Marie Nygaard Sørlien

Seniorrådgiver i Pressure

I Klassekampen lørdag leste jeg at LO-topp André Nerheim skal starte PR-byrå. Det er mulig rusen fra Arendalsuka hang litt igjen, for jeg leste først reisebyrå, og det hadde vært en mindre overraskelse. Overganger fra arbeiderbevegelsen til kommunikasjonsbransjen ser vi dessverre sjeldnere enn nordmenn til Premier League.

Helt fra Youngstorget til mitt flotte Frogner-kontor kan jeg høre kritiske kommentarer fra Nerheims snart eks-kollegaer. Mange på venstresida har gjort det til å hobby å mislike bransjen.

Det er det flere grunner til, og enten det er svingdørproblematikk eller beskyldninger om hemmelighetskremmeri, finnes det flere legitime bekymringer der deler av PR-bransjen fremdeles har en vei å gå. Men ønsker man mer åpenhet i og om bransjen, trenger man flere med på laget som synes åpenhet er viktig.

Det er en av grunnene til at jeg ofte lurer på hvorfor ikke venstresida er mer bekymret for om makten og muligheten til å forstå og påvirke politikken konsentreres hos de få og store.

Som sosialist er jeg opptatt av at tilgangen til den politiske arena skal utjevnes. Som PR-rådgiver er jeg også opptatt av at tilgangen til den politiske arena skal utjevnes. Når folk spør meg om jeg synes jobben min er meningsfull, er svaret selvsagt ja.

Det oppleves som et viktig samfunnsbidrag å bidra til at sivilsamfunn, næringsliv og organisasjoner klarer å navigere i et komplisert politisk landskap og overføre nyttig kunnskap som fører til at beslutningstakere blir i bedre stand til å ta velbegrunnede avgjørelser. Noen ganger handler det om å lære opp mindre organisasjoner til å få sin stemme hørt, andre ganger om å bringe nye perspektiver inn i store virksomheter.

Aktuelt: Lite mangfold på toppen i LO: – Vi har vært for dårlige

Det ropes stadig høyt fra utsiden om hvor skummelt det er med PR-byråenes makt og innflytelse. Det er sjeldent jeg møter på venner som sier de selv ønsker å søke seg til disse jobbene for å finne ut av hva som faktisk skjuler seg på denne mørke siden. Men meninger om hva slags slu kapitalister med slibrige metoder og onde hensikter som jobber her, menes det alltid mye om.

Regjeringen, med Vedum i spissen, gikk hardt ut med et prosjekt om å kutte i statens kjøp av kommunikasjonstjenester før sist stortingsvalg. Likevel brukte staten over 80 millioner kroner på kommunikasjonshjelp året etter.

Paradokset i det å gjøre et halvhjerta forsøk på strupe PR-byråene, samtidig som man indirekte anerkjenner innflytelsen som ligger her og ikke søker seg selv til disse jobbene, er treffende.

En VG-kartlegging fra 2021 viser at mer enn én av tre av alle som melder overgang mellom politikk og PR kommer fra Høyre. Uten mer mangfold i bransjen, står man i fare for å bli utmanøvrert av høyresida.

De er flere som får bidra inn med råd og meninger i påvirkningsprosesser, som ofte benyttes innen deres interesseområder. Samtidig får det blå verdifellesskapet dyrket flere profesjonelle kommunikasjonsfolk med bred kompetanse og erfaring, som kanskje en dag tas med tilbake til politikken.

Etter fire år i bransjen er jeg overbevist om at det er en mer demokratisk, bærekraftig og effektiv påvirkningsstrategi å jobbe de stedene der politisk påvirkning finner sted, heller enn å forsøke å motvirke bransjens eksistens. Den kommer bare til å fortsette å vokse.

Så if you can’t beat them - join them. Og hvis det ikke er noe for deg, husk at det finnes noen av oss som er her for deg.

Kronikk: Tilliten til LO begynner å nå et bunnivå hos oss. Vi er luta lei