Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Daria og Denis Dorokhov fra Ukraina deltar på kurset De Utrolige Årene hos flyktningtjenesten i Molde. Her lærer de hvordan de kan gi positiv oppmerksomhet til barnet sitt og være sensitive i kommunikasjonen.

Denne dagen forklarer kursholderen hvordan man kan motivere barn ved bruk av belønning. Hun har med seg klistremerker og viser hvordan man kan gi barn poeng for å forsterke mer av den atferden man ønsker, særlig hvis noe har låst seg.

Etter at barnet har klart å få et visst antall poeng kan man premiere det, med en tur på McDonalds, en pose Bamsemums eller en tur i skogen med kakao, foreslår hun.

Høylytt skravling bryter ut mellom foreldrene når hun spør hva de tenker om slik belønning. Én forelder sier at det kan være fint med ros i begynnelsen, men etter å ha gjort noe bra 45 ganger, trenger barnet eplekake, da?

Denis og Daria (f.v) har ikke vært skeptiske til kurset. De er trygge på at de er gode foreldre og synes det er bra å få vite hva som forventes av dem i Norge. Maryna og Alina er deltakere på det samme kurset.

Anne Myklebust Odland

Tolken oversetter det de sier til norsk. Han sier at noen av dem er redde for at barna skal bli vant til å få ting hele tiden eller at barnet ikke vil hjelpe til uten å få noe for det.

Kursholderen svarer at belønningssystemet må brukes med omhu. Da nikker foreldrene og viser at de har oppfattet det.

Daria og Denis Dorokhov påpeker at alle foreldre kan ha godt av å få frisket opp hvordan man forsterker atferden man ønsker hos et barn.

– Vi elsker datteren vår og vil være gode foreldre i Norge, sier de.

Nå forskes det

Det er obligatorisk for flyktninger med barn å delta på kurs i foreldreveiledning. Hensikten er å gi nyankomne foreldre informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst.

Men man vet lite om hvilken effekt kursene har for flyktningforeldre. Bidrar de til integrering og til å redusere stress rundt det å være forelder i et nytt land? Det skal forskere nå finne svar på gjennom studien PIRM (se fakta).

Mens datteren er i barnehage deltar foreldrene på kurs i foreldreveiledning hos flyktningtjenesten i Molde.

Anne Myklebust Odland

Merete Saus, professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø er en av forskerne som har intervjuet foreldre, barn og gruppeledere i de to mest brukte programmene; De Utrolige Årene og International Child Development Programme (ICDP).

Hun understreker at forskningsprosjektet er underveis, men at det er noen ting hun kan trekke fram som går igjen: Deltakerne opplever at det er nyttig å få informasjon om hva som forventes av dem som foreldre i et nytt land.

De trekker også fram fordeler med at det er gruppebasert. Da får de diskutere med andre i lignende situasjon og får drøftet ting de synes er vanskelig. Deltakere i studien påpeker også at informasjonen de får om barnevernet i kurset er kjempeviktig for dem.

– De er redd barnevernet. Det er en instans de ikke kjenner fra eget land og så verserer det historier. At barnevernet kommer på besøk i gruppa opplever de veldig positivt. Det har beroliget dem, sier Saus.

Les også: «Anna» føler seg misforstått i Norge: – Jeg var en god mor i Ukraina

Stor omveltning

Daria og Denis Dorokhov får veiledning i en gruppe med andre ukrainske foreldre. Paret har forståelse for at de skal ta kurset. De oppfatter ikke at det er fordi de er dårlige foreldre, men at det er nyttig å få vite hva som forventes av dem i et nytt land. I tillegg lever de med stress på grunn av krigen.

– Selv om man vet hva som er riktig å gjøre gir man kanskje etter fordi man er sliten. Derfor er denne veiledningen så viktig. Vi blir påminnet hva som er gode verdier, understreker Daria Dorokhova.

Daria Dorokhova sier det er en stor omveltning for dem at datteren skal gå i barnehage.

Anne Myklebust Odland

Hun er psykolog, mannen Denis er grafisk designer. I Ukraina hadde de hjemmekontor og datteren var hjemme med dem. De byttet på å passe henne. At hun nå er begynt i barnehage, synes de er en stor omveltning.

– Det er ikke alltid hun vil i barnehagen og noen dager er hun lei seg hvis hun ikke har forstått språket. Det er fint å få innspill til hvordan vi kan takle det. Vi tegner mye med henne, sier paret.

Oppmuntring er best

Daria mener hun har en tilnærming til barneoppdragelse som er lik den norske måten. Hun er helt enig i at oppmuntring er bedre enn avstraffelse, et prinsipp de snakker mye om på kurset. Hun synes ikke man skal skrike til barnet eller straffe det med husarrest, slik hun vet forekommer i Ukraina.

– Det er bortkastet tid. Heldigvis tror jeg flere og flere i hjemlandet mitt er enig i det, sier hun.

Alisa (4) hadde aldri gått i barnehage før hun kom til Norge som flyktning fra Ukraina. Her får mamma Daria en god klem når hun kommer for å hente datteren.

Anne Myklebust Odland

Denis skyter inn at de oppdrar datteren i omsorg og kjærlighet, men at noen ting er annerledes mellom den norske og ukrainske måten.

– Jeg har lært mer om hvordan jeg kan snakke godt med henne. Før sa jeg «du er flink». Nå vet jeg at jeg må konkretisere det, sier han.

Les også: – Nordmenn lar barna sine gå kilometervis. Vi gir barna våre ekstra lekser, sier ukrainske Tetyana

De kommer hver gang

Anne Elisabeth Talseth er programveileder i flyktningtjenesten i Molde. Hun er vernepleier, videreutdannet i karriereveiledning og er sertifisert veileder i De Utrolige Årene. Nå leder hun den ukrainske gruppen i Molde.

Hun er spent på å høre hva forskerne i PIRM-studien kommer fram til, men opplever selv at foreldreveiledningen har effekt. Hun har sett at det er frafall fra andre kurs i introduksjonsprogrammet, men ikke i dette.

– Foreldrene kommer hver gang. De har ikke piggene ut og er åpne for å lære. Vi snakker også mye om hvordan barneoppdragelse i Ukraina er og hvilke verdier de har med seg, sier hun.

Gruppeveileder Anne Elisabeth Talseth (midten) sammen med ukrainske Daria pg Denis Dorokhov.

Anne Myklebust Odland

Hun understreker at målet er å få i gang diskusjon og refleksjoner og høre hverandres erfaringer.

– Vi er opptatt av å si at det de har med seg fra hjemlandet ikke er feil og kan ha en plass i Norge, men så gir vi informasjon om det som er vanlig praksis i Norge, sier Talseth.

Les også: Tonje og Oleksii fra Nav tar imot flyktninger: – De første minuttene på stasjonen er viktig

Dette spør de om

Hun opplever at foreldre er nysgjerrige på flere ting. De spør for eksempel om barnet kan skrike på butikken, eller om de må gi barnet sjokolade for å få det til å slutte å skrike.

De spør også hva som vil skje hvis barnet ikke gjør lekser, eller hva det er vanlig at barn i Norge får lov å bestemme.

– Noen forteller at det å rose barn er nytt for dem. Hvis man ikke har vært vant til å få ros da man selv var barn, ja, da gir man gjerne ikke ros, sier Talseth.

Hun forteller at kurset handler om emosjonsveiledning, å forstå følelser, være sensitive overfor barnet, slik at man kan få en nær tilknytning. Kursveilederne er tydelige på at det ikke er lov å slå i Norge, men kommer ellers ikke med mange regler eller en fasit på hvordan man skal utøve foreldrerollen.

Anne Elisabeth Talseth er programveileder i flyktningtjenesten i Molde. Hun synes det er fantastisk å høre hva foreldre gjør for å veilede barna sine og hvordan de i gruppa inspirerer hverandre.

Anne Myklebust Odland

– De får små grep de kan bruke. Noen sitter med steinansikt og føler kanskje at de ikke trenger kurset. For meg handler det da om å involvere dem for å fremme positive endringer, sier Talseth.

Hun vil at foreldrene skal være så fortrolige i gruppa at de tør å si det de mener og at det blir diskusjon. Når hun stiller et spørsmål og foreldrene skravler engasjert i munnen på hverandre, merker hun at gruppa fungerer.

Det norske belønningssystemet

Denis Dorokhov følger interessert med. Han har lært flere knep han vil prøve ut. På vei til barnehagen for å hente datteren sier han at han vil ta i bruk det norske belønningssystemet som de har lært om denne dagen.

Han vil bruke det for å få datteren til å pusse tenner og til å motivere henne for å gå i barnehagen de dagene hun ikke vil.

Daria Dorokhova og datteren Alisa har bodd i Molde siden mars. Mannen Denis kom 30. mai, på datterens 4-årsdag. Nå er hun i barnehage hver dag mens foreldrene følger introduksjonsprogrammet og får foreldreveiledning

Anne Myklebust Odland

Alisa (4) kommer løpende mot foreldrene når de kommer inn porten til barnehagen. De setter seg ned på huk og spør om hun har hatt en bra dag. Inne i garderoben får hun en energibar før de skal ta fatt på veien hjem.

Da spør Denis hva som vil være den beste premien for henne, hvis de skal ha dette systemet med poeng hver gang hun gjør det de er blitt enige om. Skal premien være å spise på McDonalds? foreslår han.

Men datteren sier nei. Hun vil ha sushi.

Les også: Lisbeths kollega ble knivdrept på jobb: – Det er kjempetøft å høre alle detaljene som kommer nå