Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Når du ser på hvor mange som har store helseskader på grunn av asbest, er det helt forferdelig.

Det sier forbundsleder Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Rundt 150 dør av kreft på grunn av asbesteksponering hvert år i Norge, ifølge Kreftforeningen.

Nye regler

Fra 21. desember 2025 ble reglene for asbestarbeid skjerpet.

Det betyr strengere krav til opplæring, helseundersøkelser, kontroll av arbeid og lavere grenseverdier for asbestfibre.

En viktig endring er en kraftig innstramming i hvor mye asbest arbeidstakere kan utsettes for. Den nye grenseverdien er satt til 0,01 asbestfibre per kubikkcentimeter luft.

Dette er en tiende-del av den tidligere eksponeringsgrensen. Endringen er en del av et sterkere vern mot kreftfremkallende stoffer i arbeidsmiljøet, melder seksjonsleder Tonje Faanes i Arbeidstilsynet.

– Større problem enn man har tenkt

Asbestfibre er helseskadelige når de pustes inn, og kan gi sykdom mange år etter eksponering.

Derfor er krav til kartlegging, riktig gjennomføring, opplæring og kontroll sentralt for å forebygge eksponering, ifølge Arbeidstilsynet.

De peker blant annet på risiko for lungekreft, mesoteliom og asbestose.

– Asbest er et mye større problem enn man har tenkt, tror Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet.

– Hva vil de nye reglene bety for dine medlemmer?

– Jeg håper alle blir mer oppmerksomme på farene med asbest. Det blir brukt overalt, for eksempel som isolasjon i vann- og avløpsrør. Mange vet ikke om dette.

Peker på Kina og Russland

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen er glad for de nye reglene.

– Selv om det er forbud mot asbest i nye produkter i Norge, så ser vi at asbest fortsatt også kommer inn gjennom produkter nordmenn kjøper fra land som Kina og Russland, forklarer hun til Arbeidsmanden.

Ross mener det trengs en større bevissthet rundt dette.

– Det får vi forhåpentligvis med de nye reglene.

Les også: Flere dør av asbest enn i trafikken

Må kartlegge

Ifølge Arbeidstilsynet stiller de nye reglene tydeligere krav til kartlegging før arbeid i bygg og konstruksjoner der det kan være asbest.

Risikoen er størst i bygg oppført før 1985, det året asbest ble forbudt. Men asbest er også funnet i bygg fra senere år.

Når bygg er blitt så gamle at det trengs riving og utbedring, blir særlig elektrikere, rørleggere, snekkere og andre utsatt for asbest.

Det skjer ofte uten at de selv er klar over det, advarer generalsekretær Ross i Kreftforeningen.

200 får kreft

Totalt regner Kreftforeningen med at over 200 personer får asbestrelatert kreft hvert år i Norge. De aller fleste er menn, og kreften er en følge av at de ble utsatt for asbest mens de var yrkesaktive før forbudet kom i 1985.

Tallene har ifølge foreningen steget jevnt og trutt de siste årene, men det ser ut til at det er en topp nå.

I Norge og andre land som har forbud mot asbest, går tallene nedover. Globalt stiger tallene fremdeles. 

Flere innstramminger

Arbeidstilsynet har i tillegg vedtatt flere nasjonale innstramminger, blant annet strengere krav til kontroll etter utført asbestarbeid.

– Dette handler om å minske risikoen for å bli eksponert for farlig asbeststøv og bidra til at eksponeringen holdes på et absolutt minimum når asbestholdige materialer må håndteres, sier seksjonsleder Faanes i en pressemelding.

Arbeidstilsynet opplyser at søknads‑ og meldingsskjema for asbestarbeid vil bli oppdatert i løpet av januar.

Mistenker du asbest? Dette må du gjøre

LO applauderer

I LO jubler man for strengere krav både til grenseverdier, kurs og rapportering ved arbeid med asbest. 

– Vi er veldig fornøyde med endringene i forskriften, sier LO-sekretær Frode Engen til Arbeidsmanden.

Kampen mot kvartsstøv og asbest er nå en del av LOs nye handlingsprogram.

I LOs handlingsprogram står det nå:

«LO vil arbeide for en nasjonal plan for å kartlegge og fjerne asbest og redusere eksponering av kvartsstøv.»

– Hva er status for den nasjonale planen om asbest, Engen?

– Det har først og fremst vært viktig å få på plass den nye forskriften. Det er en start på å følge opp vedtaket fra LO-kongressen. En nasjonal plan må vi løfte enda høyere politisk.