Kommentar
Mange vil mene at Ap-nestlederen tråkker på uføre og trygdede
Tonje Brenna mener at mange på venstresiden er for lite opptatt av hvordan «de store systemene» kan brukes til å sørge for at de som er i stand til å jobbe litt, kan gjøre nettopp det, skriver Kjell Werner.
Jonas Fagereng Jacobsen
Men Tonje Brenna fortjener ros.
Ap-nestleder og kunnskapsminister Tonje Brenna drar i gang en ny debatt om arbeidslinja.
Hun er satt til å lede programkomiteen som skal meisle ut ny Ap-politikk fram mot stortingsvalget i 2025.
Og i den forbindelse går Brenna offensivt ut.
«Deler av venstresiden har gått seg veldig fast i en debatt som handler om nivået på ytelser, og for lite om hvordan vi får folk av ytelser og inn i arbeid», sier Brenna til NRK.
Hun ønsker å framsnakke de som går på jobb hver dag og betaler skatt. Samtidig advarer hun mot «stakkarsliggjøring» av de som står utenfor arbeidslivet.
Som så ofte i politikken handler det om å ha to tanker i hodet samtidig.
Trygder og sosiale ytelser må være gode nok til å være et solid sikkerhetsnett i samfunnet. På den annen side må det lønne seg å jobbe. Men hovedfokuset må være hvordan vi kan få enda flere i arbeid.
Dette er arbeidslinja, sett med sosialdemokratiske øyne.
Arbeidslinja har vært god tradisjon for Arbeiderpartiet og LO helt fra starten.
«Hele folket i arbeide», sto det på valgplakaten til Ap i 1933. «Arbeid til alle er jobb nummer 1» har i mange valgkamper vært budskapet fra både Ap og LO.
Ved utgangen av september var det 63.200 nordmenn som var registrert helt arbeidsledige hos Nav. Dette tilsvarer 2,1 prosent av arbeidsstyrken og er en relativt lav ledighet historisk sett.
Det hører med til bildet at stadig flere mottar en helserelatert ytelse.
18 prosent av befolkningen får enten sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det er spesielt bekymringsfullt at det de siste årene har vært en kraftig økning i antall unge uføre.
Tonje Brenna mener at mange på venstresiden er for lite opptatt av hvordan «de store systemene» kan brukes til å sørge for at de som er i stand til å jobbe litt, kan gjøre nettopp det. «Dette betyr i ytterste konsekvens at vi gir opp folk, og det er en form for stakkarsliggjøring», sier hun.
«Noen må være på en ytelse fordi de ikke kan jobbe, men ganske mange kan jobbe litt – eller noen med hjelp, ganske mye», sier Brenna.
Tidlig innsats i skolen er viktig for å lykkes. Vi må også ha et arbeidsliv som tar mot med mer åpne armer.
Videre må Nav-systemet bli bedre til å hjelpe folk, på bred front.
Rettigheter og krav må gå hånd i hånd. Arbeiderbevegelsens gamle slagord «Gjør din plikt, krev din rett» er fortsatt like aktuelt.
Mange vil mene at Ap-nestlederen tråkker på uføre og trygdede, men jeg velger å tolke henne i beste mening. Tonje Brenna fortjener ros for å framheve det som er viktigst – nemlig å inkludere enda flere i arbeidslivet, helt eller delvis.
Alle er tjent med en slik politikk.