Jørgen Steen, leder av Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter (NTAES). NTAES har skrevet en situasjonsrapport om arbeidslivskriminalitet.
Torgny Hasås
Analyse- og etterretningssenteret
Ny rapport: De kriminelle i arbeidslivet har fått nye vaner
De kriminelle ser mer lovlydige ut, de har blitt mer dynamiske og misbruker ID-en til folk, viser ny rapport om arbeidslivskriminalitet.
torgny@lomedia.no
De kriminelle i arbeidslivet er blitt bedre til å passe på at firmaene er registrert på rett måte, at renholdsbedrifter er godkjent hos Arbeidstilsynet og at de har nettsider som framstår som profesjonelle.
Dette kommer fram i den nye rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2017 Arbeidskriminalitet i Norge».
Rapporten er utarbeidet av senteret med det lange navnet Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter (NTAES). Dette er et analyse- og etterretningssenteret som regjeringen opprettet som et ledd i strategien for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i Norge.
Det er tre år siden sist det ble utarbeidet en slik situasjonsbeskrivelse.
– Vi har oppdatert rapporten fra 2014. Vi er mest opptatt av å beskrive metodene de kriminelle bruker og gi de som leser rapporten oppdatert kunnskap for bedre å kunne bekjempe arbeidslivskriminaliteten, sier leder av NTAES, Jørgen Steen til frifagbevegelse.no.
• Les også: - Det skal bli vanskeligere å være kjeltring
Profesjonelle websider
Tendenser som senteret har observert er at de kriminelle er flinkere til å framstå som legale. De er nøyere med at firmaene er registrert på rett måte, at renholdsbedrifter er godkjent hos Arbeidstilsynet, at de har websider som framstår som profesjonelle.
En annen tendens NTAES har observert er at de kriminelle har blitt mer dynamiske. De forflytter seg når de er i ferd med å bli tatt, og legger ned virksomheten slik at det blir vanskeligere for kontrollmyndighetene. Når politi og skatteetaten kommer er det kanskje umulig å finne noe.
– Dette er et mønster som er kjent fra saker med fiktiv fakturering, gjelder det flere forhold?
– Fiktiv fakturering er en av grunnsteinene i arbeidslivskriminalitet. Motivet med slik kriminalitet er utelukkende profitt. Derfor er fiktiv fakturering viktig, men å opprette og legge ned virksomhet er typisk for flere kriminelle forhold enn fiktiv fakturering.
• Følg oss på Facebook
Fiktive underleverandører
Fiktiv fakturering er en metode for å skaffe seg svarte inntekter på. Fiktiv fakturering foregår ved at det firmaet som har fått jobben og utført den, later som om de ikke har utført jobben selv. De har en underleverandør som har utført arbeidet. Den fiktive underleverandøren sender så en faktura til firmaet som faktisk har gjort jobben. Denne fakturaen betales. Men straks pengene er inne på kontoen, tas de ut og leveres til firmaet som bruker kontantene til å betale arbeidsfolk svart.
Når myndighetene etterlyser skatt og arbeidsgiveravgift hos den fiktive underleverandøren er det umulig å spore opp personene bak.
– De viktigste bransjene for arbeidslivskriminalitet er fortsatt bygg, transport, dagligvare og renhold, men det sprer seg, sier Steen.
• Les også: 17 metoder som viser hvordan de kriminelle unngår skatt, utnytter arbeidere og snylter på velferdsordninger
På vei til nye bransjer
Han mener det er bra med satsing på enkeltbransjer, men ikke alltid. Det kan være mer fornuftig å følge personer og miljøer.
Andre trender som senteret har observert, er «pay-back»-ordninger. Det vil si at lønna ser helt i orden ut når den blir kontrollert i Norge, men at arbeidstakeren er tvunget til å betale tilbake en del i hjemlandet eller jobbe gratis.
– Dette er ordninger som er svært vanskelig å bevise, sier Steen.
Senteret peker også på at ID-misbruk. Det er både snakk om falsk identitet, men også det som kalles «imposter». Imposter er personer som låner ut identiteten sin til en annen. Ved kontroller møter politiet et sett ekte ID-papirer, men de står overfor feil person.
– D-nummerordningen, midlertidige personnummer for utenlandske statsborgere har blitt sett på som en vei inn til en falsk identitet. Har dere tatt opp dette problemet?
– Nei, vi vet at det er et arbeid på gang, men vi har ikke drøftet dette.
I rapporten blir det referert til at kriminelle er på vei over til nye bransjer. Et eksempel som nevnes er barnevernstjenester og ungdomsarbeid.
– Er dette utbredt?
– Vanskelig å si, da dette er et par tre eksempler fra Oslo der kriminelle har beveget seg inn på disse områdene.
Et problem for arbeidet er at det er mange utenlandske foretak. Erfaringene fra politiet er at etterforskning på tvers av landegrensene alltid er krevende.
• Slik vil Ap bekjempe arbeidslivskriminalitet
Ingen bemanningsbyrå
NTAES ble opprettet som en følge av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som lanserte i januar 2015. I tillegg til NTAES er det opprettet sju regionale a-krimsenteret over hele landet. Disse sentrene er opprettet med personer fra Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet, NAV og andre etater etter de lokale behovene.
I arbeidet med rapporten har senteret stadig vendt tilbake til hvor viktig det er å kunne dele informasjon. Det er en utfordring at etatene har vært sitt regelverk å holde seg til og hvert sitt sett med taushetsplikt å forholde seg til. Det kan gjøre informasjonsdeling svært komplisert.
Det er foreslått å endre skatte- og tolloven for å bedre informasjonsflyten. I den sammenheng nevner Steen også problemet med at de ulike etatene har ulike mål og at det er bedre for sentrene at de som jobber ved a-krimsentrene frigjort i forhold til etatenes målsettinger.
– I rapporten er ikke bemanningsbyråer nevnt som et tema. Hvorfor ikke?
– I de straffesakene som vi har brukt og i materialet som vi har innhentet fra a-krimsentrene har ikke dette vært nevnt, svarer Steen.
• Kolberg (Ap) refser regjeringen for slapp innsats mot sosial dumping
Beskrive situasjonen
Noen vil oppleve at rapporten er i liten grad angir en størrelse på problem og at den i liten grad peker på løsning. Steen mener at dette ikke har vært formålet med rapporten.
– Rapportens formål har først og fremst vært å beskrive situasjonen og problemene så er det andre som må peke på løsninger, sier NTAES-sjefen.
Det er første gang NTAES lager denne rapporten. I 2014 ledet Kripos arbeidet med rapporten, i samarbeid med blant annet Arbeidstilsynet og Skatteetaten.
• 17 historier om ulikhet i Norge
• Slik svindler de kriminelle nettverkene staten
• En ny minstelønn på 198 kroner timen skal hindre sosial dumping i anleggsbransjen
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik