MAY BERG

may.berg@lomedia.no

De tillitsvalgte synes det er oppsiktsvekkende om NTNU bestemmer seg for å utsette insourcingen av renhold på campus i Ålesund.

Renholderne som jobber der i dag, vil bli med over i NTNU, men universitetet er usikre på om de snakker godt nok norsk til å få jobbe for dem.

• Nordmenn har høyest sykefravær i Skandinavia

– NTNU har etter hvert blitt en internasjonal virksomhet, med mange forskjellige språk på campus. Det kan være krevende, men eventuelle språkproblemer må håndteres gjennom opplæring. Det kan ikke være noe unntak for Ålesund – og for renholdere, sier Sturla Søpstad, NTLs hovedtillitsvalgt på NTNU i Trondheim til frifagbevegelse.no.

Ledelsen i NTNU vil ikke overta renholderne gjennom en virksomhetsoverdragelse, slik Norsk Arbeidsmandsforbund krever.

– De som vi tilbyr fast ansettelse i Campusservice, vil vi vurdere sjøl på grunnlag av intervju og testing, sier driftssjef ved NTNU Jørn-Wiggo Bergquist.

Insource renhold

Det startet som en gladsak. NTNU i Trondheim besluttet tidligere i år at renholdet på NTNU i Ålesund skulle tilbake i egen regi; insourcing som det også kalles. To renholdskontrakter som utløp i april skulle ikke fornyes, og NTNU skulle i stedet ansette åtte renholdere. Stillingene ble utlyst, og opp mot 60 søkere meldte sin interesse.

I forrige uke fikk NTL kontrabeskjed: NTNU vil utsette insourcingen, og i stedet forberede et nytt anbud for renholdet på campus. Årsaken til at NTNU har ombestemt seg, er at Norsk Arbeidsmandsforbund krever virksomhetsoverdragelse for seks av renholderne som jobber på der i dag. Det vil bety at NTNU må gi disse renholderne, som i dag er ansatt i renholdsselskapet Toma, fast ansettelse.

• NTNU i Trondheim vil ha flest mulig egne ansatte

Har utført renholdet «tilfredsstillende»

«Vi er klar over at disse seks har utført renhold på dagens kontrakt på en tilfredsstillende måte. Vår modell krever imidlertid at deltakerne i teamet kommuniserer godt sammen og tar felles avgjørelser hver dag. Det vil si at det er krav til språk, fleksibilitet, teamtankegang og samarbeid i tillegg til renholdsutførelse», skriver Elin Sølberg i seksjon for bygningsdrift ved NTNU i et notat.

Blant de opprinnelig åtte som vasket på høyskolen, er det seks som søkte da NTNU utlyste jobbene. Ingen har typisk norske navn.

«Gode kommunikasjonsevner»

I notatet skriver NTNU at man planlegger å innføre en arbeidsmetode der renholdere og driftsoperatører arbeider i team med felles ansvar for oppgavene og bygningsmassen. De skal ha korte, daglige driftsmøter om dagens oppgaver, og ukentlige forbedringsmøter for større forbedringer diskuteres og evalueres.

«Vi har erfart at det krever gode kommunikasjonsevner på norsk for å få dette til å bli en effektiv samarbeidsform. Det er en forutsetning at man har et felles språk og at gruppen samarbeider», heter det i notatet.

«Vi ønsker ikke å tilsette renholdere i faste stillinger ved NTNU uten at det er foretatt de nødvendige intervjuer/tester som kan klargjøre at de har den nødvendige kompetanse for å jobbe hos oss», skriver Sølberg.

• Renholder Rea skal ikke lenger leies inn. Nå er hun endelig fast ansatt på hotellet

– Bør føle ansvar for de ansatte

Monica Hauge Aarsund, hovedtillitsvalgt for cirka 600 renholdere i Toma Facilities Service AS, opplever at det er en trend at offentlige virksomheter tar tilbake tjenester som har vært anbudsutsatt.

– Det er vel og bra, men de bør føle et ansvar i forhold til å ta vare på de ansatte. De er foregangsbedrifter. Vi lever av anbud. Hvis vi ikke får til et samarbeid om virksomhetsoverdragelse, slik at de ansatte følger med oppdraget, må renholderne leve i evig usikkerhet, sier Aarsund.

Aarsund påpeker at NTNU selv sier at de har utført jobben tilfredsstillende. Hun sier også at de har gode skussmål fra arbeidsgiveren Toma.

– Språk ikke et hinder på NTNU

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne argumentasjonen. De sier at jobben har blitt gjort tilfredsstillende, men altså ikke godt nok for å bli fast ansatt, spør lokal NTL-tillitsvalgt Tove Strømman.

– Vi har folk fra ganske mange nasjonaliteter ansatt på NTNU. Språk har fram til nå ikke vært til hinder for at de gjør en tilfredsstillende jobb.

Renholderne på NTNU i Trondheim har jobbet i den type team som ledelsen beskriver de siste par årene. Strømman, som er deres tillitsvalgt, sier at det fungerer greit, til tross for ulike språk og nasjonaliteter.

– Jeg ser ikke noen grunn til at det ikke skal fungere i Ålesund, sier hun.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Vil ansette sjøl

– Jeg har ingenting galt å si om leverandøren eller de som har gjort jobben, men vi vil ha en sikkerhet for at de vi ansetter har rett kompetanse og rette holdninger. Derfor ansetter vi folk på grunnlag av intervju og tester, sier driftssjef Jørn-Wiggo Bergquist.

Han mener det er en utfordring dersom NTNU skal bli pålagt å ansette mennesker som har vært inne og gjort en leveranse på en eller annen tjeneste.

– I min tid som leder har jeg ikke opplevd at om vi har byttet rammeleverandør, så har vi vært pålagt å ta inn folket som har gjort jobben, sier Bergquist.

Han understreker at tjenestene det er snakk om organiseres på en helt annen måte på NTNU enn det som har vært tilfelle på NTNU i Ålesund.

NTL vil ha et ord med i laget

Denne saken står på sakskartet når det lokale medbestemmelsesorganet møtes på mandag. Tove Strømman sier hun ble overrasket over at ledelsen tar sikte på å behandle saken som en informasjonssak. Hun sier at på hennes initiativ er dette nå blitt en drøftingssak.

– Da får vi komme med våre innspill som vi regner med at arbeidsgiver tar med seg. Hvis vi ikke blir enige, så regner jeg med at saken blir løftet til det sentrale samarbeidsorganet i NTNU, sier Strømman.

Bergquist sier at ledelsen hittil har vurdert det som en orienteringssak.

– Men om saken skal løftes høyere opp i systemet, blir det en sak mellom hovedtillitsvalgt og HR-ansvarlig ved NTNU. Det får vi se på mandag, sier Bergquist.

Ole Palmstrøm