Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no

– Det jeg reagerer mest på, er at det alltid er en minoritet som synes de skal ha mer enn andre, sier Knut-Johannes Berg.

Han er hovedtillitsvalgt for vekterne i Avarn Security, og Bergensdialekten er ikke akkurat blid.

Grunnen er saken om vekterne Christoffer Herland og Eivind Haugen som jobber natt, og som er skuffet over at de ikke fikk mer i natt-tillegg i årets lønnsoppgjør.

– Denne diskusjonen har vi hvert eneste lønnsoppgjør, men jeg ble litt ekstra provosert i år. Vi er i dyrtid og folk sliter med å få endene til å møtes. Da mener jeg at vi skal løfte alle, sier Berg.

Ikke enig med kollegaene

Etter årets lønnsoppgjør for vektere ble det klart at det gis et tillegg på kr 13,50 per time på alle grunnlønnssatser fra 1. april 2024.

Dermed øker timesatsen for en vekter som har full ansiennitet fra 220,72 kroner til 234,22. Med et årsverk på 1950 timer, blir det drøye 26.000 kroner mer i året. 

Timelønnssatsene økes også med to kroner fra 1. april 2025 – i tillegg til det som blir resultatet i mellomoppgjøret 2025. 

Men natt- og helgetilleggene står fortsatt på stedet hvil, noe de har gjort i mange år, noe Herland og Haugen – som begge jobber natt – har reagert på.

Hovedtillitsvalgt Berg er ikke enig med dem.

– Det kan virke som om de ikke blir kompensert for ulempen ved å jobbe natt. En vekter på natt gjør akkurat den samme jobben som en vekter på dagtid gjør, de har ikke noen viktigere oppgaver de enn andre, og er allerede kompensert ganske kraftig, sier Berg.

– Gjør meg sint og irritert

Berg trekker fram at vekterne som jobber natt allerede er kompensert med nattillegg og redusert arbeidstid. Det siste betyr, ifølge Berg, at de jobber 2/3 mindre i året enn dem som jobber dag.

Han legger til at de som jobber dagtid ikke nødvendigvis jobber mandag til fredag åtte til fire, men gjerne jobber ettermiddager, kvelder og lørdager.

– Og de får ikke noe igjen for det – for der finnes det ikke tillegg, sier Berg og legger til:

– Når man jobber natt, så jobber man som regel også helg. Det betyr at man har opp mot 70 000 kroner mer i året enn andre. Når de da går ut og flagger at det er for dårlig, at de ikke er kompensert, ja, da blir det rett og slett for meget. Det gjør meg sint og irritert.

– Hva synes du om slikt?

– Jeg har ikke mye til overs for det. Jeg tror ikke de skjønner at når de sier at de skal ha mer, så er det andre som får mindre. Det er en ramme for et oppgjør. Når vi skal putte penger ett sted, så er det et annet sted som får mindre, sier Berg.

Provosert over holdning

Berg er, i tillegg til å være hovedtillitsvalgt, også medlem av tariffrådet for vekterne i Arbeidsmandsforbundet.

Han legger vekt på at han synes det er greit om vekterne stemmer nei i uravstemningen som har frist 23. mai, men:

 – Det er holdningen om at de skal ha mer enn andre som provoserer meg. Det er sånn at det ikke bare er en part i et lønnsoppgjør – vi kan ikke bare peke på det vi vil ha, og så får vi det, sier han.

Må stå sammen

Christoffer Herland forteller at det kan virke som om debatten om nattillegg er en direkte kritikk av resultatet i årets tariffoppgjør, noe han mener den ikke er.

 – Det er med bakgrunn i resultatene fra de forhandlingene som har vært foregående år at jeg skrev det første debattinnlegget, sier Herland og fortsetter:

 – Det kan virke som om vi synes synd på oss selv, og det var ikke intensjonen i det hele tatt. Vi tenkte at det ville være på tide å ta opp igjen diskusjonen om nattillegg, og om det kan heves igjen etter mange år på stedet hvil. 

Herland trekker også fram at han synes uttalelsene til Berg går feil vei, og at vekterne heller må stå sammen.

– Han sier at vi sitter igjen med 70 000 kroner mer i året. Men hvor mange år reduserer vi av livet ved å jobbe natt? Vi må heve oss over å komme med personangrep på hverandre og heller være konstruktive og se problemet. Det må vi sette søkelys på under neste forhandling.