Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Det er tungt arbeid, så jeg tar det som trening, sier Younis (16) om sin første sommerjobb.

Sammen med Sanjay (18) kommer han trillende med en handlevogn full av kvist og kvast.

De har vært en tur i Hundremeterskogen og plukket greiner. Nå skal de bygge et lite gjerde i en skråning.

Her skal det fylles på jord og plantes bærbusker. De tvinner grein på grein, før de tar med seg hekksaksen og går for å hente mer.

Sanjay (t.v) og Younis har hentet kvist i skogen. De er i gang med å anlegge et bed hvor det skal plantes bærbusker og urter.

Anne Myklebust Odland

Dette er lønnet arbeid. Guttene har sommerjobb i bydel Grorud og får lønn etter alder og tariff. De ser fram til å sette arbeidserfaringen på CV-en og få gode referanser.

Nå er de med å anlegge et pent grøntområde ved en gangvei og er på jobb fem timer om dagen. De som har fått jobb i bydelen, jobber vanligvis mellom to til fire uker i sommer.

– Ungdommene trenger jo også ferie, sier prosjektleder i UngDyrk, Frøydis Strømme Jørve.

Østkantungdom er mer pessimistiske for framtida: – Jeg har mange venner som sliter med å få jobb

Godt kjent i nabolaget

Bydel Grorud tilbyr jobb til ungdom som vil ha arbeidserfaring og tjene penger.

UngDyrk er et av prosjektene de kan få jobb i. Her handler det om å dyrke planter og gjøre grøntområdene i bydelen fine.

– Å jobbe med jord og planter er viktig for byungdom, sier Jørve, som fungerer som arbeidsleder i tillegg til å lede prosjektet.

Frøydis Strømme Jørve (t.h) er prosjektleder i UngDyrk i Grorud bydel. Her med en av jentene som har sommerjobb i prosjektet.

Anne Myklebust Odland

Nå står hun med trillebår og viser hvordan de skal spa jord fra kompostbingen for å flate ut skråningen hvor det skal plantes urter og bær.

Hun er en ildsjel som engasjerte seg for å etablere skolehager, da hun ble rekruttert til prosjektet for tre år siden. Nå er det blitt godt kjent i området hva de driver med.

En forbipasserende på gangveien roper til dem: «Er det sommerjobb? Nydelig!»

Offentlige anbud: Unge ble brukt som lærling-alibi – og fikk ikke jobbe i prosjektet

– Bedre enn Rema

Sanjay (18) har sommerjobb i UngDyrk andre året på rad og har også jobbet noen timer i uka gjennom hele året. Nå liker han å være med å lære opp de nye som kommer.

– Det er en veldig sosial jobb. Jeg blir kjent med andre ungdommer. Dessuten er det fint å se resultatene av det vi planter. Dette må være mye bedre enn å jobbe på Rema, utbryter han.

16-åringen Younis nikker. Han synes det er kult å jobbe i naturen sammen med andre.

– Det er godt å puste i naturen! Jeg er veldig glad for denne jobben, ellers hadde jeg sikkert bare vært hjemme, sier han.

Zeynep (17) og Yasmin (18) sier de lærer mye om planter og at de legger merke til ting i naturen de ikke så før.

Anne Myklebust Odland

Yasmin (18) og de andre jentene som luker ugress i skråningen sier det samme:

– Hvis vi ikke hadde hatt sommerjobb, ville vi bare vært hjemme og sett på serier, sier de.

800 søkere

Bydelen hadde 800 søkere til sommerjobbene i år. Jobbene blir finansiert av bydelen og får også midler fra Bufdir og ulike stiftelser.

Det varierer fra år til år hvor mange jobber de har å tilby. I år har om lag 250 ungdommer hatt jobb.

Habib Tahir, seksjonsleder for aktivitet og ungdom i bydel Grorud, sier at de prioriterer å gi jobb til ungdom som har et spesielt behov for arbeidserfaring eller som blir anbefalt av skolene, fritidsklubbene, barnevernet, politi eller Nav.

Hensikten er å fange opp dem som står i fare for å havne i utenforskap og fattigdom.

– Sommerjobben skal gi mestring og legge til rette for samfunnsdeltakelse. Vi har ressurssterk ungdom som får seksere på skolen, men også ungdom som er i trøbbel på et eller annet vis, sier Jørve.

Frøydis Strømme Jørve skulle gjerne hatt flere voksen-ressurser med i prosjektet og ønsker seg spesielt sosialfaglig ansatte.

Anne Myklebust Odland

Hun er ikke med å plukke ut de som får jobb. Hun kjenner derfor ikke grunnene til at den enkelte er valgt ut. Det synes hun er bra.

– Når de dukker opp her, så er de en ressurs for oss. Det er så mye vi skal ha gjort! utbryter hun.

Christian (19) er en av dem som er rekruttert fra Nav.

– Luking er verdens kjedeligste jobb, men det må gjøres, vedgår han.

Han er glad han kan være noen timer på prosjektet i uka. Han er her i påvente av lærlingplass som anleggsgartner.

– Det har redda meg, ellers ville jeg bare sittet hjemme, sier han.

Christian (19) er rekruttert til sommerjobben gjennom Nav.

Anne Myklebust Odland

Skulle hatt sosialarbeidere

Det er ikke ansatt sosialarbeidere i prosjektet UngDyrk; Frøydis Strømme Jørve har selv bakgrunn fra forlagsbransjen.

Hun mener prosjektet har et enormt potensial for å utvikles og har flere ganger tenkt at hun skulle hatt hjelp av sosialarbeidere.

– Jeg ser mest alt som skal gjøres og vil være effektiv! Jeg kan nok miste det sosiale av syne, sier hun.

Hun mener sosialfaglig ansatte kunne bidratt med å skape en god dynamikk i gruppa for alle.

– Hadde vi hatt flere voksen-ressurser og ansatte med sosialfaglig bakgrunn kunne vi også rekruttert enda flere av ungdommene som trenger det mest, påpeker hun.

Skole på byggeplass: Dennis (19) har prøvd videregående tre ganger. Her har han fått en ny sjanse

Nabolaget passer på

Hun opplever likevel at de oppnår mye med prosjektet; hun kaller det nabolagsutvikling.

– Folk går forbi og gir ungdommen ros. Jeg tror det betyr noe for hele nærmiljøet å se ungdom luke og plante i stedet for å se gartnere i uniform. Jeg opplever også at vi klarer å introdusere ungdom for gleden ved å jobbe med jord og planter, sier hun.

Jentene Sundus (16), Yasmin (18) og Zeynep (17) sier de synes det er fint å være med å forbedre miljøet.

Jentene luker i skråningen hvor de har plantet blomster.

Anne Myklebust Odland

– Når jeg går her i området, tenker jeg at «det der har jeg vært med å plante», og så ser jeg at det har vokst, sier Yasmin.

Zeynep mener hun får god trening i gruppearbeid og at hun lærer en del av å samarbeide med andre.

– Jobben krever at man har tålmodighet med andre, sier hun.

Hun er også blitt mer oppmerksom på hva som er rundt henne og sier hun legger merke til ting i naturen.

Plommetreet fikk stå

Jørve sier de har vært spente på om det de planter får stå i fred.

– Bydelen opplever dessverre hærverk fra tid til annen og vi har vært nervøse for trærne. Heldigvis har vi opplevd lite skade. Muligens er det blitt kjent i nabolaget at det er ungdom som planter dem, sier hun.

Anne Myklebust Odland

Hun forteller om plommetreet de plantet for et par år siden. En dag oppdaget en kvinne at noen ungdommer sparket på treet. Da gikk hun bort til dem og fortalte at datteren hadde vært med å plante treet.

– Siden har treet fått stå. Det kan bety at hele nabolaget passer på det vi planter ut, mener Jørve.

De har dessverre opplevd at avlinger av gulrøtter og poteter er blitt stjålet fra grønnsakskassene utenfor klubbhuset.

– Vel, da har jeg tenkt at de som tok det sannsynligvis trengte maten, sier hun.

Ungdommene i reportasjen omtales ved fornavn etter eget ønske.