Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO)

På vegne av FO, fagforeningen for sosialarbeidere, vil jeg gratulere Tonje Brenna som ny arbeidsminister. Vi har store forventninger og vil gjerne sende med deg noen gode råd på veien.

Forrige uke startet du en debatt hvor du advarer mot stakkarsliggjøring av folk på trygd og ytelser. Du uttalte at «deler av venstresiden har gått seg veldig fast i en debatt som handler om nivået på ytelser, og for lite om hvordan vi får folk av ytelser og inn i arbeid».

Debatt: Arbeidslinja er ikke et personlig ansvar

Som ny minister vil du få ansvar for oss alle sammen, enten vi mottar lønn, trygd eller ytelser. Jeg vil gjerne ta deg med inn i arbeidshverdagen til FOs medlemmer.

Vi jobber med folk som av ulike grunner har fått utfordringer i livet, og trenger hjelp med å løse dem. Noen trenger hjelp en gang, andre trenger hjelp og tilrettelegging hele livet. Noen trenger fysisk, psykisk eller sosial støtte, noen økonomisk bistand, og noen trenger litt av alt.

Vår tilnærming i møte med mennesker er at folk ikke velger å bli syke, å ha nedsatt funksjonsevne eller bli arbeidsløse. Alle står vi opp om morran til livets små og store gleder og utfordringer.

Vi i FO ser at folk i jobb og folk som mottar trygd og ytelser ikke er to separate grupper som ikke har noe med hverandre å gjøre. Vi er alle mennesker som kan være innom ulike grupper gjennom det samme livet.

Livet skjer, endringene kan være brutale, og vi er ofte ikke forberedt. Da skal velferdsstaten være rigget til å kunne gi oss tryggheten og hjelpen vi trenger.

Det handler både om å kunne fortsette og bidra i arbeidslivet med det vi kan, og å kunne ha et verdig liv også hvis vi blir tvunget helt ut av arbeidslivet. Slik er ikke systemet rigget i dag.

Mange opplever at det er vanskelig å kombinere trygd eller ytelse med arbeid. Flere forteller om et system som ikke er åpent og tilgjengelig, og særlig om du ikke behersker det digitale.

Ansatte forteller om arbeidsdager som består for mye av rapportering og målstyring og for lite om tid og tillit til å kunne gi god og helhetlig hjelp.

Derfor har FO bedt om at det gjennomføres en helhetlig gjennomgang av Nav for å se på blant annet kompetanse og organisering. Vi må ha et Nav med nødvendig kompetanse for å løse samfunnsoppdraget på en god måte.

Særlig unge må møtes med tett og tilpasset oppfølging for å få mulighet til å bidra med ressursene sine. Arbeid og trygd må kunne kombineres uten risiko for å miste økonomisk trygghet. Politikernes oppgave må være å rigge systemet bedre – ikke å sette grupper opp mot hverandre.

Vi trenger et paradigmeskifte i arbeidslinja, der vi går tilbake til arbeidslinjas opprinnelige mål om at alle skal ha rett til arbeid. Fokuset må flyttes fra lave ytelser som eneste redskap for å få folk i jobb, til et skikkelig løft for arbeidsinkludering.

Alle som av ulike grunner ikke kan jobbe, skal være økonomisk trygge. Mange som i dag mottar uføretrygd er mennesker som har jobba i mange år, og hvor kroppen til slutt ikke klarer mer. De skal takkes for innsatsen de har lagt ned, ikke oppleve mistro på om ytelsen deres er berettiget.

Gode velferdsordninger gir folk som tør å prøve seg i jobb, fordi vi har råd til å bli syke. De er en del av arbeidslinja, ikke en trussel mot den. Sikkerhetsnettet vårt må være laget på denne måten: Vi yter, og vet samtidig at vi får hjelp og trygghet hvis vi en dag trenger det.

Vi i FO håper det er systemet du vil forsvare og samtidig bygge enda sterkere som vår nye statsråd, og bidrar gjerne med vår kunnskap.