Debatt
«PBL nekter å ta hånden ut av honningkrukka»
Private Barnehagers Landsforbund må ta innover seg at barnehagene i hovedsak er finansiert av fellesskapet. (Illustrasjonsfoto)
Hanna Skotheim
Private barnehager får store overføringer som skal sikre de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Likevel må de ansatte streike for rettigheter som samfunnet allerede har betalt for.
Barnehageansatte streiker for en anstendig pensjon med privat avtalefestet pensjon, AFP.
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) nekter å gi dem det som er en selvfølge i offentlige barnehager.
Samtidig flytter noen av eierne til Sveits, mens hånden forblir i den norske honningkrukka.
PBLs opptreden er oppsiktsvekkende og provoserende. Barnehagene får nemlig offentlige penger til å dekke både lønn og pensjon til de ansatte.
Så det er ikke rart at barnehagestreiken har full støtte i befolkningen. 82 prosent støtter de streikende, mens bare 3 prosent er imot, ifølge en ny undesøkelse fra Respons Analyse.
Krav om pensjon på nivå med det de har i det offentlige – og ellers i sektoren – fremstår som både rimelig og nødvendig for barnehagelærere.
Dårlig lønn og dårlig pensjon
Pensjon er utsatt lønn, og opptjening av pensjon er avhengig av lønnsnivå, opptjening og selvsagt vilkårene i pensjonsavtalene de ansatte har.
Ansatte i PBL-barnehager har en brukbar tjenestepensjon, men de får ikke en anstendig pensjonsutbetaling når de nektes AFP.
Den økonomiske verdien av AFP er stor og utgjør mellom 0,5 og 1,5 millioner kroner for de fleste. Beløpet varierer individuelt med inntekt og levetid, for ordentlig AFP er nemlig en livsvarig ytelse.
Det er noe ganske annet enn den “liksom-AFP'en” PBL tilbyr de ansatte. Derfra får de bare en tidligpensjonsordning med utbetaling i fem år, mellom 62 og 67 år. Så er det slutt.
AFP er vanlig i privat sektor, og i barnehager med medlemskap i NHO og Virke får ansatte uten videre rett på AFP når virksomheten har tariffavtale.
Det skulle bare mangle.
Finansiert av fellesskapet
AFP finansieres med vesentlige bidrag fra statsbudsjettet. 44 prosent av AFP-utbetalingene dekkes av staten, og i statsbudsjettet for 2023 er det satt av over 3,6 milliarder kroner til AFP.
PBL sier de ikke vil inngå en tariffavtale om AFP fordi det er dyrt. De hevder at ordningen er under utvikling og at de dermed ikke vet hva de får. Det siste kunne man forstått hadde det ikke vært for at private barnehager uansett får dekket utgifter fra det offentlige.
PBL må ta innover seg at barnehagene i hovedsak er finansiert av fellesskapet. Det forventes da at de tar del i, og ansvar for, fellesskapets brede solidariske pensjonsordninger.
Hvis PBL mener de får overført for lite penger til ansattes pensjon, må de gå til myndighetene og dokumentere det som mangler. Hvis de, mot formodning, skulle vise seg å ha rett, må de appellere til det politiske ansvaret for barnehagene.
Det bør gå bra med en finansminister som gikk til valg på å:
«Sikre at private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som ikke er dårligere enn ansatte i offentlige barnehager har».
Det er godt og riktig sagt.
Nå gjelder det bare å få Private Barnehagers Landsforbund til å forstå det samme. Det vil også bidra til at barn og foreldre får motiverte og kompetente ansatte i framtida.
Avsløring: Barnehageeiere har tjent over 40 millioner offentlige kroner på streiken
