Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

– Vi som jobber natt er tapere gang på gang.

Christoffer Herland er vekter og jobber blant annet turnus som nattevakt ved prosessanlegget Kollsnes i Vestland, og nå har han fått nok.

Så nok at han, etter enigheten mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel om årets lønnsoppgjør for vekterne, har forfattet et debattinnlegg til Arbeidsmanden. Der kommenterer han lønnsoppgjøret med kritisk penn.

– Vanligvis engasjerer jeg meg ikke, men denne gangen følte jeg at jeg måtte sende noen ord, forteller Herland.

Han mener det er vel og bra at vekterne går opp i timelønn, men:

– Hver gang det er forhandlinger, så får vi som jobber natt like mye som en vekter som jobber dag. Og det synes jeg ikke er rettferdig, sier han.

Fortsatt på stedet hvil

Etter årets lønnsoppgjør for vektere ble det klart at det gis et tillegg på kr 13,50 per time på alle grunnlønnssatser fra 1. april 2024.

Dermed øker timesatsen for en vekter som har full ansiennitet fra 220,72 kroner til 234,22. Med et årsverk på 1950 timer, blir det drøye 26.000 kroner mer i året. 

Timelønnssatsene økes også med to kroner fra 1. april 2025 i tillegg til det som blir resultatet i mellomoppgjøret 2025. Matpengesatsen øker også med 11 kroner, fra 96 til 107 kroner.

Men natt- og helgetilleggene står fortsatt på stedet hvil, noe de har gjort i mange år.

Herland synes det er vel og bra med økt tillegg på 13.50, men:

– Det kjennes som om vi blir oversett når vi får akkurat den samme lønnsøkningen som dem som jobber vanlig dag, selv om vi ofrer litt mer av både familieliv og det sosiale. Jeg ble skuffet over at man igjen skal føle seg som den tapende part blant vekterne. 

– Veldokumentert helserisiko

Herland får støtte fra Eivind Haugen, som er ansatt i Avarn Security og jobber på alarmsentral i Stavanger.

– Når du jobber kveld og natt er du utsatt for en annen, men veldokumentert, helserisiko – og det er dette tilleggene skal kompensere oss for. Det mener jeg ikke er gjort her, sier Haugen.

Eivind Haugen er ansatt i Avarn Security og jobber på alarmsentral i Stavanger.

Privat

Han forteller at han er fornøyd med økningen i grunnlønna, men at han frykter at dersom tilleggene blir forhandlet bort gang på gang, så vil grunnlønna reise fra nettopp tilleggene.

– Hva er vitsen med helsesjekker og lignende når du ikke kompenseres for risikoen som gjør helsesjekken nødvendig, spør han, og referer til tekstendringen i overenskomsten som innebærer at flere vektere som jobber natt skal få helsekontroll.

Skal stemme nei

Haugen har selv jobbet natt siden han var 18 år gammel. I dag er han 37, og har jobbet som vekter siden 2008.

Nå er planen å stemme nei i uravstemningen som har frist 23. mai.

– Det finnes nok dem som synes det er utakknemlig av meg å ikke ville ta imot dette tilbudet, men vektere som jobber kveld, natt og helg blir en oversett minoritet som blir satt på sidelinja til andres fordel, selv om vi ofrer helse og en betydelig del av våre sosiale liv, sier Haugen. 

Herland sier seg enig:

– Jeg er på nippet til å stemme nei i uravstemningen. Det er bevist at man ofrer helsen ved å jobbe nattskift. En kompensasjon kan ikke endre helsen din, men du får noe igjen for det, sier han.

Lønnsøkning for alle

Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, var forhandlingsleder for vekterne. Han legger vekt på at det er grunnlønna som skal danne grunnlaget for en lønn å leve av, ikke tilleggene. 

Jan-Erik Østlie

Forbundslederen sier han skjønner at Haugen og Herland ønsker å kompenseres for ubekvem arbeidstid, men at det ikke nødvendigvis er sånn at man kan velge og vrake i lønnsforhandlingene.

– Vårt mandat var ganske tydelig på at vi i år ønsket å prioritere en generell lønnsøkning for alle, sier han.

– Forstår du at de er frustrerte?

– Skal jeg være helt ærlig, så gjør jeg ikke det. Jeg skjønner det de mener med å kompenseres for ubekvem arbeidstid, men det er viktig sånn som det er nå – med kjøpekraftsnedgang, at alle vektere fikk et generelt tillegg.

 – Hva tenker du om at Haugen og Herland vil stemme nei i uravstemningen?

– Det må de absolutt gjøre om de er så misfornøyde, men det vil sette oss i en litt vanskelig situasjon, sier Edvardsen og legger til:

– Det kronetillegget de har fått, med 13.50 per time, det er det høyeste kronetillegget som er gitt i årets oppgjør. Om du tar med de to kronene som kommer til neste år, så er dette et bra oppgjør. Men det er lov å være misfornøyd, sier han.