Leif Martin Kirknes

Journalist i Nettverk

For et par uker siden gikk det av stabelen et verdensmesterskap i yrkesfag. Norge deltok, men kom ikke spesielt god ut av det.

Her er tre tankekors etter å ha vært til stede under det store mesterskapet i Lyon:

1. Hvorfor stilte ikke Norge med flere fag?

Av 63 mulige fag, stilte Norge til VM i 14 av dem. All ære til fagene som stilte og miljøene som står bak dem, men det er også store svarte hull i det norske lagoppsettet innenfor temaer der vi som nasjon enten har ambisjoner om å være gode, allerede er gode, eller områder der vi burde være gode.

Slik som VM i IT-sikkerhet og VM i fornybar energi for eksempel. Eller VM i en hel horde av ulike industrifag innen det meste av buzzord man har hørt siste åra, slik som blant annet robotikk, industri 4.0 og digital konstruksjon.

Hvorfor stilte ikke Norge i det minste med en sveiser?

Vår kompetanse innen fornybar energi er noe Norge satser på. Men ingen representerte Norge i VM i fornybar energi. Her testes solceller.

Leif Martin Kirknes

Fra VM i muring. Vi har jo noen gode murere i Norge, men Norge deltok likevel ikke i VM i muring 2024.

Leif Martin Kirknes

Og hva med alle de klassiske byggeplassfagene? Der stilte Norge med elektro, men jeg er overbevist om at vi også har noen gode snekkere, malere, rørleggere og murere der ute.

Så er det hakket mer eksotiske fag som flymekaniker/helikoptermekaniker og T-banemekaniker, der jeg håper Norge for vår alles sikkerhets skyld også har god kompetanse.

Det er for øvrig flere å nevne innenfor IT. Framtida er uten tvil digital, og Tech-Norges største «guilty pleasure» er å være den nye Silicon Valley. Men her gikk man altså glipp av muligheten til å vise fram IT-ekspertisen landet har. Det var VM i alt fra Cloud Computing til nettverksadministrasjon og webutvikling.

Norges eneste representasjon på området var på telekom-området, innenfor faget «network information cabling», der vår utøver høstet verdifull erfaring og lærdom innenfor sitt område.

Tenk om vi også hadde stilt med fag innenfor IT-sikkerhet? Tilbake hadde det norske samfunnet fått en topptrent IT-sikkerhetsspesialist med internasjonal erfaring i bagasjen. Det er for øvrig verdt å merke seg at Iran kom på andreplass i VM i IT-sikkerhet.

Vi har t-bane også i Norge. Og reparatører. Men ingen tbane-reparatører i VM.

Leif Martin Kirknes

2. Hvorfor gjorde vi det ikke bedre?

Riktignok sies yrkeskonkurransene i VM å være knallharde. Det er noen land som legger ekstra mye prestisje i å gjøre det godt. Etter sigende er det utøvere som driver med trening opp mot VM-type arbeidsoppgaver i flere år før det aktuelle mesterskapet. De får også tilgang på utstyr og verktøy som harmonerer med VM-oppgavene.

Mens norske utøvere lever vanlige liv med vanlige fulltidsjobber, og trener først og fremst til VM på fritiden selv om noen har rause arbeidsgivere som gir litt ekstra goodwill.

Vi jobber også litt annerledes i mange fag i Norge, med høy grad av selvstendig helhetlig ansvar for arbeidsoppgaver. I motsetning til en fragmentert og spesialisert arbeidsmetodikk, slik det er i en del andre land.

Sånn sett skal det godt gjøres å slå en del av de asiatiske landene og andre stormakter i VM.

Norge var heller ikke med i rørlegger-VM. Her er Finland i aksjon. Etter det vi vet så er det dog NM i rørlegger i midten av oktober.

Leif Martin Kirknes

Men det er et tankekors at Norge gjorde det dårligst av alle de nordiske landene. Norge fikk i snitt 672 poeng i VM. Sverige 688. Finland 693. Danmark 704 poeng.

Hva dette skyldes bør vi komme til bunns i. Vi må forsikre oss om at det ikke skyldes faktorer som for eksempel feil-sammenskrudde utdanningsløp, dårlig oppdatert pensum eller for svak oppfølging av lærlinger.

For som Bjørnar Valstad i Worldskills selv påpeker kan yrkes-VM også brukes som en slags måling av nivået på norske fagarbeidere. Hvis vi sakker akterut her, så vil jo A/S Norge etter hvert potensielt tape sin globale konkurransekraft.

I festtaler hører man ofte at Norges konkurransefortrinn nettopp er høykompetent arbeidskraft.

3. Det er et landslag, hvorfor får det ikke mer oppmerksomhet?

I VM var det noen av fagene som ble støttet av heiagjenger. Men til mesterskap å være var det tynt med norske flagg. Dette til tross for den gavepakke det må sies å være for nordmenn, at mesterskapet gikk av stabelen i Lyon i Frankrike i stedet for i nasjoner i en galakse langt unna, slik som Brasil, slik disse mesterskapene ofte gjør – neste VM er i Shanghai.

Det var vrimlet av folk i alle aldre under konkurranseni Lyon. Her er noen av den litt eldre garde på rundtur.

Leif Martin Kirknes

Det har heller ikke vært mye oppmerksomhet rundt landslaget i norske medier eller samfunnet for øvrig.

Samtidig vet man at norsk heiakultur i utgangspunktet er i verdensklasse.

Er det sports-VM eller OL, så sniktitter vi på konkurransene mens vi er på jobb og på fest, på dass og mens vi går med handlevogn i butikken.

Og når det for eksempel skjer skimesterskap i Norge, så pakker vi en sekk med termoser med rødvin, pølser, appelsiner og norske flagg i, og lar oss for en sjelden gang skyld ikke opphisse av det totalt komplette trafikkaos som oppstår på ferden.

Så sitter vi gjerne ute i skogen i minus 10 for å se en gruppe skiløpere gli raskt forbi en gang i timen.

Svenske supportere med litt stilig supporter-utstyr.

Leif Martin Kirknes

Og da har vi ikke engang beveget oss inn på fotball, der stordistributør Viaplay nå til og med mener nordmenn tyr til piratkopierte sendinger i desperasjon etter å få med seg kamper uten å risikere personlig konkurs.

Hva det skyldes at yrkeslandslaget er landets mest ukjente landslag i verdens største yrkeskonkurranse og ikke får gleden av å oppleve denne kulturen og dette engasjementet vet jeg ikke.

Men det hjelper sikkert om både fagforeninger og arbeidslivsorganisasjoner og politikere engasjerer seg mer i unge fagarbeidere med glødende engasjement og yrkesstolthet på høyde med Eiffeltårnet.

Yrkerskonkurranse er også en anledning som vertsland kan bruke som yrkesmesse, for å vise fram yrkesfag for nye generasjoner arbeidere. Her tester en ung fyr ut gravemaskinføreryrket.

Leif Martin Kirknes

LO-sekretær Trude Tinnlund og Benedikte Sterner fra LO var i Lyon. Begge har en direkte rolle i Worldskills-systemet.

Heiagjengen til Fagforbundet som har tradisjon for å være ivrige var også til stede.

«Bilmiljøet» hadde supportere, og mekatronikk hadde en nok så stor gjeng med foreldre, kollegaer, skoler og utdanningskontor i Lyon.

Fagsjef for utdanning i NHO Elektro, Svein Harald Larsen, hadde tatt med seg sin toppsjef Ove Guttormsen til å overvære konkurransen. Flere foreldre var til stede.

Men (og med forbehold om at jeg ikke kjenner absolutt alle ansikter i underorganisasjonene); jeg fant ingen andre kjente fjes fra det sentrale LO- eller NHO-miljøet i Lyon.

Etter hva jeg har hørt var siste norske minister til stede på et slikt mesterskap Kristin Halvorsen. Hun var som utdanningsminister til stede på yrkesfag-VM i 2011 og i 2013.

Hun prøvde i 2013 også å stille spørsmål ved hvorfor yrkeskonkurransen ikke får mer oppmerksomhet. Noe som for så vidt fortsatt altså er et problem.

De norske supporterne dominerte ikke med flest antall plasser under årets VM, selv om enkelte hadde med store flagg. Her fra åpningsseremonien.

Leif Martin Kirknes

Det brasilianske landslaget i en endeløs rekke. Brasilianske supportere fylte også ganske mange stoler i stadion.

Leif Martin Kirknes