Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik.ostlie@lomedia.no

I en gammel tyskerbrakke på Jessheim jobbes det etter en helt spesiell suksessoppskrift:

Her får ungdommer som har falt ut av skolen en ny sjanse til å fullføre fagopplæring.

– Det er helt åpenbart at det ikke er alle som passer inn i et vanlig opplegg på skolen. Tall fra hele Norge viser at det er en altfor stor del som faller fra. Det er et samfunnsproblem, og det er et problem for dem det gjelder, sier Asle Hermansen.

Han er leder for prosjektet «Skole på byggeplass», og har tatt plass på en stol inne på brakka. Det lukter pulverkaffe, sagmugg og arbeidsfolk, og med utvanna nordlandsdialekt forteller han varmt om prosjektet han har vært en del av de siste 26 årene.

Som på gamlemåten

Hermansen er 68 år. Han har tidligere jobbet som anleggsarbeider, har svennebrev som tømrer, og er utdannet faglærer. Egentlig kunne han ha gått av med pensjon, men prosjektet og jobben med ungdommene gir så mye tilbake.

– Det vi gjør, minner mer om den gamle måten å lære på. Utdanningen er mest lik et arbeid. Vi tar elevene bort fra de store skolene som har distrahert dem. Nå er de i et miljø som ikke minner om det de ikke mestret tidligere, sier han.

«Skole på byggeplass» har høstet frukter i form av både tømrere og betongarbeidere: Mellom 2012 og 2022 har 132 ungdommer deltatt i prosjektet.

Etter ti år viser tallene at 88 er fagarbeidere eller lærlinger, 30 er i annen jobb, sju er under Nav, og sju er det ikke oversikt over.

Tallene har fått byrådet i Oslo til å sende lange blikk mot Jessheim. I revidert budsjett er det satt av hele 16 millioner kroner til et tilsvarende prosjekt i hovedstaden.

– Jeg har selv besøkt prosjektet i Viken og de har besøkt oss. Vi er veldig motivert for å starte noe tilsvarende i Oslo. Og det er også de store entreprenørene – de vil mangle flere tusen fagarbeidere de neste årene, sa byrådsleder Raymond Johansen til Utdanningsnytt i mai.

– En av grunnene til at vi lykkes er at vi er så nært knyttet til læreplassen, sier leder for «Skole på byggeplass», Asle Hermansen.

Jan-Erik Østlie

1,6 år på et skoleår

Den malingslitte brakka er innredet som et klasserom, med hvit tavle omkranset av pulter og tilhørende stoler. Mot en vegg innerst i rommet, er det slengt verktøy på en hylle.

Her har elevene fellesundervisning i samfunnsfag, engelsk og norsk hver mandag. Resten av uka tilbakelegges i friluft, på byggeplassen rett utenfor. Bortsett fra tre måneder der de har praksis ute i bedrift, er det her de tilbringer dagene det første året.

Kravet fra fylkeskommunen er at man skal ha prøvd vanlig videregående opplæring før man kan søke seg til «Skole på byggeplass». Det første året må man fullføre de teoretiske fagene som tilsvarer andre året på yrkesfag, altså Vg2.

Noen av elevene har heller ikke fullført Vg1, og må da ta disse fagene som privatist. I snitt gjennomfører elevene 1,6 skoleår på ett år.

Om de er heldige å få lærlingplass, er de sikret to år med lønn. Etter tre år er de ferdig utdanna betongarbeider eller tømrer – med en årsinntekt på rundt 600.000 kroner.

Stort sprik

Asle Hermansen forteller at det hver høst kommer entreprenører fra de store firmaer som Veidekke, Skanska og NCC. Bedriftene forteller hva slags folk de har bruk for, og elevene får dermed et tydelig signal om hvor lista ligger.

– En av grunnene til at vi lykkes er at vi er så nært knyttet til læreplassen – den er så nær, det er opp til elevene selv. Da er utfordringene at man skal være stabil, møte opp, og ikke ha for stort fravær, sier Hermansen.

Han forteller at han mang en gang har reist hjem til elever og banket på døra dersom de ikke har møtt til avtalt tid, og at de hver høst bruker mange krefter på å rykke elevene ut av dårlige vaner.

Noen har prøvd seg på videregående flere ganger uten å lykkes, noen kommer også uten karakterer fra ungdomsskolen, og så er det dem som har begynt på studiespesialisering, men ombestemt seg.

Spriket er stort, men Hermansen tror det er mulig for de aller fleste å gjennomføre løpet. Det å ikke lykkes på skolen, betyr ikke nødvendigvis at det er noe feil. Kanskje er det bare en dårlig match mellom skole og elev.

– Det er vel ingen skoleklasse i Norge som er så proppfullt av forskjellige diagnoser og bokstavkombinasjoner som her. Vi tror på at det ikke bør stoppe noen fra å kunne lykkes, sier han, og forteller videre om elever som har «rota seg bort» med stoff og kriminalitet.

– Vi har rett som det er elever som kommer fra soning. Og vi har elever som venter på soning. Vi har hatt elever som har blitt låst ut om morgenen og inn igjen om kvelden, men først og fremst er det vanlige ungdommer som ikke har fått det til i vanlig skole, sier han.

 – Det finnes muligheter for alle

Inne på brakka sitter 19 år gamle Dennis Elliot Normand. På hodet hans hviler en hvit hjelm med hørselvern. Om bare noen dager starter han læretiden som betongarbeider i Skanska.

– Jeg har prøvd videregående tre ganger tidligere, og har ikke klart å gå vanlig skole. Det å sitte i et klasserom med mange elever funket ikke helt for meg, forteller han.

Det nikkes enig fra medeleven Odd Jørgen Nyhus Lauritsen. Han har tidligere gått på restaurant- og matfag, men etter en stund fant han ut at det ikke fungerte helt.

– Da kom jeg inn i Nav-systemet, og så hjalp de meg inn i dette prosjektet, sier 21-åringen, som nå ha sikret seg lærlingplass i Veidekke fra høsten av.

Begge roser de opplegget, det at de får bruke både kroppen og hodet når de er ute og jobber. Tanken om hvor de hadde vært uten «Skole på byggeplass» er vanskelig å tenke for de to, men svaret er det samme: «På sosialen».

Odd Jørgen Nyhus Lauritsen og Dennis Elliot Normand er i full sving med forberedelsene til neste ukes eksamen. De skal bli betongarbeidere og har fått lærlingplass hos Veidekke og Skanska.

Jan-Erik Østlie

 – Jeg var avhengig av å få denne plassen, siden jeg akkurat har fått barn. Jeg hadde ikke villet gått vanlig skole, sier Dennis, før Odd Jørgen griper ordet:

 – Jeg er veldig for at alle skal inkluderes. Jeg har en diagnose som heter Tourettes-syndrom, og for meg er det viktig å få fram at det finnes muligheter selv om du har fått tildelt noen bokstaver. Det finnes muligheter for alle, sier han.

– Dere har berga livet mitt

Det var i 1997 at Veidekke startet «Skole på byggeplass» i samarbeid med Aetat. Siden 2012 har det vært et samarbeidsprosjekt mellom Veidekke og Akershus fylkeskommune, som nå har gått over til Viken.

Elevene er – med noen få unntak – mellom 18 og 25 år gamle, og de fleste kommer fra nærområdet, og områdene mellom Lillestrøm og Eidsvoll.

På Jessheim er Dennis og Odd Jørgen i full sving med forberedelsene til neste ukes eksamen. Det skal lages vegg, og ute på byggeplassen er det høylytt banking av spiker i planke som møter oss.

Asle Hermansen nikker mot gutta.

 – Målet er så nært. Det er bare ti måneder. Har du lykkes i løpet av disse ti, så har du læreplass. Alle som vil, klarer det. Det gir oss frihet også, til å være røffe. Vi kaller det for røff omsorg.

Han forteller om det å dra hverandre i riktig retning, på et sted der alle elevene har en bakgrunn der noe har skjært seg.

En gang var det en elev som kom inn etter fire år i soning. Vedkommende ga klar beskjed til en annen medelev som var havnet litt utpå at «det der, det gjør du bare ikke. Jeg vet hvilke konsekvenser det kan bli av det».

– Det har en effekt når folk med den ballasten er med på å pushe i riktig retning. Nesten hvert år får vi høre at noen sier «dere har berga livet mitt». Det er godt å ha med seg. Det er derfor jeg fortsatt er her, sier Hermansen.

Nå skal han være med på oppstarten av prosjektet i Oslo, og han er klar på hva han tror hovedstads-politikerne har blitt inspirert av:

– Jeg tror de skjønner at den modellen som vi har her i dag, den gir resultater, sier han.

På Jessheim holder Odd Jørgen og Dennis på å bygge en vegg som skal brukes i forbindelse med eksamen.

Jan-Erik Østlie

Hvilke bedrifter Oslo kommune skal samarbeide med, er ikke avgjort, men ifølge byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), skal oppdraget lyses ut så fort som mulig etter at revidert budsjett er behandlet.

Hvem som blir tildelt oppdraget, blir klart i løpet av 2023. Kandidater til skoleplassene skal kommunen finne i samarbeid med skolene, Nav og oppfølgingstjenesten.

Les også: Har jeg krav på betalt pause? Dette bør du vite om spisepausen