Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik@lomedia.no

– Vi er gode venner nå.

Slik åpnet Albert Hæhre samtalen mellom ham og arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) under en konferanse på Vikersund fredag.

I et intervju med Arbeidsmanden kritiserte gründeren regjeringen og Brenna for å svikte nevenyttige unge som ikke får det til på skolen.

Arbeidsgiveren gjennom 50 år mener at utdanningen i dag er for teoretisk lagt opp, så «sterke og freske» unge dropper ut av skolen og havner i utenforskap.

Hæhre kritiserte også et rigid regelverk som gjør det vanskelig for arbeidsgivere å ta inn skolelei ungdom.

«Han vil jeg snakke med», sa Tonje Brenna da hun leste kritikken, og fredag fant møtet sted.

Med seg til Hæhres hjemmebane Vikersund, helt opp til et konferanserom ved hoppbakken, hadde hun med seg en gavepakke.

Vil gi muligheter gjennom Nav

Regjeringen foreslår nemlig å endre reglene så Nav kan gi ungdom helt ned til 16 år mulighet til å få praktisk opplæring ute i bedrift. Tidligere har aldersgrensa for å få dette tilbudet vært på 19 år.

Albert Hæhre og hans entreprenørselskap i flere år gitt ungdom et slikt tilbud gjennom et prosjekt de kaller Fremtidens skole.

Læreplassene har vært et spleiselag mellom fylkeskommune og bedrift, men fylkeskommuner over hele landet mangler penger.

Endres regelverket slik Brenna foreslår, vil Nav kunne bidra til at flere får hjelp til å få tilrettelagt fag- og yrkesopplæring – med tett oppfølging – ute i bedriftene.

– Behov over hele landet

Da Albert Hæhre fikk nyheten, smilte han fra øre til øre.

– Det du har åpna for nå, kan være redningen for veldig mange unge. Dette er dette som skal til, sa Hæhre-gründeren til Tonje Brenna.

– Jeg har samarbeidet med Nav i mange år og vet at de som jobber der er opptatt av én ting: at de skal kunne bidra mest mulig med å hjelpe ungdommer å komme ut i en karriere. Nå er det mulig. Nå er utfordringen å få med oss de forskjellige fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene til å gjøre dette kjent.

Arbeidsgiveren mener at flere bedrifter nå kan starte opp prosjekter etter modell fra Fremtidens skole.

– Min påstand er at det ikke finnes et eneste firma rundt om i Norge som ikke kjenner til en ungdom, gjennom slekt, venner og ansatte, som ikke har behov for en sånn arbeidstrening. De finnes over alt. Klarer vi å tak i dem med en gang, og få dem inn under paraplyen til en bedrift hvor folk bryr seg om dem, da blir dette flotte arbeidsfolk, altså. Det er bare å få rulla prosjektene ut.

Han rettet blikket mot Tonje Brenna:

– Jeg mener dette er løsningen. Det du har gitt oss her i dag, kan utfordre bedrifter til å gi unge praktisk opplæring.

SPRE BUDSKAPET: - Det er bare å få rulla prosjektene ut, sier Albert Hæhre.

Jan-Erik Østlie

– Ikke sett annet enn skotuppa sine

Arbeidsministeren nikket til alt entreprenøren sa.

– Jeg er egentlig enig i alt du sier, åpnet hun.

– Kravene vi stiller gjennom utdanningsløpet gir mange en på tygga. Vi forteller unge at de med høye kneløft og stor selvtillit skal gå ut i arbeidsmarkedet og si «velg meg!». Det gjør de selvfølgelig ikke. De har jo mista helt trua på seg selv før de kom dit.

– De har jo ikke sett annet enn skotuppa sine hele livet, smatt Albert Hæhre inn.

– Det er akkurat det. Derfor tror jeg veldig på, som du sier, å koble dem på arbeidslivet. Det er et stort paradoks at en så stor andel av ungene våre ikke trives i skolen, og likevel diskuterer vi oftere hva vi skal supplere skolen med istedenfor hvordan skolen kan tilpasse seg ungene. Vi må diskutere hvordan skolen skal favne bredere.

Brenna: – Dette har vi gjort

Albert Hæhre trakk fram Reform 94, som han mener endret skolen til å bli teoritung og lite yrkesrettet:

– Alle skulle plutselig gjennom samme trakta.

– Ja, alt skulle bli mye bredere. Alle skulle kunne mer om alt, nikket Tonje Brenna.

– Der bomma vi skikkelig, slo Hæhre fast.

– Men vi har jo en fjellvettregel som sier at det aldri er for sent å snu. Så jeg håper det blir fokus på skolesystemet nå. Lærerne må mye tidligere hjelpe ungene å ta et valg om yrkesretning, så de kan få spesialisert opplæringa.

Tonje Brenna understreket at regjeringen jobber med å utvikle skolen.

– Vi har gjort en del grep på utdanningsområdet allerede. Men skolen er et enormt tankskip, det er masse kultur og formaliteter og det er ikke bare å knipse, så endrer ting seg, sa hun, og listet opp hva regjeringen har gjort:

• Gitt momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som bygger rom for praktisk læring, som sløyd eller laboratorier.

• Styrket de praktiske etter- og videreutdanningsfagene for lærerne.

• Fått på plass en ordning som gir elever rett til å gå så lenge på skolen at de blir ferdige, og gi ungdomsskolene plikt til å si ifra om elever som er så svake at de ikke er forberedt på videregående.

Flere lærere med yrkeserfaring

– Den siste tingen vi ikke har greid å gjøre, som jeg mener vi bør få til, det er at de folka som lærer opp unge ute i bedriftene tar en sveip innom skolen for å undervise der, fortsatte Brenna.

Hun ser at mange blir lærere fordi de elsker skole og teori og ikke skjønner hvorfor elevene ikke gjør det.

– Vi må også få folk med erfaringer fra arbeidslivet inn i skolen.

Albert Hæhre nikket.

– Søker du etter sånne type lærere, kan jeg fortelle deg at du får folk som brenner for faget sitt. Det ville lagd bølger, sa han, og utfordret Tonje Brenna på enda en ting.

Arbeidsgiveren vil at staten og andre offentlige byggherrer skal belønne det han kaller sosial bærekraft når de lyser ut kontrakter:

– Hvis en bedrift kan dokumentere at de har en viss andel ungdommer inne på arbeidstrening, skal de foretrekkes. Staten kan godt belønne bedrifter som rydder i utenforskap. Gjør den det, har ikke bedriftene råd til å la være.

Slik svarte Tonje Brenna:

– Da kan du og jeg gå til næringsministeren sammen for å snakke om det.

– Imponert over Brenna

Etter samtalen med arbeidsministeren sa Albert Hæhre til Arbeidsmanden at han er imponert over hvordan Tonje Brenna har håndtert kritikken.

Nå vil han rose:

– Jeg tror virkelig hun er opptatt av å gjøre endringer på dette området. Jeg er imponert over holdningen hennes, og det hun nå gjør. For oss og andre arbeidsgivere som vil bidra til å redusere utenforskap, er dette et voldsomt løft.

Forbundet: – Utålmodige etter å komme i gang

Brede Edvardsen, leder i Arbeidsmandsforbundet, skriver i en kronikk at Albert Hæhre «har et godt poeng når han påpeker at vi har rigget oss med et utdanningssystem som gjør at store deler av ungdommen vår faller utenfor».

Edvardsen kommenterer nyheten slik:

– Dette heier vi veldig på, og vi er utålmodige etter å komme i gang. Samtidig er vi glade for at vi har politikere som hører på bransjen når vi først sier ifra.