MERETE HOLTAN GARTÈ

merete.holtan.garte@lomedia.no

Renhold er en bransje som sliter med høy grad av arbeidslivskriminalitet. Det kan dreie seg om renholdsbedrifter som bruker personer som ikke har oppholdstillatelse i Norge og utnytter dem som billig arbeidskraft. Hva gjør egentlig det norske samfunnet for å bli kvitt denne formen for kriminalitet?

I Oslo har politiet skrudd til et av sine tiltak, skriver Dagbladet. Fra nå vil både profesjonelle aktører og privatpersoner som tar i bruk ulovlig arbeidskraft, herunder renholdere, kunne få en saftig bot.

Sjekk hva de ulike politidistriktene gir i bøter nederst i saken.

Kan gå til retten

Bøteleggingssystemet er ikke nytt. Oslo-politiet opererte også tidligere med bøter for å ta i bruk ulovlig arbeidskraft i hovedstaden, men da med en veiledende sum på 10.000 kroner.

Nå blir boten fem ganger så stor.

– Det er et uttrykk for økt satsning på arbeidslivskriminalitet fra vår side, i samarbeid med etater som Arbeidstilsynet og Skatt. Vi ser at det i en del bransjer er en omfattende bruk av utlendinger som arbeidskraft – utlendinger som ikke har lov til å være her og dermed lettere kan utnyttes. Det er et stort samfunnsproblem, sier Marianne Aune, fungerende påtaleseksjonsleder for felles enhet for utlending og forvaltning ved Oslo politidistrikt.

Hun forklarer at hvert politidistrikt har egne direktiver for bøter, og at 50.000-kronersdirektivet i denne omgang gjelder for hovedstaden. Summen vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle, og boten utstedes av politiet. Vil ikke den bøtelagte betale, går saken videre til retten.

– I slike tilfeller er det domstolen som skjønnsmessig vurderer størrelsen på boten, understreker Marianne Aune.

• Følg oss på Facebook

– Handler ofte om svart arbeid

Vel og bra, men hva betyr egentlig de økte bøtesatsene i praksis? Hva er egentlig en «ulovlig» renholder, og vil slike saker bli anmeldt og etterforsket i så stor grad at bøtene faktisk vil få ned arbeidslivskriminaliteten i norske renholdsbransje?

Brede Edvardsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, har jobbet i flere år med denne typen kriminalitet. Han svarer at «ulovlig» ofte handler om svart arbeid, og at det er i dette markedet – særlig i det private – det er vanskeligst å oppdage lovbrudd.

– Det er lettere å gå under radaren med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det svarte markedet. Og dette markedet er stort, sier Edvardsen.

Gjelder alle, også privatpersoner

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke anslår at over 90 prosent av renhold i hjemmene betales svart. I sommer kom en forskriftsendring i godkjenningsordningen for renholdsbedrifter som gjør at også privatpersoner, ikke bare profesjonelle aktører, er pålagt å undersøke om de kjøper tjenester av såkalt lovlige renholdsbedrifter.

Dette kan hvem som helst enkelt sjekke i renholdsregisteret, som ligger på Arbeidstilsynets nettsider.

Oslo-politiet bruker et annet regelverk som hjemmel for å utstede bøter. De bruker en straffebestemmelse i utlendingsloven, som handler om «forsettlig eller grovt uaktsom bruk av utlendingers arbeidskraft». Denne bestemmelsen gjelder alle, både bedrifter og privatpersoner.

• Renholdsbransjen: En av tre får ikke tillegg de har krav på

– En honningkrukke for kriminelle

Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet tror Oslo-politiets økte bøtesatser virkelig vil kunne få ned arbeidslivskriminaliteten innenfor renhold.

– Det er jo dessverre sånn at arbeidslivet er en lukrativ bransje å drive med kriminalitet i fordi det er en latterlig lav risiko for å bli oppdaget – arbeidslivet er den rene honningkrukka for kriminelle. Derfor tror jeg at et økt straffenivå vil bety noe. At folk kan få en bot på 50.000 kroner, er vi glade for.

Forbundssekretæren tror på en avskrekkende virkning, og viser til en sak der en næringslivstopp sammen med kona er blitt stilt for retten å ha misbrukt au pair-ordningen og dermed brutt utlendingsloven.

– Når straffesaker med høyprofilerte folk får oppmerksomhet i media, får de en preventiv virkning. Det funker, sier Brede Edvardsen.

• Renholder Svetlana: – Jeg ble behandlet som en innvandrer uten potensial

Flere andre politidistrikt følger etter

Arbeidsmanden har tatt kontakt med landets øvrige politidistrikter for å se om disse også vil skru opp bøtene for denne typen lovbrudd. Flere distrikter er i ferd med å revidere sine bøtesatser, og noen har allerede valgt å legge seg på hovedstadens nivå. Her er svarene fra de ulike distriktene:

Sør-Øst: Bøter fra 10.000 kroner og oppover. Direktivet er under revisjon og skal samordnes med omkringliggende distrikter, som Oslo.

Sør-Vest: Bøter fra 10.000 til 50.000 kroner, men disse er bare veiledende. Distriktet har eksempler på bøter på over 100.000 kroner.

Agder: Bøter fra 10.000 til 50.000 kroner.

Vest: Bøter fra 5.000 til 50.000 kroner. Vil vurdere å følge etter Oslo politidistrikt.

Øst: Bøter fra 10.000 til 25.000 kroner.

Innlandet: Vil følge de nye retningslinjene fra Oslo politidistrikt.

Møre og Romsdal: Bøter fra 10.000 til 50.000 kroner, gradert etter antall dagsverk. Er det over 100 dager, tas det ut tiltale.

Nordland: Bøter fra 10.000 kroner til 50.000 kroner. Direktivet er under revisjon.

Troms: Bøtenivået skal være «høyt», sjelden under 10.000 kroner. Direktivet er under revisjon.

Finnmark: Har ikke noe eget bøtedirektiv på dette, generelle utmålingsprinsipper gjelder, men «50.000 som utgangspunkt høres ikke så hakkende galt ut».

Trøndelag politidistrikt har ikke besvart våre henvendelser om bøtedirektivet.

• – Vi må jobbe for at renholdere skal være stolte av jobben sin, sier tillitsvalgt

• Fra 1. desember kan du kreve høyere lønn om du jobber i disse yrkene. Her er de nye minstelønningene