De som tjener minst, vil ha størst glede av omleggingen med pensjon fra første krone.
Colourbox.com
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP):
Nå får alle pensjon fra første krone. Hva betyr egentlig det?
Ingenting har gledet LO-leder Peggy Hessen Følsvik mer med dagens regjering enn at pensjon fra første krone kom på plass fra nyttår. Ordningen har betydning for én million arbeidstakere.
aslak@lomedia.no
«Vi har bestemt oss for å forsere arbeidet med pensjon fra første krone og innfører det allerede neste år,» sa arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) 2. desember 2021. For LO er det ensbetydende med at «en urettferdighet i det norske pensjonssystemet nå er blitt rettet opp».
Fra første krone og første dag
Det er ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som nå endres. Fra 1. januar 2022 betyr det følgende:
• Kravet om pensjon fra første krone og første dag i private tjenestepensjonsordninger trer i kraft.
• Alle over 13 år får opptjening fra første krone de tjener.
• 160.000 yngre arbeidstakere, og folk i stillinger under 20 prosent, får nå for første gang tjenestepensjon.
• I sum betyr det at én million nordmenn, først og fremst kvinner og deltidsansatte i varehandel, privat tjenesteyting, hotell og restaurant, vil motta samme pensjonsopptjening som resten av arbeidslivet.
• Det er fastsatt overgangsordninger som gir bedriftene tid fram til 30. juni med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.
230.000 mer for renholder Naemy
Innføringen av pensjon fra første krone var en solid førjulsgave for mange. Ikke minst renholder Naemy Trandum Aasen. Hun er 29 år og tar sikte på å stå i jobb til hun er 67.
Når arbeidsgiver fra 1. januar plikter å spare opp pensjon for henne fra første krone, utgjør det 2.120 kroner mer i året. Setter hun disse inn i en kalkulator som beregner renters rente, sitter hun igjen med over 230.000 kroner ekstra som pensjonist.
– Det er en gavepakke! Det er kjempedeilig å slippe å bekymre seg for framtida. I hvert fall ikke like mye, sier hun.
Naemy er renholder og hovedtillitsvalgt i Eir Renhold, sitter i styret i avdeling 1 Øst i Norsk Arbeidsmandsforbund og i bransjeråd og tariffråd. Hun har hatt pensjon fra første krone som hjertesak siden hun begynte å engasjere seg i fagbevegelsen for omtrent seks år siden.
Mye lest: Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt
Slik var det fram til nyttår
Ordningen med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor var fram til 1. januar i år slik:
• Man hadde bare rett til pensjon for den delen av lønna som oversteg folketrygdens grunnbeløp (1 G) på 106.399 kroner. Dermed ble lavtlønte de store taperne med det forrige systemet.
• Jobbet man under 20 prosent, fikk man heller ikke rett til slik tjenestepensjon.
• Med 300.000 kroner i inntekt, fikk man bare pensjon for to tredeler av lønna.
• Med 600.000 kroner i inntekt, ble det opptjening på fem av seks kroner.
Av saker som Støre-regjeringen har fått gjennomslag for siden overtakelsen etter valget i september i fjor, fremhever LO-leder Peggy Hessen Følsvik pensjon fra første krone som den viktigste:
– Dette er en sak som fagbevegelsen har jobbet med lenge, og nå får endelig én million arbeidstakere en helt annen mulighet til pensjonsopptjening, sa hun til FriFagbevegelse i desember.
Samme opptjening for alle
LO og de rødgrønne partiene har i lang tid kjempet for å utvide dagens ordning. Systemet sosiale profil har vært kritisert, og den forrige regjeringen, under Erna Solbergs ledelse, utredet en ny ordning som skulle innføres i 2023.
Nå har altså Støre-regjeringen innført disse forbedringene mye raskere enn det som lovforslaget fra Solberg-regjeringen la opp til.
Tidligere var det rundt 400.000 arbeidstakere, eller 30 prosent, i privat sektor som hadde denne opptjeningen fra første krone. Dette var personer med høye lønninger. Omleggingen omfatter én million nordmenn.
Loven om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006. Dette er noe alle bedrifter må tilby sine ansatte.
Fram til 2006 var det bare offentlig sektor og en håndfull virksomheter i privat sektor som hadde tjenestepensjonsordninger.
Kort tid for bedriftene
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener regjeringen har gått for fort fram.
– En innføring allerede 1. januar 2022, og med mulighet for overgangsordninger til 1. juli 2022, gir bedriftene altfor kort tid, særlig når omleggingen ikke er kostnadsnøytral, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom til VG.
Hun mener bedriftene har behov for tiden fram til 2023, slik lovforslaget opprinnelig la opp til.
– Bedriftene må ha forutsigbarhet, og trenger tid til å forberede seg på nytt regelverk, økte kostnader og en vurdering av eventuelle tilpasninger av pensjonsordningen, sier Melsom.
Fikk du med deg denne? «02.12.21 var en gledens dag! Var det noen som fikk det med seg?»
Pensjon fra første krone
Pensjon fra første krone dreier seg om opptjening i tjenestepensjonsordningene (OTP):
• Pensjonsopptjening av all lønn, inkludert de første 106.399 kronene (1 G).
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere under 20 år.
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling.
• Tidligere fikk ikke ansatte pensjonsopptjening for arbeidsforhold som varte kortere enn ett år. Dette ble endret i 2019.
Dette er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
• Den forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Før 1. januar gjaldt obligatorisk tjenestepensjon for alle over 20 år og alle som har en stilling på mer enn 20 prosent.
• Bedriften var tidligere forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønna, for lønn mellom 1 G og 12 G. G står for folketrygdens grunnbeløp, som nå er på 106. 399 kroner.
• I folketrygden tjener du pensjon fra første krone.
OTP kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og eventuell avtalefestet pensjon (AFP).
Pensjon fra første krone
Pensjon fra første krone dreier seg om opptjening i tjenestepensjonsordningene (OTP):
• Pensjonsopptjening av all lønn, inkludert de første 106.399 kronene (1 G).
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere under 20 år.
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling.
• Tidligere fikk ikke ansatte pensjonsopptjening for arbeidsforhold som varte kortere enn ett år. Dette ble endret i 2019.
Dette er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
• Den forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Før 1. januar gjaldt obligatorisk tjenestepensjon for alle over 20 år og alle som har en stilling på mer enn 20 prosent.
• Bedriften var tidligere forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønna, for lønn mellom 1 G og 12 G. G står for folketrygdens grunnbeløp, som nå er på 106. 399 kroner.
• I folketrygden tjener du pensjon fra første krone.
OTP kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og eventuell avtalefestet pensjon (AFP).
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø
Sliterordningen er en bløff
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø