Torgny Hasås

frifagbevegelse@lomedia.no

Innehaveren av renholdsbyrået First Class Cleaning er i lagmannsretten dømt for lønnstyveri.

De ansatte hadde blitt frastjålet nesten en halv million kroner i lønn for renholdsoppdrag de hadde utført.

Nå må arbeidsgiveren sitte fem måneder i fengsel.

Lavere straff

Det er opp mot 15 i hovedsak utenlandske renholdere som har gått til sak.

To av dem tok ut konkursbegjæring mot firmaet. Det førte til at First Class Cleaning gikk konkurs i mai 2023.

De 15 har lønnskrav som varierer fra 10 000 kroner og opp mot 90 000 kroner.

For et år siden ble arbeidsgiveren dømt til ni måneders fengsel i tingretten. Dommen ble anket av begge parter.

Borgarting lagmannsrett reduserte denne straffen ned til fem måneders ubetinget fengsel.

Ingen fikk lønnsslipp

First Class Cleaning utmerket seg med alt annet enn førsteklasses regnskapsførsel.

I dommen heter det at det har ikke blitt skrevet ut lønnsslipp. Firmaet har ikke hatt et fungerende regnskapssystem.

Flere av de ansatte har aldri vært registrert i Aa-registeret. Alle arbeidstakere skal være registrert her. Det er en forutsetning for å kunne betale skatt og få trygderettigheter.

Da bobehandlingen ble avsluttet etter én måned, hadde bobestyrer ikke fått kontakt med styreleder og daglig leder i firmaet.

I konkursinnberetningene og dommene blir det også slått fast at det har vært full sammenblanding mellom innehavers egne kontoer og virksomhetens kontoer.

Det har ikke vært opprettet egne kontoer for skattetrekk og lønnsutbetalinger.

Ikke gjennomslag

Statsadvokat Jeanette Westlund Hegna var aktor i saken mot innehaveren av First Class Cleaning.

– Vi har ikke fått gjennomslag for vår påstand om straff og tar dommen til etterretning, sier hun.

De la ned påstand på ni måneder fengsel, altså det samme som i tingretten.

– Det er en av de første gangene en slik sak går for domstolene, og det er sånn sett litt åpent hva som er passende straff, sier hun.

Hegna mener at saken av den grunn har prinsipielle sider som gjør den egnet til å ankes videre til Høyesterett.

Påtalemyndigheten vil ta endelig stilling til dette spørsmålet innen ankefristen som er på to uker.

Lagmannsretten har tatt utgangspunkt i to høyesterettsdommer som gjaldt grovt underslag fra arbeidsgiver.

I tillegg vises det til to dommer i tingretten om lønnstyveri.

Varsla i 2023

Fair Play Bygg Oslo varsla politiet om virksomheten i 2023.

Da fikk de en henvendelse fra en av de ansatte som hadde havnet i en prekær situasjon.

Han var nettopp kommet til Norge og var glad for å få jobb, men ble satt i en svært vanskelig situasjon da han ikke fikk lønn for arbeidet.

Etter hvert fikk Fair Play Bygg Oslo kontakt med mange flere ansatte.

 – Vi sendte varsel og satte dem i kontakt med advokat. Renholderne fortalte om forhold som vi virkelig ikke ønsker i arbeidslivet, sier Lars Mamen, daglig leder i Fair Play Bygg Oslo.

– Dette er et eksempel på at en arbeidsgiver utnytter det skjeve maktforholdet i arbeidslivet. Her er det arbeidstakere som ikke får penger nok til å skaffe seg mat, fortsetter han.

Han mener at det blir helt feil når lagmannsretten sammenligner dette med et underslag der en ansatt stjeler penger i en bedrift.

De ansatte blir satt i en situasjon der de ikke har nok inntekt til livsopphold.

Mamen er soleklar i sitt krav om at dette er en sak som må opp for Høyesterett, og at Høyesterett må skjerpe straffen.

– Dette vil sende et signal til arbeidslivet om at lønnstyveri ikke lønner seg, og det vil også være en oppreisning for de ansatte i First Class Cleaning, sier Mamen.

Svarer ikke på henvendelsene

Leder i LOs juridiske avdeling, Atle Sønstelie Johansen sier i en kommentar til FriFagbevegelse:

«Dommen viser at det er behov å vurdere straffeutmålingen i slike saker. Slik kan en få etablert klare felles retningslinjer for behandlingen i domstolene. Det er det primært bare Høyesterett som kan gjøre», skriver Johansen i en tekstmelding.

FriFagbevegelse har rettet flere henvendelser til forsvareren i saken, advokat Camila Alexandra Aas, for å få en kommentar til dommen.

Hun har ikke besvart våre henvendelser.

Vi har også forsøkt å få tak i domfelte, men det er ikke mulig å spore opp kontaktinformasjon om ham.

Det er to og et halvt år siden konkursen i firmaet og lønnstyveriet stoppet.

En grunn til at saken ikke har kommet opp før er at domfelte skal ha vært i utlandet og det har ikke vært mulig for påtalemyndigheten å komme i kontakt med ham.

På grunn av den lange tida fra forbrytelsene til dommen, ble dommen redusert fra seks til fem måneders fengsel.

Tidligere dømt

Det er ikke første gang innehaveren har vært i kontakt med rettsvesenet.

I 2013 ble han dømt til fengsel i to år og fire måneder, samt å betale 11 millioner kroner for momsbedrageri.

Det spesielle med den saken var at dette bedrageriet for en stor del foregikk mens han sonet en 17 år lang dom på Bastøy fengsel.

Denne dommen gjaldt ikke økonomisk kriminalitet.