JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivskriminalitet:

Nå kommer den nye loven mot lønnstyveri. Dette må du vite

Den som stjeler lønna fra sine ansatte, kan fra nyttår få opptil seks års fengsel.
Det har blitt straffbart for arbeidsgivere å stjele penger fra sine ansatte. Hvis a-krimkontroller (bildet) avslører at de ansatte ikke får skikkelig betalt, kan arbeidsgiveren risikere opp til seks års fengsel.

Det har blitt straffbart for arbeidsgivere å stjele penger fra sine ansatte. Hvis a-krimkontroller (bildet) avslører at de ansatte ikke får skikkelig betalt, kan arbeidsgiveren risikere opp til seks års fengsel.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

Fra 1. januar er lønnstyveri forbudt og kan straffes med opptil seks års fengsel. Det har i og for seg lenge vært forbudt å stjele penger fra folk. Det har derfor også vært ulovlig at en arbeidsgiver stjeler lønn fra sine ansatte. Men i praksis har ingen arbeidsgiver blitt straffet for det.

Arbeidsmiljøloven har tidligere nevnt to tilfeller der lønnstyveri har vært aktuelt. Det ene er at lønnstrekk uten avtale med den ansatte, er ulovlig. Det andre tilfellet er at arbeidsgiveren har plikt til å betale overtidslønn.

Manglende overtidsbetaling er antagelig den vanligste formen for lønnstyveri.

Fikk du med deg denne? Postnord sa de kuttet alle bånd til Vlantana etter lønnstyveri-skandalen. Likevel fikk selskapet nye oppdrag

Forslag fra Fagforbundet

For to år siden fremmet Fagforbundets leder Mette Nord et forslag om at lønnstyveri burde være forbudt. Hvis en arbeidstaker stjeler fra sin arbeidsgiver, er strafferammen opp til seks år.

Nord ville at dette også skulle være strafferammen for en arbeidsgiver som tar lønna fra sine ansatte.

Daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, syntes idéen var god og tok straks over Nords forslag. Våren 2020 varslet han at lønnstyveri skulle bli eksplisitt forbudt i lovverket.

Røe Isaksen foreslo å sette inn en bestemmelse i arbeidsmiljøloven som gjorde lønnstyveri straffbart.

Innsikt: Nå får alle pensjon fra første krone. Hva betyr egentlig det?

Slag i løse lufta

LO og Arbeiderpartiet kritiserte dette forslaget og mente at lønnstyveri måtte inn i straffeloven. Regjeringen lyttet til kritikken. Da Solberg-regjeringen la fram lovforslaget i april i fjor, ble det foreslått at straffeloven skulle få to nye paragrafer: Alminnelig lønnstyveri skal kunne straffes med fengsel opp til to år, mens grovt lønnstyveri kan gi opptil seks års fengsel.

Motforestillingene mot forslaget kunne deles i to. Økokrim og Statsadvokaten i Oslo mente at dette var et slag i løse lufta, at det som lønnstyveriloven ville gjøre straffbart,allerede var straffbart.

Andre, som for eksempel NHO, advarte mot at lønnstyveriloven kan brukes i konflikter om hva som er avtalt lønn, at seriøse arbeidsgivere risikerer straff som følge av en saklig uenighet.

Mye lest: Lastebileier Johan har fått nok: Nå anmelder han Postnord for tyveri

USA og Australia

Norge er det første europeiske landet som innfører en lov mot lønnstyveri. Tidligere har slike lover vært kjent fra delstatene Victoria og Queensland i Australia, og Arizona, Minnesota, California, Florida, New York, Texas og Oregon i USA.

Sammen med vedtaket om forbudet mot lønnstyveri fattet Stortinget fire andre vedtak mot arbeidslivskriminalitet.

Svensk LO er rasende: Stopper pengene til europeisk fagbevegelse etter forslag om minstelønn

Slutt på lønn i kontanter

For det første økes strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven fra tre til fem år. En viktig effekt av dette er at det fører til at foreldelsesfristen øker fra fem til ti år. Lovbrudd begått for mer enn fem år siden blir dermed fortsatt straffbare.

Fra 1. januar skal alle lønnsutbetalinger skje via bank slik at lønnsutbetalingene blir mulig å dokumentere og spore i ettertid. Det er Arbeidstilsynet som får ansvar for å kontrollere at lønnsutbetalingen skjer på en lovlig måte.

Bilpleieordningen

Tidligere har arbeidsgivere som ikke har opprette tjenestepensjon for sine ansatte kunnet unnlate å gjøre dette ustraffet. Men fra nyttår kan en arbeidsgiver som ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte få bøter eller straffes med opptil to års fengsel.

Myndighetene kommer også til å innføre en godkjenningsordning for bilpleiebedrifter. Det er kjent at det har foregått mye ulovligheter og svart arbeid i denne bransjen. Nå skal den kontrolleres nøyere. Godkjenningsordningen er ikke klar ennå, men nå har myndighetene fått lovhjemmel til å opprette en slik ordning.

Warning
Annonse
Annonse