Hina Aslam og Stian Fyen

Dagsavisen

– Noe må skje. Vi er nødt til å bruke de store pengene på de store oppgavene. Å sørge for at folk i Norge ikke legger seg sultne er en stor oppgave, sier stortingsrepresentant for Mímir Kristjánsson til Dagsavisen.

Forrige uke fortalte Dagsavisen om Yngve Holkestad fra Tønsberg. 

Han er aleneforsørger til to barn og må ty til matutdelingen for å klare seg. Det gjør at han får spørsmål fra barna sine som: – Pappa, er vi fattige?

Selv om Holkestad har gjort flere tiltak for å kuttet ned utgifter, strekker ikke økonomien til. Han har kuttet i sosiale aktiviteter, mat og flyttet til en mindre leilighet, til tross for at barna måtte bytte skole.

Han er ikke alene. Flere barnefamilier må be om hjelp til å sette mat på bordet, til tross for at foreldrene er i jobb, viser undersøkelse gjort av Matsentralen i Norge.

Antallet småbarnsfamilier og enslige forsørgere som trenger hjelp fra Matsentralen har økt med 30 prosent.

Debatt: Det er selvsagt ikke en menneskerett å få reise til Syden

Ønsker ytterligere grep fra regjeringen

Daglig leder ved Matsentralen i Norge, Per Christian Rålm, uttalte i forrige uke:

– Vår undersøkelse viser at mathjelpen når ut til et antall mennesker tilsvarende Tromsøs befolkning, men behovet ligner mer på Drammen. Dette betyr at nesten en hel storby sulter i Norge.

– Jeg er skuffa over at de store partiene ikke forstår at dette er en krise. Da pandemien kom var det ikke vanskelig å trylle fram milliarder. Det burde være vel så alvorlig at en hel norsk storby står i matkø, sier Kristjánsson i Rødt.

– Det er en tidsmaskin tilbake til mellomkrigstida. Også da sto folk i matkø i landet vårt. Det er underlig at de store partiene ikke tar tak og viser ledelse, fortsetter han.

At folk med jobb likevel må stå i matkø i Norge mener han er hårreisende.

– For dem kan reduserte skatter og avgifter, eller vi kan redusere regningsbunken for eksempel ved å fjerne tannlegeregningene. Eller vi kan gjøre som i Stavanger, å innføre gratis kollektivtrafikk. Det er en haug av tiltak som må til samtidig, sier Rødt-politikeren.

Han mener det er to hovedgrep som må til for å sørge for at folk har mat på bordet i Norge:

– Det ene er å øke de laveste ytelsene i velferdsstaten, som AAP, uføretrygd og pensjon. Vi vet at av de som står i matkø går 80 prosent på en ytelse fra Nav fra før. De får hjelp, men hjelpen er ikke nok. De må fortsatt tigge om mat. Det er treffsikkert å øke ytelsene, da vil mange forsvinne fra matkøene, sier Kristjánsson, og legger til:

– Vi må også sørge for at det er nok mat å dele ut til de som står i kø. Det er ingen løsning på problemet, men hvis folk i Norge ikke har råd til mat må de få mat. Vi foreslår å øke bevilgningene til matsentralene i tråd med deres ønsker på 10 millioner kroner. Det er spesielt at regjeringen ikke har etterkommet det.

Det er Landbruks- og matdepartementet som har ansvaret for Matsentralen. De ønsker ikke å kommentere behandlingen av søknaden eller fordeling av støtten før statsbudsjettet legges fram.

I en epost til Dagsavisen skriver de at Matsentralen nylig har levert en søknad om støtte til organisasjoner i 2024. Svaret kommer i forbindelse med statsbudsjettet i begynnelsen av oktober.

Mye lest: Matkøene i Norge vokser: – Det er hjerteskjærende

– Har satt i gang flere tiltak

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sier at det er satt i gang flere tiltak for å jevne ut forskjellene.

– Gjennom omprioriteringer skaper vi bedre fordeling og bidrar til å utjevne forskjeller i levekår. Strømstøtte, endringer i bostøtteordningen og barnetrygd og justering av ytelser er noen av tiltakene som bidrar til å holde kostnadene lavere for folk, sier hun.

Hun påpeker også at Norge har Europas mest omfattende strømstøtteordning og at regjeringen nylig økte minsteytelsene for uføre, enslige og minstepensjonister.

– Denne uken, 1. juli, øker barnetrygden slik at den blir 3000 kr høyere enn i 2022. Det er viktig for de familiene som nå merker økte priser, forteller Persen.

Etter initiativ fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Nav gitt oppdrag til Fafo og ISF om å gjennomføre en landsomfattende kartlegging av tilbudet om matutdeling i regi av frivillige organisasjoner.

Oppdraget omfatter også en analyse av hvem som oppsøker tilbudene, samt av hvordan de opplever situasjonen. De vil få rapport om undersøkelsen til høsten.

Mye lest: Kari og Anne Sofie gikk ned i lønn etter de fikk tariffavtale