Matkøene vokser: Folk står i kø lenge før utdelingen starter

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Varebilen fra Frelsesarmeen i Halden som står parkert foran hovedinngangen til Matsentralen på Alna i Oslo, er ute i et viktig og helt livsnødvendig ærend for mange. Mat er mangelvare i Norge.

Sjåfør Fredrik Sørfjord Moe har åpnet begge bakdørene og plasserer pappesker i sirlige stabler.

Juicekartonger, frukt, grønnsaker, middelhavssalat, popkorn, hvetemel, kylling, ost og blåbær er noe av det vi ser.

Over 500 veldedige organisasjoner får og deler ut mat fra Matsentralen. 

Sissel M. Rasmussen

Matkøene vokser

For stadig flere familier som sliter med økte matpriser, strøm og raske rentehopp, strekker ikke lenger pengene til. Behovet er enormt. Det gjelder like mye for folk som har både jobb og leilighet.

Ifølge Matsentralen er det ikke uvanlig at folk stiller seg i kø to timer før matutdelingen starter. For mange er situasjonen desperat. Der det tidligere var 300 i kø, er det nå 500.

I 2022 ble det kjørt ut 5.500 tonn overskuddsmat fra nettverket med åtte matsentraler i Norge, og Frelsesarmeen i Halden er én av 550 ideelle organisasjoner som gir bort mat til de som ikke har råd.

Normalt hjelper Fredrik og de andre i Frelsesarmeen rundt 70 husstander i Halden med mat, men de har også vært oppe i 120. 

SV-leder Kirsti Bergstø har i flere år jobbet som sosialarbeider både på krisesenter, i Nav og i barnevernet. 

– Jeg har forholdt meg til fattigdom lenge, men nå er det noe med omfanget. Inntrykkene blir sterke når alvoret er så dypt, sier hun.

Omfanget av fattigdommen i Norge gjør dypt inntrykk på SV-leder Kirsti Bergstø.

Sissel M. Rasmussen

Hjerteskjærende syn

Når Fredrik åpner døren på passasjersiden, får vi et lite innblikk i hvor prekær situasjonen er for noen. Å feire bursdagen til et barn er en selvfølge. Men også det koster penger.

På pappesken står det «Jente 4 år» og «Gratulerer med dagen!». Den vesle jenta som er dagens jubilant, kan glede seg over leker, leskedrikker og godterier fra matsentralen.

– Det er hjerteskjærende, medgir Bergstø på vandringen mellom paller av mat og drikkevarer noen minutter senere.

– Vi skal i hvert fall gjøre alt for at det barnet får en verdig feiring av dagen sin, sier Cristiano Aubert. Han er daglig leder ved Matsentralen i Oslo.

SV-lederen blir rørt av alt arbeidet for å omfordele maten videre.

– Matsentralen og de frivillige aktørene som jobber med dette, har forholdt seg til samfunnets skyggeside i mange år. De lyser opp tilværelsen til folk, mener hun.  

Det er ingen enkel øvelse, men Aubert prøver etter beste evne å holde følelsene på avstand.

– Jeg må konsentrere meg om å redde mest mulig mat. Jo bedre jobb vi gjør, desto mer mat blir det til folk i sårbare situasjoner, forklarer han.

Debatt: Fattigdommen blir enda tydeligere om sommeren enn ellers i året

Matsentralen bidrar med presanger og godterier til 4-årsjubilanten i Halden.

Sissel M. Rasmussen

På liv og helse løs

Det er under en uke siden Norges Bank kom med sitt rentesjokk og fikk det til å koke i LO. Nå er styringsrenta 3,75 prosent. 

– Også de som leier, vil oppleve økte boutgifter. Og da går det på liv og helse løs, sier Bergstø.

Usikkerheten som fattigdommen fører med seg, er farlig for de det gjelder, påpeker SV-lederen.

For hva skjer når du ikke vet om barna dine får mat? Når du ikke vet hvordan du skal få betalt strømregninga?

Fra februar i fjor til februar i år økte prisene på en handlekurv med nødvendige matvarer med 15 prosent, ifølge Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

– Mer økonomisk omfordeling med enda flere grep er avgjørende for å møte den tida som tynger folk nå, sier hun.

13. juni la regjeringspartiene og SV fram det de ble enige om i revidert nasjonalbudsjett.

Ifølge finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV fikk partiet hennes gjennomslag for «ambisiøse tiltak som reduserer ulikhet og hjelper i dyrtida».

SVs Freddy André Øvstegård konkluderer med at «budsjettet går i riktig retning når det gjelder sosial utjevning i en krisetid».

Cristiano Aubert er daglig leder ved Matsentralen på Alna i Oslo.

Sissel M. Rasmussen

SVs grep mot fattigdom

De frivillige organisasjonene deler ut mer mat enn noensinne.

Bare i Oslo har Matsentralen tredoblet utdelingen av mat siden oppstarten i 2014. Derfor er SV opptatt av å sørge for mer penger til de som har minst.

Her er noen av de ferskeste grepene:

• Varig økning av barnetrygden på 200 kroner til familier med barn over seks år

• Alle satsene for sosialhjelp øker med 10 prosent

• Trygdemottakere verken mister eller taper bostøtte når de får etterbetalt det årlige trygdeoppgjøret

• Personer som har vært innlagt med psykiske helseplager eller har nedsatt evne til egenomsorg, får bedret sine rettigheter til gratis tannhelsetjeneste

– Det å sikre barnetrygda er det grepet som er mest effektivt mot fattigdom, hevder Kirsti Bergstø.

Vil mane til mer

Tidligere i denne stortingsperioden har andre gjennomslag for SV kommet uføre på minstesats, enslige forsørgere og minstepensjonister til gode.

Tannhelse er én av to reformer som SV er arkitekten bak i opposisjon. Den andre er gratis halvdagsplass i SFO til første- og andreklassinger.

– Vi har brukt alle forhandlinger med regjeringen til å presse fram mer utjevning og omfordeling, forsikrer Kirsti Bergstø.

Hun synes at SV, skritt for skritt, har fått til noe som begynner å bety noe, men at det fremdeles er mye som gjenstår.

– Det vi må er å mane til mer fordi det trengs. Vi kan ikke ha det sånn at mennesker har så lave ytelser at de ikke er til å leve av, sier Bergstø.

SV-leder Kirsti Bergstø i samtale med daglig leder Cristiano Aubert ved Matsentralen i Oslo.

Sissel M. Rasmussen

11 millioner måltider

Av de 550 veldedige organisasjonene som får og deler ut mat fra Matsentralen i mesteparten av landet, har 302 av dem deltatt i en intern undersøkelse om hvor mange som får mathjelp:

• Fra juni 2022 til mars 2023 var det en økning på 31 prosent i antall personer som mottar mathjelp. Det tilsvarer 11 millioner måltider.

• Dersom organisasjonene hadde hatt mer mat, kunne de i snitt at delt ut 50 prosent mer. Matsentralen anslår at det er opp mot 115.000 personer som trenger hjelp til mat.

• Behovet for mathjelp er like stort som byene Fredrikstad og Sarpsborg til sammen.

Matsentraler omfordeler overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner.

Sissel M. Rasmussen

– Det er ikke noe lys i enden av tunnelen med det første, og jeg er usikker på hvordan de neste årene blir, både med tanke på trykket her og organisasjonene som henter maten, sier Cristiano Aubert ved Matsentralen.

Han er bekymret med god grunn. Dyrtidskrisen blir stadig bredere og dypere, konkluderer en ny rapport fra Sifo. Nesten to av ti husholdninger har nå økonomiske utfordringer.

– Dette viser bare hvor sårbar situasjonen er for mange, sier han.

Aubert er sjeleglad for at han ikke er politiker og må gjøre prioriteringer. Oppfordringen hans er å tenke seg om.

– Ett grep kan få fatale konsekvenser hvis det gjør situasjonen enda mer desperat for de som har det vondt fra før, sier han.

Matsentralens slagord i rød og grønn skrift – «Vi gir mat, mennesker og miljø en ny sjanse» – pryder hyllene bak Aubert. Fargene og ordlyden kunne like gjerne ha vært en logo fra SV på et av partiets landsmøter.

Kirsti Bergstø lar seg begeistre av slagordet, men er oppriktig bekymret for at fattigdommen og forskjellene skal bite seg fast når omfanget er så stort.

– Skal vi få ned fattigdommen og redusere forskjellene, må ytelsene opp. Det er bare én ting som kan gjøre folk mindre fattige; det er mer å leve av, sier hun.

Politisk vilje og fellesskap

– Hvordan skal SV finansiere de økte ytelsene? Er det å skattlegge de rike enda mer?

– Vi har et stort rom for økonomisk omfordeling. Norge har ikke et utprega høyt skattetrykk for de som har mest. Vi har ikke engang arveavgift, kommer det kontant fra Bergstø.

Både Ap og Sp var imot å gjeninnføre skatt på arv før valget i 2021. Arveavgift er heller ikke nevnt i Hurdalsplattformen til regjeringen.

SV-lederen oppgir manglende arveavgift som en av de største årsakene til at rikdom og makt eser ut og havner på stadig færre hender.

– De aller rikeste i landet vårt er arvinger, og så har du mennesker som har dette som sin arv, sier hun og peker utover det store lageret med overskuddsmat som fattige trenger.

– Hva er det for et samfunn? Vi kan jo mer enn det!

Et alvor legger seg over Kirsti Bergstø. Hun vet godt at folk må hoppe over måltider fordi de har dårlig råd, eller stille seg i kø for å få gratis mat. Hun vet også at stadig flere søker hjelp hos frivillige organisasjoner eller på internett via innsamlingssider som Spleis.

– Vi skal klare dette her, men det er avhengig av politisk vilje og løsninger i fellesskap, sier hun.

Skal vi få ned fattigdommen og redusere forskjellene, må ytelsene opp, ifølge SV-leder Kirsti Bergstø.

Sissel M. Rasmussen

Les også: Yngve sliter med å skaffe nok mat til seg selv og barna