Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Glen Musk (foto)

Det startet som en helt vanlig arbeidsdag i Trondheim: «Lydia» og kollegene småpratet, fleipet og lo på jobb som vektere på trikken.

Men denne oktoberdagen i fjor skulle ta en dramatisk vending.

En passasjer ble konfrontert med manglende billett. Han reagerte med vold.

«Lydia» forteller at hun og kollegene forsøkte å håndtere situasjonen slik at ingen skulle bli skadet.

– Han dyttet meg flere ganger med en mikrobølgeovn han bar på, og truet med en stein på størrelse med en appelsin, forteller «Lydia» til Arbeidsmanden.

Steinen, som hun oppfattet var ment for henne, traff i stedet en kollega i hodet. Han blødde, og ble kvalm.

I tumultene falt «Lydia» og ble skadet. Hun ble også skadet av slagene fra mikrobølgeovnen, ifølge en legeerklæring hun fikk i etterkant.

Fryktet angrep

Lydia ønsker å være anonym, fordi saken er en så stort belastning for henne.

Hun forteller at to av kollegene holdt passasjeren nede på bakken. Men Lydia oppfattet at passasjeren var i ferd med å komme seg fri.

– Jeg ble veldig redd for at han skulle komme seg løs og at han ville angripe oss, derfor tråkket jeg på ham for å hindre ham fra å komme opp fra bakken, forklarer Lydia.

Hun ringte politiet, som kom etter 15–20 minutter. Politiet tok hånd om passasjeren. Lydia anmeldte ham seinere for vold, men saken ble henlagt.

Passasjeren er psykisk syk, ifølge dommen.

Ble filmet – og senere tiltalt

Det Lydia ikke visste, var at noen hadde filmet en liten del av hendelsen. Videoen ble sendt til både politiet og lokalavisen Adressa.

Lydia ble senere kontaktet av politiet – hun trodde at hun skulle vitne i en voldssak mot passasjeren. I stedet var det hun som var mistenkt for vold.

– Jeg ble sjokkert da det gikk opp for meg at jeg ble tiltalt. Jeg har mistet troen på politiet. Jeg stoler ikke lenger på dem i det hele tatt.

Videoen viste bare en del av hendelsesforløpet, og Lydia opplevde at den ga et urettferdig bilde av hva som skjedde.

Hun ble periodevis sykmeldt.

– Jeg har flyktet fra et land i krig, der man ikke behandler folk rettferdig, og kom hit fordi Norge behandler folk skikkelig og rettferdig. Jeg ville bidra i samfunnet, men så endte jeg opp med å bli anklaget for vold.

Bot og dom

Hun fikk en bot på 10.000 kroner i januar. Den nektet hun å betale.

I mars ble hun dømt i tingretten. Hun måtte betale 12.000 kroner i bot, pluss 3000 i saksomkostninger. Retten vurderte også ubetinget fengselsstraff.

«Fornærmedes spark var ikke en nødvendig handling i den aktuelle situasjonen», var tingrettens konklusjon.

Sparket i ryggen, som Lydia omtaler som et «tråkk», var dessuten en handling som passasjeren ifølge tingrettsdommen ikke hadde mulighet for å forutse og verge seg mot.

Hun fikk hjelp av distriktssekretær Pål Sture Nilsen i Arbeidsmansforbundet med å anke saken.

Lagmannsretten: Tråkket var forsvarlig

I lagmannsretten snudde alt seg for Lydia.

Flertallet i lagmannsretten konkluderte med at tråkket på passasjeren var et forsvarlig forsøk på å avverge et ulovlig angrep.

I dommen fra lagmannsretten omtales det som et ikke svært hardt «tråkk».

Vilkårene for nødverge er oppfylt, mente flertallet.

Lagmannsretten mente videoopptaket ikke ga et fullgodt bilde av situasjonen, og vurderingen ble derfor basert på vekterens egen oppfatning av situasjonen på handlingstidspunktet.

Ifølge dommen opplevde Lydia at passasjeren forsøkte å komme seg opp igjen, og at vekterne ikke hadde full kontroll.

Retten la også vekt på lydloggen fra samtalen med politiet, der en vekter gjentatte ganger ropte at de trengte håndjern. Flertallet mente dette underbygget at situasjonen fortsatt var uoversiktlig og stressende.

Selv om en av meddommerne mente tråkket var unødvendig og at Lydia burde vist større selvbeherskelse, konkluderte flertallet med at handlingen ikke gikk lenger enn nødvendig.

Det ble ikke dokumentert fysiske merker på passasjeren, og tråkket ble vurdert som moderat.

Den ene meddommeren mente at det forutgående hendelsesforløpet og situasjonen Lydia sto i, ikke på noe vis rettferdiggjorde hennes legemskrenkelse.

Men Lydia ble frifunnet. Hun trenger heller ikke å betale saksomkostninger.

Sikkerhetsbransjen: Vektere blir slått og spyttet på uten at det får konsekvenser

Fikk støtte

Lydia mener det var stor forskjell på hvordan hun ble behandlet i tingretten og i lagmannsretten.

– Dommerne i lagmannsretten var interessert i å finne ut hva som faktisk skjedde. Jeg følte meg tryggere der.

Pål Sture Nilsen i Arbeidsmandsforbundet sier det nå blir et oppgjør mellom staten, arbeidsgiver og forbundet hvem som skal ta regningen for saken.

– De kostnadene skal uansett ikke Lydia ta, sier Nilsen.

Lydia kan ikke rose Arbeidsmansforbundet og Pål Sture Nilsen nok.

– Uten Pål Sture hadde jeg ikke klart det. Jeg var helt knust.

Pål Sture Nilsen er distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund. Vekteren «Lydia» (til høyre) kan ikke rose Arbeidsmansforbundet og Pål Sture Nilsen nok for støtten de har gitt i saken hennes.

Glen Musk

Hun er også glad for jobben som LO-advokat Jan Arild Vikan gjorde. I tillegg skryter hun av støtten hun har fått av gode kolleger og ledelsen i bedriften der hun er ansatt.

Selv om hun nå er frikjent, er hun fortsatt preget av saken. Hun har fått hets etter at videoen ble delt.

– Jeg klarer ikke å glemme. Jeg gråter ofte. Jeg vil bare ha det normale livet mitt tilbake.

Politiadvokat Ane Sørebø opplyser til Arbeidsmanden at påtalemyndigheten foreløpig ikke har bestemt seg for om de vil anke dommen til Høyesterett.