Hina Aslam

Det begynte i 2006 da Anurup Bhattacharya (45) fikk jobb i et oljeselskap i Stavanger. Han kom for å oppnå den norske drømmen, et liv med jobb i oljebransjen.

Han giftet seg arrangert og etter hvert kom kona Sagarika Chakraborty til Stavanger sammen med sønnen og datteren deres.

– Det var jo et arrangert ekteskap. Jeg så Sagarika for første gang på bryllupsdagen. Ekteskapet gikk ikke som vi forventet, sier Anurup til Dagsavisen.

Han forteller at sønnen ble prematurt født i India. Ifølge faren hadde sønnen noen utfordringer i utviklingen.

– En bekymringsmelding til barnevernet ble starten på et politisk spill, mener han.

Mye lest: Barnevernspedagog Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

– Fremsto som ordinær sak

Bhattacharya innrømmer at det var utfordringer i ekteskapet, men har tidligere også sagt at kulturforskjellene, slik som at mor valgte å mate barna og sove i samme seng som dem, som er veldig vanlig i India, ble brukt av barnevernet til å ta barna fra dem, sier han.

Dette har Gunnar Toresen, tidligere barnevernsleder i Stavanger, avvist overfor Dagsavisen. Barnevernet hevder at det lå andre grunner for at de valgte å ta fra dem barna.

– I løpet av tida barnevernet jobbet med familien kom det fram store konflikter mellom foreldrene. Dette resulterte i konfrontasjoner som førte til at politiet rykket ut etter husbråk. Barnevernet fattet vedtak om å flytte barna midlertidig til beredskapshjem og valgte siden å fremme sak om omsorgsovertakelse. Fram til vedtaket i fylkesnemnda høsten 2011 framsto dette som en relativt ordinær barnevernssak, sier Toresen.

Barnevernsaken fra Norge som nå blir filmatisert, skapte stor oppmerksomhet i India i 2012.

SAJJAD HUSSAIN / Afp / NTB

Flere toppolitikere både fra India og Norge ble engasjert i saken etter at en artikkel i Ny Tid der foreldrene fortalte sin historie ble plukket opp av indiske medier.

Barnevernet måtte finne utradisjonelle løsninger på saken.

Løsningen ble til slutt en omforent avtale mellom partene om tilbakeføring til fars familie. Dermed fikk onkel og besteforeldre i India omsorgen for barna. Det var enighet om at barna ikke kunne bo hos foreldrene.

Tingretten opphevet omsorgen på grunnlag av en privatrettslig avtale tinglyst av den indiske ambassade og barna ble tilbakeført til India i 2012.

– Siden 2011 har jeg ikke sett barna mine. Dette har knust meg fullstendig, I fem år var jeg i depresjon, og nå lever jeg et ensomt liv her i Stavanger, sier faren.

Falske nyheter om norsk barnevern spres i utlandet: – Gråtende barn legger ned bamser utenfor norske ambassader

Frykter rettssak i India

Ekteparet ble etter hvert skilt, og mor vant fram i retten i India og fikk omsorg for barna.

– I dag er sønnen min 13 år og datteren min 10 år, forteller Anurup.

Sist Anurup var i India var i 2009. Han sier at han ikke kan reise ned til hjemlandet sitt lenger, for han er usikker på om han blir sluppet ut.

– I India anmeldte min tidligere kone meg for trakassering. Det betyr at hvis jeg reiser dit må jeg gjennom en rettssak, sier Anurup.

– Jeg har lyst til å saksøke filmselskapet siden de fremstiller meg slik de gjør. De har heller ikke vært i kontakt med meg for å få min versjon av historien, forteller familiefaren som er bosatt i Norge.

Skjermdump av filmplakat for Mrs. Chatterjee vs Norway

Avviser å ha slått kona

Bollywood-filmen, som kommer ut 17. mars, er basert på barnevernssaken. I en scene i traileren viser de at karakteren som spiller Anurup slår kona si.

– Det har jeg aldri gjort. Jeg har aldri slått henne eller barna mine, hevder han.

– Jeg blir fremstilt som en skurk i filmen. Jeg har lyst til å saksøke filmselskapet siden de fremstiller meg slik de gjør. De har heller ikke vært i kontakt med meg for å få min versjon av historien. Problemet er bare at jeg ikke kan reise ned til India, sier han.

Ifølge Anurup er flere feministiske organisasjoner engasjert i saken, og han er redd for hvordan de kan påvirke saken hans. Ikke minst er fortsatt medieinteressen for saken veldig stor i India.

– Dessuten så er jeg så nedbrutt at jeg rett og slett ikke har energi til å gjøre noe lenger. Etter at traileren kom ut har jeg fått veldig mange meldinger på sosiale medier. Jeg har slettet de fleste profilene mine på sosiale medier. Jeg orker ikke å forklare lenger. Jeg vil ha fred. Jeg vil bare si at jeg fikk aldri rettferdighet.

Mye lest: Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet