Merete Holtan Garte

merete.holtan@lomedia.no

Gaven Naemy Trandum Aasen snakker om er framtidspenger, som hun liker å kalle pensjon, et pengeløp hun kan nyte godt av den dagen hun slutter å jobbe. Da hun 2. desember fikk den gode pensjonsnyheten, satte Aasen seg ned med kalkulatoren og fant ut hvilken framtidig gevinst hun har vunnet:

Hun er 29 år og tar sikte på å stå i jobb til hun er 67. Når arbeidsgiver fra 1. januar plikter å spare opp pensjon for henne fra første krone, utgjør det 2.120 kroner mer i året. Setter hun disse inn i en kalkulator som beregner renters rente, sitter hun igjen med over 230.000 kroner ekstra som pensjonist.

– Det er en gavepakke! Det er kjempedeilig å slippe å bekymre seg for framtida. I hvert fall ikke like mye, sier hun.

Nye tall: Dette har skjedd med lønna i ulike yrkesgrupper under pandemien

– Bestemor er minstepensjonist

Naemy Trandum Aasen er renholder og hovedtillitsvalgt i Eir Renhold, sitter i styret i avdeling 1 Øst i Norsk Arbeidsmandsforbund og i bransjeråd og tariffråd. Hun har hatt pensjon fra første krone som hjertesak siden hun begynte å engasjere seg i fagbevegelsen for omtrent seks år siden.

– Bestemor er minstepensjonist, og jeg tenkte at «der skal ikke jeg havne». Jeg har nok alltid vært opptatt av pensjon, sier 29-åringen.

De rødgrønne ville framskynde

Hun ble derfor glad da den blå regjeringen tidligere i år lovet å fase inn pensjon fra første krone i 2023, med full virkning fra 2026. Hun ble enda gladere da opposisjonen lovte å innføre det samme allerede fra 2022, og la overfor venner ikke skjul på hva hun skulle stemme i høstens stortingsvalg.

– Jeg hadde stemt rødgrønt uansett, men denne gangen ville et regjeringsskifte innebære 80.000 ekstra kroner i pensjon for meg. Det beløpet utgjør forskjellen mellom en regelendring som trår i kraft i 2022 kontra 2026.

Mye lest: Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt

– En gledens dag!

Da Støre-regjeringens første forslag til statsbudsjett ble lagt fram i høst, var det likevel ikke satt av penger til pensjon fra første krone. Naemy Tradum Aasen kontaktet Arbeidsmandsforbundet i harnisk, og fikk vite at NAF sammen med flere andre LO-forbund trykket på for å få regelendringen inn i budsjettet.

På morgenkvisten 2. desember kom pressemeldingen fra arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) som fikk fagbevegelsen til å juble og Trandum Aasen til å forfatte et debattinnlegg publisert på FriFagbevegelse med følgende innledning:

«2.12.21 var en gledens dag! Var det noen som fikk det med seg? Er du en av de over en million personene som fikk en gavepakke uten like? Det var nemlig jeg.»

Tetter tre hull

Gavepakken består i en endring i pensjonsreglene innenfor privat tjenestepensjon (OTP), som setter krav til bedrifter i privat sektor om å spare pensjon for sine ansatte.

Endringen tetter tre hull som har slått negativt ut for de som allerede tjener minst. Slik det er nå, stilles det ikke krav til arbeidsgiver om å spare til pensjon på lønna du tjener før du er kommet over 106.399 kroner, som er grunnbeløpet i folketrygden.

Det har heller ikke vært krav om pensjonssparing for ansatte under 20 år, eller de som er ansatt i stillinger under 20 prosent.

Fra 1. januar får du altså tjenestepensjon på lønna fra første tjente krone. Dette gjelder personer fra 13 år og i alle stillingsbrøker.

Hadia Tajik sa i sin pressemelding at omleggingen omfatter rundt en million arbeidstakere, i tillegg til 160.000 unge mellom 18 og 20 år og folk i stillinger under 20 prosent.

Vil du lære mer om pensjon? Lytt til denne episoden av podkasten Rørsla: