Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Jo, Trollsteinen og flere andre ideelle og frittstående barnehager meldte seg i 2020 ut av arbeidsgiverforeninga Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

De var lei av at de store kjedene hadde all makt i PBL-demokratiet, og mente at deres ordninger ikke nødvendigvis var til det beste for de ansatte. 

Etter en krevende prosess meldte de seg i stedet inn i arbeidsgiverforeninga Virke Ideell og Frivillighet. 

– Det begynte rett og slett å bli vanskelig å være i PBL. Vi trengte noe annet, sier styreleder i Trollsteinen Erik Seierstad.

– Det handla om demokratiet i PBL, og det handla om hvem som har makta der – kjedene og profittfolka, fortsetter han. 

Nå har barnehagen de samme pensjonsordningene som de ansatte i PBL-streiken krever. PBL mener på sin side det blir katastrofalt for økonomien til medlemsbarnehagene å innfri krava.

Men for Trollsteinen gikk det helt fint.

Se svar fra PBL nederst i saken.

– Klamt ubehagelig

Når Trollsteinen gikk for å melde seg ut av PBL, hadde de allerede jobba for å endre demokratiet i foreninga en god stund. 

– Vi hadde jobba i ganske mange år for å i hvert fall skape forståelse for at ideelle og frittstående barnehager ikke nødvendigvis har de samme interessene som de store kjedebarnehagene, sier styrelederen. 

Les også: Barnehagene fikk 3,5 milliarder for mye i tilskudd, men har ikke råd til ny pensjon

Styreleder Erik Seierstad

Herman Bjørnson Hagen

– Det blei tungt motarbeida, legger han til. 

Han viser til at på PBLs landsmøte i 2017, det nest siste Trollsteinen var med på, var det over 300 delegater, men det var noen få som satt med over halvparten av stemmene.

– Det var ingen frittstående eller ideelle blant dem, for å si det sånn. 

Barnehagen kom ingen vei med PBL, og begynte å se på måter de kunne alliere seg med andre ideelle og frittstående barnehager. 

– Vi tenkte til og med på å starte en egen arbeidsgiverorganisasjon, vi begynte å bli ganske desperate. Så klamt og ubehagelig var det å være med i PBL, sier Erik Seierstad.

«AFP-hinderet»

Så kom Virke på banen med Virke Ideell og Frivillighet. Men det var ikke bare enkelt å bytte arbeidsgiverforening.

– Det var i utgangspunktet et ganske enkelt valg, men det blei en liten stopp når vi oppdaga AFP-hinderet. 

AFP betyr avtalefesta pensjon.

Når man sier AFP, viser man vanligvis til Fellesordninga for AFP. Fellesordninga er en tilleggspensjonsordning.

Et av de ansattes viktigste krav i dagens streik er en overgang til Fellesordninga.

– Du mister rett og slett retten til å få utbetalt PBLs AFP-ordning hvis du går over til en arbeidsgiver som ikke er i PBL, sier styrelederen. 

Les også: Hva handler egentlig barnehagestreiken om? Se forklaringa

Ingen skulle tape

Bente Seierstad er daglig leder i Trollsteinen barnehage. Hun er for øvrig ikke i familie med styreleder Erik Seierstad, selv om de deler samme etternavn.

Hun understreker at PBLs ordning er en vanlig tidligpensjonsordning, men at PBL kaller det en AFP-ordning.  

Daglig leder Bente Seierstad

Herman Bjørnson Hagen

– Når vi begynte å plukke fra hverandre ordninga for å ivareta de ansatte i overgangen, så så vi hva det betydde for oss, sier den daglige lederen. 

– Da oppdaga vi hinderet med at tilnærma ikke er mulighet til å bytte organisasjon etter fylte 55 år, fortsetter hun. 

Det er fordi man i Fellesordninga for AFP må ha jobba sju av de siste ni åra før fylte 62 år i en medlemsbedrift, og fordi man ikke får utbetalt PBL-ordninga. 

– Alternativene blir enten at arbeidstaker mister rettighetene sine, eller at arbeidsgiver kompenserer for det, sier Bente Seierstad. 

– Den viktigste forutsetningen vi satt, var at ingen ansatte skulle tape noe på en overgang, skyter styreleder Erik Seierstad inn. 

Ikke gratis

Ingen skulle altså tape på overgangen, og dette måtte de forklare til de ansatte og fagforeningene.

Men det var ikke så enkelt å kommunisere ut, understreker Erik Seierstad.

– Etter dialog med de det gjaldt kom vi fram til løsninger som alle var fornøyde med. 

– Det har ikke vært gratis for barnehagen, men det blei heller ikke så dyrt som vi frykta, sier styrelederen. 

Så hva kosta det egentlig å bytte arbeidsgiverorganisasjon?

Dyrere med ny ordning

– Jeg stusser over de kostnadene PBL driver sjablongberegning av nå. Man må egentlig gå veldig i detalj på om de ansatte faktisk vurderer å ta ut tidligpensjonen, sier daglig leder Bente Seierstad. 

– Det er de færreste som faktisk har råd til å ta ut PBL-ordninga sånn som den er i dag. De fleste har ikke råd til gå ned 50 prosent i lønn når de er 62 år. 

– Men nå er dere med i Fellesordninga for AFP, og får grovt sett de samme tilskudda som alle PBL-barnehager. Hva koster det dere med den private AFP-ordninga i stedet for PBLs ordning? 

– Jo, den er dyrere. Det er også et av argumentene til PBL, sier Bente Seierstad.

Hun opplyser at de betaler inn 2,4 prosent av lønnskostnadene til fellesordninga. I PBL betalte de 0,9 prosent til tidligpensjonsordninga. 

– Men dere klarer å dekke pensjonsutgiftene med de offentlige tilskudda? 

– Grovt regna gjør vi det, sier daglig leder.

Klarer seg med skattepengene

I dagens offentlige tilskuddsordning kan man søke om å få dekka utgifter som er høyere en satsene, men Trollsteinen er ikke fornøyde med søknadsprosessen. 

– Bare man får orden på søknadsprosessen, da blir det en god ordning. Foreløpig er søknadsprosessen for spesielt interesserte, sier Bente Seierstad. 

– Men vi regner i utgangspunktet med at vi får dekka pensjonskostnadene, det har vi blitt lova. Vi mener at dette ikke nødvendigvis er noe dyrere for oss, legger styreleder Erik Seierstad til. 

Det var overgangen som kosta, understreker styrelederen. 

– Vi har fortsatt en del ansatte som er på den gamle ytelsesbaserte ordninga, og det blir derfor litt høyere kostnader for oss. Men det handler om at demografien er litt ulik mellom barnehagene. 

Ansatte i barnehagen dekker på bordet før barna får varm mat til lunsj.

Herman Bjørnson Hagen

Spenner bein på de ansatte

Daglig leder Bente Seierstad er lei av at det er ansatte som må ta støyten når det skal innføres nye ordninger.

– Hele veien er det ikke barna, ikke barnehagen, men de ansatte som må ta kostnaden for regelendringer eller nye ordninger, sier Bente Seierstad. 

– Jeg er utrolig glad på vegne av de ansatte, at fagrørsla nå tar kampen mot den største aktøren som har lagt premissene for hele finansieringsordninga fram til nå. 

Hun mener PBL spenner bein på utviklinga til de ansatte i private barnehager. 

– Nå stiller folk spørsmålet: «Kan jeg egentlig være ansatt i en privat barnehage?»

Da er det viktig å understreke at det er forskjell mellom privat og privat, mener Bente Seierstad.

Har gjemt forskjellene

Styreleder Erik Seierstad mener PBL har gjemt forskjellene mellom kjedebarnehager og ideelle og selvstendige barnehager. 

– De har sausa alle barnehagene sammen, og skjøvet de ideelle fram når de har trengt et godt eksempel. 

– Men så er det egentlig profitt som er viktigst. 

Han mener de får rom til å være en frittstående og ideell barnehage i Virke. 

– Men hvis du spør oss hva dette i realiteten har kosta oss, er svaret: En del jobb med å gå i dialog med de ansatte og finne gode løsninger, men det har faktisk ikke kosta oss ei krone, avslutter styrelederen.

Les også: Statsforvalteren skal se på konsekvensene av barnehagestreiken

PBL: Mobiliteten ikke på plass

PBL har fått presentert kritikken som kommer i denne artikkelen. Det er kommunikasjonsdirektør Marius Iversen som svarer.

– Stemmer det at en arbeidstaker mister retten til å få utbetalt det som har blitt spart til hen i PBLs AFP-ordning dersom hen bytter arbeidsgiver?

– Per i dag er ikke den mobiliteten du spør om på plass, slik den heller ikke er det mellom offentlig AFP og Fellesordningen for privat AFP, svarer Iversen.

Men en ansatt som har tjent opp AFP-rettigheter i en annen ordning, har de retten til å få utbetalt gjennom PBLs ordning, opplyser han.

Iversen trekker også fram at PBLs seniorordninger gir dem som ikke kan eller vil stå i jull jobb kan få hel eller delvis tidligpensjon, eller å jobbe en 80 prosent stilling for full lønn.

I dag er det rundt 900 personer som enten mottar AFP eller jobber 80 prosent mot full lønn i PBLs tariffområde, ifølge Iversen.

Et PBLs krav i konflikten er å avvikle denne ordninga.

– Når det er sagt, er det ingen uenighet i at dagens AFP i PBL-området skal moderniseres eller erstattes av en ny ordning. Men da må vi se tjenestepensjon og AFP under ett, slik at ordningen som helhet blir treffsikker og fortsatt gir de ansatte konkurransedyktige vilkår. 

Han understreker at kostnaden på 1,4 milliarder kroner er reell. Den handler om å kjøpe inn de som er født mellom 1962 og 67 i fellesordninga.

– En søknad om medregning, som dette kalles, er kollektiv. Dette innebærer at man ikke har mulighet til å velge ut hvilke arbeidstakere man søker for innen hvert foretak, skriver Iversen.

Demokratiet vektes tungt

PBL tar avstand fra påstanden om at de kun har skjøvet ideelle barnehager fram når de har trengt ett godt eksempel.

– Dette er helt feil, uansett hvor mange ganger påstanden gjentas. For PBL er alle barnehager like mye verdt, uavhengig av hva slags organisasjonsform de har, og uavhengig av om de inngår i et konsern eller ikke, skriver Iversen.

Han understreker at barnehagene først og fremst jobber for å skape barnehager, og at PBLs jobb er å bidra til at barnehagene har rammevilkår som gjør dem i stand til å levere tjenester av høy kvalitet.

– I den grad det finnes eiere som vil la ønsket om rask personlig gevinst gå på bekostning av tilbudet i barnehagen, er vi tydelige på at disse ikke har noe i barnehagesektoren å gjøre, skriver Iversen.

Han mener også at medlemsdemokratiet står sterkt i PBL. Han forklarer:

– En som eier flere barnehager vil ha flere stemmer på landsmøtet enn en som eier én barnehage. Men ti enkeltstående barnehager vil ha flere stemmer til sammen enn et konsern med like mange og like store barnehager.

Men en kjede kan møte opp med en representant for alle barnehagene i kjeden. De frittstående må møte med en representant fra hver barnehage, eller en med fullmakt til å representere den.

Iversen legger også til at de vil gjøre det mulig å delta digitalt på landsmøtet i 2023, noe som skal gjøre det enklere for medlemmene å delta.