TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

I en ny rapport har Nasjonalt tverretatlige analyse- og etterretningssenter (NTAES) kartlagt de mest kriminelle i arbeidslivet, og viser hvordan de opererer.

– Det er et begrenset antall personer som står for kriminaliteten. De går ofte konkurs, konkurshyppigheten er dobbelt så høy som i andre virksomheter, sier leder i NTAES, Jørgen Steen.

5.000 konkurser

Disse ett tusen personene har hatt ledende roller i hver sjette konkurs i Norge i årene 2013 til 2017. Av de 29.000 konkursene i dette tidsrommet var de involvert i 5.000 konkurser, og de er fortsatt registrert med roller i næringslivet. I gjennomsnitt er disse gjengangerne i dag aktive i to virksomheter.

For å komme blant de tusen utvalgte må en fylle følgende kriterier:

• En må være anmeldt av politiet eller kontrollmyndighetene flere ganger

• En må være dømt eller siktet for annen profittmotivert kriminalitet

• En må ha minst én ledende rolle i en virksomhet registrert i Enhetsregisteret

• De ansatte i 28 av 31 kontrollerte bedrifter fikk ikke tjenestepensjonen de hadde krav på

Seks dommer eller siktelser

Disse tusen gjengangerne har ikke bare vært anmeldt av politiet eller kontrollmyndighetene. De har til sammen over seks tusen siktelser eller dommer imot seg, altså i gjennomsnitt seks per person. Halvparten av disse sakene gjelder økonomi.

«Den store andelen siktelser knyttet til økonomiske forhold (…) støtter opp under bildet av de kriminelle i arbeidslivet som personer som utnytter muligheter for profitt der de finnes», heter det i rapporten.

Det nøyaktige tallet NTAES kom fram til, er 1.047 personer. Det er minst to grunner til at dette tallet er for lavt.

For det første er Arbeidstilsynets anmeldelser i liten grad med, fordi de først og fremst anmelder virksomheter og i liten grad personer. Bare to prosent av sakene i undersøkelsen kommer fra Arbeidstilsynet til tross for at de er blant de mest aktive kontrollinstansene på dette området.

For det andre er utlendinger underrepresentert fordi politiet i liten grad har registrert midlertidige ID-nummere (D-nummer) i Straffesakregisteret (STRASAK).

• Kripos advarer om «enormt omfang» av arbeidslivskriminalitet. – En trussel mot velferdsstaten, sier Ap

Konkurskarantene

Et av disse kriminelles viktigste verktøy er konkurser.

«For mange i risikogruppen kan konkurs være et resultat av en vel gjennomført kriminell handling, og ikke et resultat av en mislykket etablering. Med konkurs slettes krav oppstått ved avdekkede unndragelser og bedrageri av offentlige midler. Pengene kan til dels være benyttet til å utkonkurrere lovlydige virksomheter og til dels kriminelt utbytte», heter det i rapporten.

Undersøkelsen tar også for seg en gruppe personer på rundt 700 personer som er i risikogruppen, men som i dag ikke er registrert med en ledende rolle i en bedrift. Det kan være konkurskarantene eller næringsforbud som gjør at de ikke står oppført med en rolle.

Stråmenn

– Ofte ser vi at personer med konkurshistorikk, men uten en formell rolle, fortsetter sin virksomhet med andre personer i de formelle rollene, sier NTAES-leder Jørgen Steen.

Saken fortsetter under bildet.

Senteret som Jørgen Steen leder, Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), har kartlagt en gruppe på rundt 1.000 kriminelle personer som fortsatt er aktive i næringslivet.

Torgny Hasås

Dette kalles stråmenn. Stråmenn er personer som påtar seg, blir presset eller tvunget til å stå som formell eier eller leder av en virksomhet. Den reelle eieren kan ha ulike motiv for å benytte stråmenn.

Rapporten trekker fram disse motivene:

• dårlig omdømme i arbeidslivet

• kjent for politi- og kontrolletatene

• ny virksomhet brukes til å begå kriminalitet

• unngå historiske krav fra kreditorer (både til private og det offentlige)

• omgå forbud om drift av næringsforbud

• skaffe til veie påkrevd godkjenning

• Dette er de kriminelles metoder i arbeidslivet

Forsterker bildet

I rapporten viser de til et anonymisert eksempel hvor den reelle sjefen blir omtalt som Max:

«Ved et tilsyn var Max til stede i kundemottaket, men forklarte at han ikke jobbet der. Formell leder og eier var en stråmann. Forholdet ble «ordnet opp» ved å bytte stråmann til hans yngre bror. (…) Aksjeselskapet ble begjært konkurs et halvt år etter tilsynet. To dager senere har Max registrert et nytt aksjeselskap. Det nye selskapet driver videre fra samme lokaler under et lignende navn som det opprinnelige.»

– Konklusjonene i rapporten forsterker det bildet vi allerede hadde, for eksempel når det gjelder bruk av konkurser i kriminell sammenheng. Det som er nytt er at vi har påvist at de ulike kontrolletatene møter de samme personene, men i ulike sammenhenger, sier Steen.

Han mener at rapporten viser verdien av et samarbeid på tvers av etatsgrensene slik NTAES og a-krimsentrene praktiser. Kontrolletatene i denne sammenhengen er politi, Arbeidstilsynet, Nav, Skatteetaten og Tollvesenet.

• De kalles Norges mest lønnsomme byråkrater: Avslører svindel for over tre millioner hver i året

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook