TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

I slutten av februar sendte landets høyeste påtalemyndighet, Riksadvokaten, ut sitt årlige skriv om mål og prioriteringer for 2019. Dette skrivet gir aktorer i alle straffesaker retningslinjer for hvordan en bør legge ned påstand om straff i forskjellige saker.

Nytt i år er det at Riksadvokaten ønsker strengere straffer for arbeidslivskriminalitet. Det er tre typer kriminalitet Riksadvokaten mener krever ekstra oppmerksomhet. Disse områdene er:

• seksuelle overgrep, grov voldskriminalitet og annen grov integritetskrenkende kriminalitet

• hatefulle ytringer og alvorlige trusler

• arbeidslivskriminalitet og annen grov profittmotivert kriminalitet

Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for enklere forbrytelser

Inndragning av utbytte

I tillegg mener riksadvokaten at spørsmålet om inndragning av utbytte av kriminelle handlinger må bli viktigere.

Det er ingen politisk bombe at Riksadvokaten kommer med dette pålegget.

Da regjeringen la fram sin strategi mot arbeidslivskriminalitet i februar uttalte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie:

– Vi trapper opp kampen. Det er mange gode grunner til at vi skal være harde i klypa med de useriøse. De er kreative, fantasifulle, og vanskelige å avsløre. Myndighetene og partene i arbeidslivet må derfor være minst like kreative og fantasifulle for å klare å stanse dem. De kriminelle skal jages fra skanse til skanse. De skal sove svært dårlig om natten, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Også i Arbeiderpartiets forslag til nytt arbeidslivsprogram, blir det fremmet krav om at «lov- og regelverk må strammes inn, myndighetenes tilsyn og håndheving må styrkes, og arbeidslivskriminalitet må avdekkes mer effektivt og straffes hardere».

Les også: Her er regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet

Høyere strafferammer

Regjeringen har allerede innført høyere strafferammer for arbeidslivskriminalitet. I 2015 ble strafferammene i arbeidsmiljøloven hevet fra fengsel inntil tre måneder til inntil ett år, og fra to til tre år ved straffeskjerpende omstendigheter.

Det ble samtidig innført tre endringer i straffereglene ved brudd på allmenngjøringsloven:

• Fengselsstraff i inntil ett år, og tre år ved grove overtredelser. Før var det kun bøter.

• Straffansvar for den som medvirker til brudd.

• Straff for oppdragsgivers brudd på informasjons- og påseplikt.

Riksadvokatens krav er sånn sett bare et krav til landets statsadvokater og politiadvokater om å ta i bruk hele strafferammen når de krever straff i arbeidskrimsaker.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Følg oss på Facebook