ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Det vakte oppsikt da Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som beskriver seg som en internasjonal virksomhet, ikke ville ansette renholderne ved campus i Ålesund og begrunnet det med at de fryktet at renholderne ikke hadde gode nok norskkunnskaper.

Først hadde NTNU besluttet å insource renholdstjenesten på campus i Ålesund, det vil si å ansette renholderne på universitetet istedenfor å kjøpe tjenestene via et renholdsselskap. Men ombestemte seg da Norsk Arbeidsmandsforbund ville kreve virksomhetsoverdragelse for renholderne i Toma som hadde arbeid på Campus. Det vil si at Arbeidsmandsforbundet krevde at renholderne i Toma skulle få beholde jobbene sine, men med universitetet som arbeidsgiver.

NTL engasjerte seg i saken, og universitetsledelsen grep inn. Til slutt ble det klart at NTNU kom til å tilby de seks renholderne fra Toma fast ansettelse ved NTNU fra 1. september. Alle seks har takket ja.

– Vi fikk denne jobben på grunn av fagforeningen. Det var Sturla fra Trondheim som tok initiativet, sier Svetlana Dragieva, som er teamlederen for renholderne i Toma på campus Ålesund. Det er Sturla Søpstad, NTLs hovedtillitsvalgt ved NTNU, hun snakker om.

• Fikk du med deg denne? Ekspertgruppe vurderer sykelønnas framtid

Skuffet

I et halvt år var renholderne i Toma i uvisse om hva som ville skje med jobbene deres. Fikk de fortsette å jobbe ved universitetets campus i Ålesund eller ikke?

– Alle i mitt team var skuffet over situasjonen. Det er veldig lett for folk å gi opp, å bestemme seg for å melde seg arbeidsledig isteden. Men jeg har prøvd å oppmuntre alle og få dem til å kjempe. Det var stridt, sier Svetlana.

Etter fire år som renholder i Toma er hun skuffet over bedriften.

– Jeg er takknemlig for at jeg fikk jobb i Toma. Det må du få med. Men jeg har blitt behandlet som en innvandrer som ikke har potensial til å utvikle meg og lede andre. Selv om jeg har gjort alt jeg kan for å bli flink, ha høy kvalitet på arbeidet og være effektiv, sier teamlederen.

Hun har vært bevisst på å ta kurs, og tok fagbrev som renholdsoperatør på egenhånd.

– Jeg kjøpte alle bøkene til fagbrevet selv, og jeg leste mye. Jeg føler meg som en viktig fagperson med utdanning og erfaring. Men jeg blir ikke oppfattet sånn, mener hun.

Hun tror hovedårsaken er at hun ikke snakker perfekt norsk, mens ledelsen i Toma kun består av etniske nordmenn.

– Min leder hadde heller ikke erfaring fra renhold. Hun kunne ikke vurdere på faglig grunnlag om jeg som fagperson kunne være til nytte på andre oppdrag med min kompetanse.

• Følg Arbeidsmanden på Facebook

Bransjeproblemer

Svetlana mener renholdsbransjen har mange utfordringer.

– Det virker som om renholdsbedriftene prøver å ansatte folk uten utdannelse eller erfaring. Det er billigere arbeidskraft. Da slipper de å betale for ansiennitet eller tillegg for fagbrev.

– Det virker som om bransjen foretrekker folk som ikke kan, ikke forstår og ikke krever. Det er mye lettere å styre de renholderne, fortsetter hun.

Teamlederen synes at private renholdsvirksomheter bør satse mer på å utdanne sine ansatte, sa hun til NTL-Magasinet da de skrev om saken.

– De har ansvar for verdifulle maskiner, som ikke gir den effekten de skal hvis de ikke brukes riktig. Dessuten er renhold et tungt yrke, og uten kunnskaper er det lett å pådra seg skader og sykemelding, påpekte hun.

Fra 1. september venter tilbud om både fagbrev og norskkurs for renholderne som blir ansatt ved NTNU.

Svetlana gleder seg til å få ny arbeidsgiver.

– Vi blir flere folk, og da blir det mindre belastning for oss alle. Og vi har allerede fått nytt utstyr med høy kvalitet. Det betyr mye for oss i arbeidshverdagen, avslutter hun.

• Renholdsbransjen: En av tre får ikke tillegg de har krav på

– Veldig leit

Toma er forelagt Svetlana Dragievas uttalelser hvordan hun opplevde å jobbe i Toma, og HR Direktør i Tomagruppen, Arnt Morten Skei, svarer følgende på e-post:

«Som arbeidsgiver synes vi i Toma at det er veldig leit at en av våre tidligere ansatte sitter igjen med en følelse av at hun ikke har blitt oppfattet som en viktig fagperson. Vi har over 3.500 ansatte i konsernet og over 2.000 av oss er renholdere. Vi har over 80 ulike nasjoner som arbeider for oss og over 60 prosent av vårt personell er av utenlandsk opprinnelse.

Vi har de siste fire årene tilbudt norskkurs til de som ønsker og trenger dette i samarbeid med AOF og Folkeuniversitetet. Vi gjør avsetninger i budsjettet hvert år og oppmuntrer våre ansatte til å ta fagbrev der det foreligger et tjenstlig behov for dette. Toma er opptatt av å rekruttere internt før man rekrutterer eksternt, da vi ønsker å bygge kompetanse i så stor grad som mulig fra våre egne rekker. I 2016 fikk vi IA prisen av NAV og Ringer i vannet prisen fra NHO for det systematiske arbeidet med arbeidsmiljø og at vi har utarbeidet egne programmer for å rekruttere mennesker med 'Hull i Cven'. Vi må derfor si at vi ikke kjenner oss igjen i beskrivelsen som er gitt.

Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre. Vi vil derfor selvsagt gå gjennom våre egne rutiner på dette området for å se om vi kunne ha gjort noe annerledes i saken. Vi ønsker å benytte anledningen til å ønske Svetlana Dragieva lykke til hos ny arbeidsgiver og nye utfordringer som venter.»

• Få nyhetsbrev fra Arbeidsmanden

Bedrifter må bidra

NHO Service og Handel, som organiserer renhold utført av privat sektor, er enig med Svetlana Dragieva om at bedriftene bør bidra til utdanning og økt kompetanse.

– Men vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at våre bedrifter ansetter folk uten utdannelse eller erfaring for å spare penger. Skal bedriftene hevde seg i et marked med ekstraordinær hard konkurranse er de helt avhengige av å ha dyktige medarbeidere, som både kan, som forstår og som krever, sier Anne-Cecile Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

Hun mener mange av bedriftene i NHO Service og Handel systematisk satser på kompetanseheving.

– Særlig viktig er det å bidra til opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, IKT og norsk. Det er en utfordring at få utdanner seg til å bli renholdere og at yrke er noe mange kommer inn i voksen alder. Det er derfor få som tar fagbrev som renholdsoperatør, men vi ønsker å bidra til at de blir flere. Vi gir 10.000 kroner i stipend når fagbrevet er bestått. Ved å være organisert kan man også søke midler både fra Arbeidsmandsforbundet og LO for å dekke kostnader til utdanning, avslutter direktøren.

– Svetlana peker på noe viktig

– Svetlana peker på noe svært viktig, sier forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen.

– Selv om jeg ikke kan påstå at det er noen bevisst strategi for seriøse bedrifter å satse på ufaglært og billigst mulig arbeidskraft, er det ofte realiteten. Det ser vi ofte, og det har konsekvenser for både bedrifter, ansatte og bransjen. For eksempel ser vi at ansatte med lang ansiennitet og dermed høyere lønn er utsatte i nedbemanningsprosesser.

Edvardsen etterlyser mer fokus på kvalitet og kompetanse.

– Ikke bare i glansede brosjyrer og i salgsmøter, men også i praksis. Svetlana har helt rett i at renholdsbransjen har store utfordringer, og måten å få bukt med det på, er å ha fokus på kvalitet og kompetanse, fremfor å være med på karusellen om laveste pris. Billig renhold har gått av moten for lenge siden, avslutter forbundssekretæren.