Streik i private barnehager
Barnehageeiere har tjent over 40 millioner offentlige kroner på streiken
Kommunene dekker nesten 90 prosent av driftsutgiftene til private barnehager. Nå får de full utbetaling selv om de slipper å betale lønn til ansatte i streik.
Det er opp til kommunene å avgjøre om de vil kutte tilskuddet til private barnehager i streik.
Hanna Skotheim
herman@lomedia.no
Nå har ansatte i private barnehager vært over to uker i streik.
Det betyr to uker uten lønnskostnader for barnehagene.
Barnehagene har spart rundt 49,6 millioner kroner i lønnsutgifter siden streiken starta 17. oktober – og fram til 3. november, etter vår utregning.
I 2020 dekka kommunale tilskudd 88 prosent av driftskostnadene til private barnehager, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Men hva skjer når tilbudet og kostnadene til barnehagene blir redusert på grunn av streik?
«Private barnehager i streik mottar tilskudd som vanlig per nå. De mottar samme tilskudd som ved ordinær drift.»
Dette opplyser KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, i en epost til FriFagbevegelse.
De private barnehagene tjener med andre ord penger på at kostnadene er redusert på grunn av streiken.
Så langt er det snakk om 43,6 millioner kroner tjent.
I faktaboksen kan du se hvordan vi har regna.
Opp til kommunene
Det offentlige tilskuddet er regulert i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.
KS understreker på nettsida si at regelverket er uklart på om private barnehager skal få tilskudd som vanlig under en streik.
«Det er ikke tydelig avklart i regelverket hvorvidt kommunen er forplikta til å utbetale fullt ordinært tilskudd til private barnehager som er i streik og dermed ikke yter den tjenesten de er finansiert for å gi til barn og familier», skriver KS på nettsida si.
Kunnskapsdepartementet bekrefter også i en epost at lovverket ikke direkte regulerer om barnehagene har rett til kommunalt tilskudd når de stenges midlertidig.
KS anbefaler derfor nå at kommunene betaler ut tilskudd som vanlig så lenge regelverket er uklart.
Departementet opplyser at det er opp til kommunene å avgjøre om de skal trekke tilbake hele eller deler av tilskuddet.
«Som et utgangspunkt vil det være opp til den enkelte kommune å avgjøre om og når de eventuelt vil stanse eller avkorte det kommunale tilskuddet ved midlertidig stengning av en barnehage», skriver departementet i e-posten.
Mye lest: Barnehagemilliardærer flytter til Sveits: Nå varsler ministeren flere innstramminger
Skal gå til barna
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er tydelige på at kommunene ikke må kutte tilskuddet.
– Vi mener at kommunene per i dag ikke har anledning til å kutte tilskuddet. Utgangspunktet er derfor at det i denne situasjonen skal ytes tilskudd som normalt, skriver kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i en epost.
PBL er arbeidsgiverorganisasjonen til de private barnehagene som nå er i konflikt med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta.
Marius Iversen
PBL
– Barnehagene tjener millioner av offentlige kroner på fraværet av utgifter på grunn av streiken. Hvor skal disse millionene gå?
– Pengene vil komme barna i barnehagene til gode, og så vil det naturlig nok være store forskjeller på hvordan dette skjer i den enkelte barnehage, svarer Iversen.
Han understreker at de private barnehagene, på samme måte som skolene, under lærerstreiken tidligere i år sparer lønnskostnader på streiken.
– Forskjellen er at private barnehager gjennom loven er forpliktet til å la offentlige tilskudd komme barna i barnehagen til gode, mens kommune står helt fritt til å omdisponere de pengene de sparte på skolestreiken.
At tilskuddet fra kommunene opprettholdes gjør også at barnehagene kan organisere alternative tilbud for noen av barna, og unngå permitteringer, legger Iversen til.
– Har barnehagene noen interesse av å finne en løsning på konflikten, når pengene fortsatt kommer inn?
– Selvsagt har de det. Barnehagene synes situasjonen er veldig trasig, er veldig utålmodige og ønsker en så rask avslutning på streiken som overhodet mulig. Samtidig gir en høy andel av dem tydelig uttrykk for at motpartens krav vil kunne true barnehagens eksistens, skriver Iversen.
– Vil PBL bruke overskuddet fra streiken til å betale engangsutgiften til en overgang til Fellesordninga for AFP?
– PBL har avvist kravet om å melde barnehagene inn i Fellesordningen ettersom kostnaden er svært høy og ingen vet hvordan denne ordningen vil se ut etter at den er reforhandlet, sannsynligvis i 2024.
– Og i den grad dine regnestykker er korrekte, har barnehagene spart nok til å dekke tre prosent av engangskostnaden, så problemstillingen er for øyeblikket svært lite relevant, skriver Iversen i PBL.
Ikke foreldrebetaling
Et annet spørsmål er om barnehagene skal kreve at foreldrene betaler når de er ramma av streik.
– PBL anbefaler at barnehagene ikke krever foreldrebetaling for perioden hvor barnehagen er stengt på grunn av streik. Det samme gjelder dersom tilbudet under streik er redusert i så stor grad at det heller er barnepass enn barnehage, skriver Iversen.
– I praksis gjør nok ofte barnehagene en reduksjon for antall stengte dager på første mulige faktura eller eventuelt etter at streiken er avblåst.
KS understreker også på sin side at barnehagene ikke kan kreve inn foreldrebetaling når barnehagetilbudet ikke er tilgjengelig for barna.
Private barnehager som ikke krever inn foreldrebetaling, har heller ikke rett til å få dekka tapte inntekter på grunn av «søskenmoderasjon eller andre former for redusert foreldrebetaling», ifølge KS.
• Vil du lese mer om private barnehager? Her kan du se alle sakene.
Sånn regna vi:
• Snittlønna i barnehagesektoren er 39.080 kroner i måneden, ifølge SSB.
• Det betyr en dagslønn på litt over 1803,69 kroner.
• Barnehagen sparer med andre ord anslagsvis 1803,69 kroner i lønnsutgifter hver dag for hver ansatt som er i streik.
• Det er hvis man regner at det er 21,67 arbeidsdager i en måned.
• Deretter har vi ganga det med antall ansatte som har vært tatt ut i streik hver dag, og summert sammen det de har spart per dag med streik.
• Det blir 49,6 millioner kroner på de 14 virkedagene streiken har pågått (17. oktober til og med 3. november).
• Offentlige tilskudd dekker 88 prosent av driftskostnadene til private barnehager.
• Tar vi 88 prosent av 49,6 millioner kroner får vi 43,6 millioner kroner. Det er så mye barnehagene har tjent i offentlige tilskudd.
• Da er det kun snakk om lønnskostnader. Andre kostnader som blir lavere på grunn av streiken vil bidra til at det sparte/tjente beløpet blir enda større.
Flere saker
Sånn regna vi:
• Snittlønna i barnehagesektoren er 39.080 kroner i måneden, ifølge SSB.
• Det betyr en dagslønn på litt over 1803,69 kroner.
• Barnehagen sparer med andre ord anslagsvis 1803,69 kroner i lønnsutgifter hver dag for hver ansatt som er i streik.
• Det er hvis man regner at det er 21,67 arbeidsdager i en måned.
• Deretter har vi ganga det med antall ansatte som har vært tatt ut i streik hver dag, og summert sammen det de har spart per dag med streik.
• Det blir 49,6 millioner kroner på de 14 virkedagene streiken har pågått (17. oktober til og med 3. november).
• Offentlige tilskudd dekker 88 prosent av driftskostnadene til private barnehager.
• Tar vi 88 prosent av 49,6 millioner kroner får vi 43,6 millioner kroner. Det er så mye barnehagene har tjent i offentlige tilskudd.
• Da er det kun snakk om lønnskostnader. Andre kostnader som blir lavere på grunn av streiken vil bidra til at det sparte/tjente beløpet blir enda større.