Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Barnevernsutvalget som skal vurdere tiltak for rettssikkerhet i barnevernet, ble oppnevnt av den forrige regjeringen i mars 2021. Nå har statsråd Kjersti Toppe (Sp) og regjeringen endret mandatet og utvidet utvalget med to medlemmer, blant annet FO-leder Mimmi Kvisvik.

Utvalget blir bedt om å se på rettssikkerhet i alle saker, ikke bare begrenset til de alvorlige sakene.

– Bestillingen fra den forrige regjeringen var diffus. Hvordan defineres en alvorlig sak? Vi kan ikke bare se på rettssikkerheten i sakene der man kan komme til å få kritikk, vi må undersøke hvordan rettssikkerheten er allerede fra en sak undersøkes i barnevernstjenesten. Før vi kom i regjering, reagerte jeg på at mandatet ikke var godt nok, sier Kjersti Toppe.

Hun påpeker at det opprinnelige mandatet heller ikke var i tråd med det Stortinget hadde bestilt. Her er det reviderte mandatet.

Noe tas ut

Det nye mandatet er skjerpet ifølge Toppe. Hun har ikke bare utvidet mandatet, men har også tatt enkelte utredninger ut: Utvalget skal fremdeles se på rettssikkerheten i institusjonsbarnevernet, som myndighetsutøvelse med tvang, men skal ikke se på hvordan institusjonsbarnevernet er organisert.

– Det er et enormt stort arbeid. I departementet jobber vi nå med å finne ut hvordan vi kan ha et eget løp på det, sier Toppe.

Aktuelt: Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Kommersielle aktører skal fases ut

Toppe ber også utvalget legge en ny føring til grunn, nemlig at bruken av store kommersielle aktører innenfor barnevernet gradvis skal utfases.

– Dette betyr at utvalget ikke kan komme med forslag som innebærer økt bruk av kommersielle aktører. Tiltakene de forslår må ikke være på tvers av denne politiske føringen. De kan foreslå det de mener er best, men altså innenfor noen rammer, sier Toppe.

Mange problemstillinger

– Mandatet gjør rede for en lang liste problemstillinger utvalget skal se på. Hvilke er du mest opptatt av?

– Å sikre rettssikkerheten i alle nivåer er jeg opptatt av, hvordan barnas og foreldrenes rettssikkerhet kan styrkes gjennom kontrollmekanismer, medvirkning, klageadgang, og selvsagt barns rettigheter og stemmer.

Toppe sier at hun også er spent på om utvalget finner tiltak som kan bidra til større åpenhet om fylkesnemndenes arbeid.

– Dette har det vært en lang debatt om, og jeg er spent på om utvalget kommer fram til noe som kan sikre åpenhet i saksgangen. Jeg har ikke oppfattet at det er politisk motstand mot åpenhet, men at det må finnes gode måter dette kan gjøres på, sier hun.

Toppe nevner også autorisasjon som en problemstilling utvalget skal se på. Det skal utredes om dette skal være en ordning for de i barnevernet som skal jobbe med omsorgsovertakelse.

Les også: – Barnevernet trenger ikke flere ansatte, det trenger bedre ledere

To nye medlemmer

FO-leder Mimmi Kvisvik får plass i utvalget. Toppe sier valget av Fellesorganisasjonens leder er en anerkjennelse av at de ansattes perspektiv er viktig å få med i utvalgets arbeid.

– Absolutt! Det har vært kritisert at utvalget var for topptungt, uten representasjon fra de som jobber i barnevernstjenesten.

Toppe viser til Hurdalsplattformen som poengterer at arbeidslivets parter skal være representert i ekspertutvalg som regjeringen setter ned.

– Vi landet på FOs leder og jeg er veldig glad for at hennes stemme kommer med i utvalget. Vi må ha med perspektivet fra de som skal gjennomføre det utvalget foreslår, sier Toppe.

– Hva forventer du at FO-lederen kan være med å belyse?

– Hun kan bringe inn erfaringer fra medlemmene sine. Ting som utvalget foreslår og som ser greit ut på papiret, kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. FO-lederen kan få kartet til å stemme med terrenget, slik at ressurser, opplæring samsvarer med det som foreslås. Hvis ikke slike ting er på plass, kan tiltak som foreslås virke mot sin hensikt, sier Toppe.

Hun viser til at barnevernsutvalget fra starten hadde både jurister og psykologer representert, men at det var en svakhet at arbeidstakersiden i barnevernet ikke var med.

Medlem fra ideelt barnevern

Det andre medlemmet som kommer med, er Elin Flatebø, institusjonssjef ved OSF Brusetkollen.

– Hvorfor er det viktig for deg å inkludere ideell sektor?

– Vi må styrke det ideelle barnevernet når vi faser ut de kommersielle. Når dette skal bli framtida i barnevernet, så var det urimelig at kun de kommersielle var representert i utvalget. Så dette er en utnevning begrunnet i våre politiske prioriteringer, understreker Toppe.

Får ikke mer tid

Barnevernsutvalget skal levere en norsk offentlig rapport 1. mars 2023. De gis ikke mer tid selv om mandatet er endret.

– Nei, vi har bare tiden og veien. Dersom vi skal få til lovendringer i denne regjeringsperioden, må vi komme i gang. Jeg er utålmodig etter å sette i gang nye endringer, sier hun.

– Hva kommer du til å være mest spent på når du mottar NOU-en?

– På hva som blir de konkrete anbefalingene i utredningen på ulike nivåer. Målet er å legge fram nødvendige forslag og lovendringer i denne stortingsperioden, sier Toppe.

Glad for å være med

FO-leder Mimmi Kvisvik mener det var på høy tid at arbeidstakersiden ble representert i utvalget. Hun registrerer også at det nye mandatet svarer tydeligere til det Stortinget bestilte.

Hanna Skotheim

– Jeg skal representere de ansatte i barnevernet og ta deres perspektiv med inn i diskusjonene, sier hun.

FO-lederen hopper inn i barnevernsutvalget etter at de andre har hatt flere møter.

– Vi har ett år igjen å jobbe. Jeg ser fram til møter med spennende folk, sier hun.

– Er det noe spesielt du brenner etter å ta opp når du møter utvalget?

– Nå går jeg inn i et utvalg som har levd i snart ett år, og da må jeg først lytte til det som er der. Jeg vil gå inn i det på en åpen måte, men selvsagt bringe med FOs analyser og politiske ståsted.

– Hvorfor er det viktig for FOs medlemmer at du er med?

– Jeg blir deres budbringer fra virkeligheten de står i. Jeg vil ta med meg innspill fra dem. Arbeidet i utvalget sammenfaller med barnevernsreformen som trer i kraft, så her vil det være viktige erfaringer å ta med i diskusjonene, sier Kvisvik.

Anne Hilde har oppdratt fire fosterbarn. Nå har hun skrevet bok om en mor som må gi fra seg barnet sitt