Ane Bamle Tjellaug,

Spaltist i LO-Aktuelt

Jeg var tydeligvis bare ett nytt dynetrekk unna tittelen sengetøyekspert. To dager etter at trekket kom i hus, ramler meldinga ned i innboksen: «Du er eksperten, hvor mange stjerner gir du?»

Jeg har sovet i sengetøy hver eneste natt hele livet. Dypere kompetanse er det vanskelig å se for seg.

Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg å gjøre noe som involverer et snev av kundeservice, uten å bli bedt om å vurdere opplevelsen i etterkant.

«Vi vil veldig gjerne høre hvordan du syns det var å motta pakken», er oppfordringa etter å ha fått noe levert i postkassa. Men det er vanskelig å rangere følelsen av at noe gikk akkurat sånn du hadde forventa, på en skala fra 1 til 5.

Vi tilbringer så mye tid med nesa pekende mot smarttelefonene våre, at alt annet har blitt en opplevelse. Å hente pakke i en automat, å kjøpe en bukse på nett, å sitte i telefonkø til kundeservice. Opplevelsene står i kø, og de må vurderes i etterkant.

Etter en rutinesjekk hos tannlegen tikker det inn en tekstmelding: «Din opplevelse er viktig for oss.» Sjelden har en opplevelse med så høy minuttpris gitt meg såpass lite velvære.

Og det nytter ikke å ignorere dem. Da jeg stoppa på en matbutikk på vei til hytta i påska, dro jeg kundekortet uten å tenke meg om. Dermed tikka det inn e-post fra den lokale matbutikken. De ville «forstå hvordan jeg opplevde butikken», og var såpass iherdige at de sendte ny purring på langfredag.

«Vi ønsker fortsatt din verdifulle tilbakemelding slik at vi kan jobbe med å forbedre oss», maser flyselskapet.

Men tenk hvilken opplevelse jeg kan få neste gang, hvis jeg bare bruker 2–3 minutter på å dele den dype innsikten jeg har om den jeg nettopp har vært gjennom.

Kanskje døra til pakkeautomaten åpner seg bare ved hjelp av tankens kraft. Kanskje tannlegen betaler meg for å gape. Kanskje sengetøyet blir enda mykere.

Jeg får en hamburger levert på døra, og noen minutter seinere kommer det en pushmelding i appen.

«Din innsikt kan veilede andre», lover budtjenesten, og ber meg rangere på en skala fra 1 til 5.

For min hamburgerinnsikt er nesten like uuttømmelig som min sengetøyekspertise.

Mer fra denne spaltisten:

Har du oppsøkt kommentarfelt i sosiale medier?

Her lærer toåringen at ordførere er maktkåte, jålete og har rare kjæledyr

Har TV-personligheter egne tillitsvalgte?

Jeg vil slippe å være venn med LO-toppene. Men vi kan gjerne være kamerater