JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Slik jobber UD for å begrense desinformasjon om barnevernet

Falske nyheter om norsk barnevern spres i utlandet. – Gråtende barn legger ned bamser utenfor norske ambassader, sier Therese Saur i Utenriksdepartementet.
– De siste årene har vi jobbet mye mer systematisk for å rydde i feilinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier som spres, sier Theres Saur, seniorrådgiver i UD.

– De siste årene har vi jobbet mye mer systematisk for å rydde i feilinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier som spres, sier Theres Saur, seniorrådgiver i UD.

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Våren 2016 var det demonstrasjoner i elleve land i forbindelse med en barnevernssak som angikk en norsk-rumensk familie i Norge. Kampanjen het «fight barnevernet». Ansatte på norske utenriksstasjoner fortalte til Utenriksdepartementet (UD) at gråtende barn kom med bamser og la ned utenfor ambassadene i sympati med barn i norsk barnevern.

I 2019 ble det norske konsulatet i Sofia i Bulgaria tagget ned, og aksjonister trengte seg inn på kontoret til konsulen. I Tsjekkia har den norske utenriksstasjonen tidvis vært beleiret med demonstranter på utsiden.

– Aksjonene i utlandet er ofte tuftet på desinformasjon. De siste årene har vi jobbet mye mer systematisk for å rydde i feilinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier som spres, sier Theres Saur, seniorrådgiver i UD.

Mye lest: Barnevernspedagog Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

– Bulgaria tror vi kidnapper barn

I Bulgaria verserer blant annet en forestilling om at Norge kidnapper barn på skoler i Bulgaria og busser dem til Norge for å gi dem til homofile par.

– Utenriksstasjonen fanget det opp. UD har også fått mediehenvendelser på det, sier Saur.

Et TV-program i Litauen for noen år siden nørte opp under myten om at barn i andre land blir hentet til Norge for å supplere den norske gen-poolen som er degenerert og dårlig. Ifølge Saur lever myten i flere land.

TV-programmet i Litauen for noen år siden skapte myter om norsk barnevern.

TV-programmet i Litauen for noen år siden skapte myter om norsk barnevern.

Skjermdump fra UD

– Hva er farlig med slike teorier?

– En ting er om en person i Bulgaria eller Tsjekkia er skeptisk til systemet i Norge, men det kan også føre til at folk som er bosatt i Norge mister tiltro og tillit. Slike teorier er destabiliserende i et samfunn, det er det som er skummelt. Noen bruker konspirasjonsteorier til å undergrave vestlige verdier og til å så tvil om den norske velferdsstaten, sier Saur.

– Er det viktig å få kartlagt hvilke miljøer som sprer desinformasjon?

– Vi skulle gjerne blitt bedre på det. Vi ser at noen land peker seg ut. Mens vi har kjent godt til dette i Øst-Europa, ser vi også negativ oppmerksomhet rundt det norske barnevernet i land som USA og India, sier Saur.

Neste år kommer en ny Bollywood-produksjon om en norsk barnevernssak. En av de største Bollywood-stjernene er med, Rani Mukerji.

– Den er vi litt urolig for, sier Saur.

Mye delt: Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet

Barnevern er blitt utenrikspolitikk

Demoer og negative kampanjer foregår ifølge Saur både online og offline. UD opplever at e-poster til ansatte spammes, det er fysiske demonstrasjoner ved utenriksstasjonene og påstander deles og spres i sosialer medier.

– Aksjonister bruker kanalmiksen. Vår respons må derfor foregå i ulike kanaler de også, sier hun.

UD ser at det spres negativ oppmerksomhet rundt norsk barnevern i land som USA.

UD ser at det spres negativ oppmerksomhet rundt norsk barnevern i land som USA.

Skjermdump fra UD

Ved utenriksstasjonene gjøres det mye i det daglige; de snakker med folk og myndighetspersoner, de bidrar med fakta, oppklarer misforståelser, forteller Saur. Ambassadene har også kontakt med pressen lokalt, og med frivillige organisasjoner.

– Representanter fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har også vært med på bilaterale møter i utlandet og har hatt møter med lokalt barnevern for å oppklare misforståelser og fortelle hvordan norsk barnevern jobber. I tillegg kan vi også lære av hvordan andre land gjør det, sier Saur.

UD har også arrangert pressereiser til Norge for besøk i barnevernstjenester, og de jobber med andre lands ambassader for å sette dem i stand til å gi bedre råd til sine landsmenn som blir involvert i en barnevernssak i Norge.

Denne skaper debatt: Hva gikk galt da Geir ble mistrodd av Nav? Nå vil Nav-sjefen finne svar

Noe er bare faktafeil

– På sosiale medier sauses legitim kritikk sammen med udokumenterbare påstander. Hvordan klarer dere å skille hva som er hva?

– Det er riktig at det er en saus! Men jeg tror vi er blitt flinkere til å skille på begrepene. Noe er feilinformasjon som kommer av faktafeil. Det er lettere å rette opp. Ved desinformasjon står en aktør og intensjon bak. Det er ofte verre. Falske nyheter kan være miks av både desinformasjon og feilinformasjon, men er lett for folk å dele videre.

– Hva gjør dere når dere oppdager falske nyheter som spres?

– De villeste påstandene kan det være vanskelig å imøtegå. Det er så drøyt at vi ikke alltid vil ha politikere til å snakke om det, for det kan bidra til å spre det ytterligere. Det kan også være noen kinkige problemstillinger som involverer Norges forhold til andre makter, sier Saur.

Mye lest: Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

EMD-dommene brukes

– Har EMD-dommene hvor Norge er dømt gjort det lettere eller vanskeligere å komme desinformasjon til livs?

– Dommene har gitt norsk barnevern mer oppmerksomhet internasjonalt. Vi ser at særlig EMD-sakene og debatten i Norge, som er sunn og frisk og viktig, fanges opp av aksjonister i utlandet. Det kan være aksjonister som oppriktig kjemper for familieverdier og at staten skal ha mindre inngripen, eller aktører som bruker tematikken for å nøre opp om andre konflikter, og som ønsker å så tvil om det norske systemet, sier Saur.

Hun mener samtidig at dommene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) gir Norge en mulighet til å snakke om norsk barnevern og justeringene som gjøres.

– Har konspirasjonsteorier først og fremst opphav internasjonalt?

– UD er ikke konstitusjonelt ansvarlig for norsk barnevern, det er det Barne- og familiedepartementet som er. Derfor er ikke UD eksperter på det som rører seg i Norge, men samarbeider med Bufdir og departementet om dette. Det er i så fall de som må uttale seg om falske nyheter og desinformasjon i Norge, sier hun.

Warning
Annonse
Annonse