Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

En arbeidsgiver er dømt til ni måneders fengsel av Høyesterett for grovt lønnstyveri fra 13 renholdere.

Straffen er dermed skjerpet. I lagmannsretten fikk mannen en dom på fem måneder i fengsel.

Betalte ikke lønn

Saken gjelder en renholdsvirksomhet der mannen over en periode på rundt seks måneder ikke betalte ut lønn og feriepenger til ansatte.

Totalt dreier det seg om et beløp på rundt 465.000 kroner.

De fleste av de ansatte var utenlandske arbeidstakere.

Høyesterett legger til grunn at 13 personer ble rammet.

Systematisk

Ifølge dommen fra 23. juni hadde virksomheten ikke et fungerende system for lønn eller regnskap, og arbeidsgiveren blandet egne penger med selskapets.

Retten beskriver et system der ansatte ikke fikk lønn, sluttet – og ble erstattet av nye.

Pengene ble brukt til å finansiere arbeidsgiverens egen privatøkonomi, ifølge dommen.

Les også: Renholdere frastjålet en halv million fra lønna

Sårbare renholdere

Høyesterett trekker fram at lønnstyveri rammer arbeidstakere hardt fordi det gjelder inntekten de lever av.

Samtidig peker retten på at slike saker ofte rammer utenlandske arbeidstakere som er særlig sårbare.

I denne saken gjaldt det renholdere i en lite organisert bransje, med begrensede norskkunnskaper og kort botid i Norge.

I dommen står det at det er «totalt 13 fornærmede, der de fleste er utlendinger uten utdannelse og norskkunnskaper. De er derfor særlig sårbare. Formålet var ikke å redde virksomheten, men å finansiere egen privatøkonomi.» De fleste er utenlandske statsborgere som hadde sin første jobb i Norge.  

Gir veiledning om straffenivået

De fornærmede i sakene om lønnstyveriene ble i tingretten tilkjent erstatning på mellom 20 598 kroner og 82 284 kroner. Tiltalte ble også fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i en periode på 5 år.

Saken i Høyesterett handlet kun om straffutmåling, ikke erstatning.

Retten viser til at straffenivået for lønnstyveri må ses i sammenheng med andre vinningsforbrytelser, som tyveri og underslag.

Samtidig understreker Høyesterett at lønnstyveri har et særpreg, fordi det går direkte ut over folks livsopphold.

Dommen gir dermed veiledning for nivået på straff i slike saker og hvilke momenter som skal vektlegges.

Økte straffen

Høyesterett mener utgangspunktet for straffen er sju måneder fengsel.

Straffen ble satt opp, blant annet på grunn av at mannen er tidligere dømt for økonomisk kriminalitet, og endte på ni måneder.

Dermed ble lagmannsrettens dom skjerpet.

Det går fram av dommen i Høyesterett at det ikke finnes forskning eller statistikk som kan fastslå omfanget av lønnstyverier, men Arbeids- og sosialdepartementet la i sin tid til grunn at slike lovbrudd «utgjør et ikke ubetydelig problem i norsk arbeidsliv».

Dette var bakgrunnen for at det kom et nytt punkt i straffeloven om lønnstyveri.

Bestemmelsene om lønnstyveri kom inn i straffeloven med virkning fra 1. januar 2022.