permitterer så godt som aldri

Øystein Nestor Olsen, ressursleder i Veidekke, har jobba i bedriften i 36 år. 

– Var dere ikke redde for at konkurrentene skulle stjele ansatte, kunnskap, eller ideer da dere ble med i nettverket?

– Det var det som ble sagt av skeptikerne den gangen det startet opp. Men nå er vi absolutt ikke redde for det. Det vi er redde for, er å få permitteringskostnader og lengre ledigperioder der vi mister våre ansatte!

Nå har han møter med ledere og tillitsvalgte i bedriftene i nettverket om lag fire ganger i året.

– Men vi har kontakt med hverandre hele året. Mangler Veidekke folk så spør jeg etter folk, og har vi overkapasitet, spør jeg meg rundt om det er noen som har behov.

Han ser bare fordeler med nettverket. 

– Vi slipper å permittere, og sparer dermed kostnadene ved å permittere. Vi slipper å gå til oppsigelser. Og vi slipper å bruke bemanningsbyrå når vi trenger folk. 

Dermed beholder Veidekke kompetansen i egen bedrift. 

– Å permittere folk, er sløsing med ressurser. De fleste anleggsarbeiderne i Veidekke har starta som læringer hos oss. De har bygd sin kompetanse hos oss, og den kompetansen er det viktig å ta vare på. 

– En fin løsning

Anders Knutrud går med Veidekkes arbeidstøy uansett hvilket anlegg han er på, og hvem han jobber for.

– Jeg vil jo helst være på Veidekkes anlegg, men det er en fin løsning hvis det er lite arbeid i Veidekke og mye arbeid i andre firma. 

Dersom ikke nettverket hadde eksistert, tror han han oftere hadde blitt permittert. 

– Og nye folk og nye fjes er det når man bytter anlegg uansett. Sånn sett er det ikke noen forskjell om jeg begynner på et anlegg der Veidekke er entreprenør, eller Peab. 

– Er det noen ulemper med ordningen?

– Nei.