TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Riksadvokat Tor Aksel Busch mener det er nødvendig å innføre strengere straffer for enklere økonomiske forbrytelser som for eksempel å ikke føre regnskap. Dette er nødvendig for å straffe flere som driver med arbeidslivskriminalitet.

– For eksempel hvis et selskap ikke leverer inn regnskap, eller bruker proforma selskaper eller stråmenn, da bør det reageres med strenge straffer, sier Busch til FriFagbevegelse.

Bush var innleder på NTL og Fagforbundets konferanse om arbeidslivskriminalitet i Oslo tirsdag, og overfor forsamlingen presiserte han sitt syn.

• Fikk du mned deg denne? 1.000 kriminelle gjengangere står bak hver sjette konkurs

Mye snusk

– Hvis en person driver en virksomhet uten regnskap, kan domstolen si til vedkommende: «Du har tatt sjansen på å gjøre denne virksomheten helt uten kontrollmuligheter. Her kan det være mye snusk. Vi klarer ikke å dokumentere alt, men ved at du innretter deg på den måten tar du en sjanse. Derfor gir vi deg en kraftig reaksjon.»

I slike saker mener Busch at ved å gjennomføre en mer summarisk etterforskning og en mer summarisk rettsbehandling, vil en kunne straffe flere. Han er opptatt av at det er viktig å få et større volum av slike saker.

• Nå kommer både regjeringen og Ap med nye planer mot arbeidslivskriminalitet

For lite etterretning

Hvert år i slutten av februar sender Riksadvokaten ut et rundskriv om mål og prioriteringer. Det er ventet at årets rundskriv vil inneholde beskjed til påtalemyndighetene om å legge ned strengere påstander i denne type saker. Det er domstolene som til slutt avgjør straffen, og hvis det er nødvendig med utvidete strafferammer er det Stortinget som beslutter dette.

Busch er også skeptisk til at for mye av politiarbeidet er styrt av hendelser og for lite av politiets egen etterretning. Dette gjelder også arbeidslivskriminalitet.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Slipper unna tvangsarbeid

– Har du noen eksempler på saker der en har vært for mye styrt av hendelser og ikke kunnskap?

– Det vil ikke være riktig av meg å gå inn på konkrete saker. Hvis jeg gjør det vil det bidra til å nedtone hvor viktig de sakene er. Men det finnes eksempler på personer som driver med arbeidslivskriminalitet som ikke har fått oppmerksomhet fra politiet, men som burde ha fått det, sier Busch.

– Arbeidslivskriminalitet gjelder som regel økonomisk svindel, men det er også en menneskelig side, menneskehandel og tvangsarbeid. Finnes det personer i Norge som driver med tvangsarbeid som slipper unna?

– Jeg er ganske sikker på at det er personer som driver med menneskehandel og tvangsarbeid som har sluppet unna, svarer Busch.

• Svart renhold kan gi deg 50.000 kroner i bot

Inndra tillatelser

Busch mener at kontrollmyndighetene ikke er flinke nok til å bruke de virkemidlene som finnes.

– Det er ikke en rettighet av livslang varighet å komme til Norge for å drive næringsvirksomhet når du ikke viser deg tilliten verdig, sa Busch i foredraget. Han mener at en bør bruke alle lovlige midler for å stoppe de kriminelle. Det kan være inndra skjenkebevilling, byggetillatelser, førerkort eller andre tillatelser gitt av det offentlige.

– Økonomi er ofte drivkraften når det gjelder kriminalitet. Det er viktig at de som har begått kriminelle handlinger ikke skal sitte igjen med fortjeneste, mener Busch. Han mener politiet og domstolene må bli flinkere til å satse på inndragning tidlig i etterforskningen, og innrette etterforskningen med tanke på at det skal bli vellykket inndragning.

• De kalles Norges mest lønnsomme byråkrater: Avslører svindel for over tre millioner hver i året

Skatteetaten har mer ressurser

Til slutt i foredraget tok riksadvokaten opp det han betegner som asymmetrisk ressurstilgang.

– Mener du at politiet har for få ressurser til å etterforske arbeidslivskriminalitet sammenlignet med Skatteetaten?

– Jeg vil ikke gå i dybden på det. Vi ser at Skatteetaten har vært i stand til å bemanne akrim-sentrene bedre enn politiet.

Skattedirektøren mener at det har noe med prioritering å gjøre.

– Det kan være, men jeg registrerer at det er en asymmetrisk innsats her som en bør se nærmere på, svarer riksadvokaten.

Han vil ikke gå inn i en slik debatt, og understreker at han har et godt samarbeid med skattedirektøren, og det skal fortsette.

– Det er saker som Skatteetaten har behandlet forbilledlig som ikke har fått den oppfølgingen de burde i politiet og påtalemyndighetene, slår riksadvokaten fast.

• Kemnere i Oslo avdekket lønnsjuks for 1,5 milliarder

• Følg oss på Facebook